Skal bygge nytt solteleskop på Kanariøyene

Et nytt spesialteleskop som skal studere sola, European Solar Telescope, skal bygges i Roque de los Muchachos på den vesle kanariøya La Palma.

Det kunngjorde den internasjonale forskningskommiteen for kanariske observatorier denne lørdagen.

Prosjektet, som er en del av Europas største infrastruktur for studier av sola, har allerede fått grønt lys.

Mange solteleskoper på Kanariøyene

Fra før har Kanariøyene den høyeste tettheten av solteleskoper på jorda, ifølge det astrofysiske instituttet på Kanariøyene.

Valget av sted i fjellene Roque de los Muchachos ble tatt fordi teleskopene er avhengige av lite lysforurensning for å fungere. At de ligger i fjellene er også en stor fordel fordi lyset som observeres ikke hindres av like mye atmosfære.

Konstruksjonen av teleskopet begynner i 2023-2024 og er ventet å stå ferdig i 2028 eller 2029.

4,2 meter stort

Hovedteleskopet skal bli 4,2 meter stort og får avanserte optiske systemer for å observere solen uten forstyrrelser fra jordens atmosfære.

– Derfor blir teleskopet i stand til å skille strukturer på soloverflaten helt ned til 30 kilometer. Takket være det store speilet og det spesielle optiske designet vil teleskopet også kunne utføre meget nøyaktige målinger av magnetfelter, langt bedre enn noe eksisterende teleskop kan i dag, skriver det astrofysiske instituttet på Kanariøyene i sin pressemelding.

Skal forske på solstormer

Målet med forskningen på sola er å få en bedre forståelse av vår stjernes magnetiske aktivitet, struktur og dynamikk i den nedre solatmosfæren – kromosfæren.

Det vil gi forskerne nytt innblikk i hvordan solstormer og solflekker fungerer. Dette er viktig fordi solens aktivitet påvirker jorden, og da spesielt elektronisk utstyr slik som satelitter.

Ved store solutbrudd kan massive mengder ladede partikler sendes mot jorden.

Når disse partiklene treffer jordens magnetfelt blir resultatet ofte vakkert på himmelen i form av nord- og sørlys ved polene, men den strålingen og spenningen kan også ødelegge satelitter eller slå ut elektriske nettverk.

I en artikkel om solstormer i magasinet Illustrert Vitenskap står det om hvordan kanadiere fikk hele strømforsyningen i Québec slått ut på grunn av et solutbrudd i 1989. Det rammet seks millioner mennnesker, men var et relativt lite utbrudd sammenlignet med den verste solstormen i manns minne.

Den kom i 1859, da en voldsom solstorm førte til nord- og sørlys over hele jorden.

Den kraftige geomagnetiske stormen sendte gnister ut av telegrafene og ga operatørene elektrisk sjokk. Ifølge Norsk Romsenter var elektrisiteten så sterk at operatørene kunne koble ut batteriene og fortsatt bruke telegrafene, skriver ABC Nyheter.

Skulle noe lignende skje i dag ville det blitt en global katastrofe av dimensjoner, ettersom verden er stadig mer avhengig av teknologi. GPS, strømnettet, internett, datamaskiner og annen teknologi kan bli slått ut av slike solstormer.