Slår klimaalarm på Kanariøyene: – Det mest sårbare området i Europa
Øygruppen vil rammes hardt, slår ny klimarapport fast. Den får støtte fra kanariske forskere.
En ny rapport fra Det europeiske miljøbyrået (EEA) advarer om at Kanariøyene og resten av Macaronesia - Azorene, Kapp Verde, Madeira og Selvagensøyene - er mest utsatt for ekstremvær som tropiske sykloner, hetebølger og skogbranner.
– Selv i optimistiske scenarioer for global oppvarming, vil disse endringene påvirke levekårene, heter det i rapporten.
Mer intense calimaepisoder
Aridane González, forsker ved Universitetet i Las Palmas og leder for øyregjeringens klimavitenskapelige komité, understreker alvoret:
– Rapporten bekrefter det vi har sett på Kanariøyene lenge. Dette har vi klare og solide data på. Macaronesia er det mest sårbare området i Europa, ikke bare på grunn av økende lufttemperaturer, tropikalisering og havforsuring, men også på grunn av påvirkningene på økosystemet, i dynamikkene med tropiske sykloner, økende grad av calima siden 2020 på grunn av forskyvning av Azor-høytrykket østover, og tettere calima med høyere partikkeltetthet, sier klimaforskeren.
På lengre sikt kan oppvarmingen av havet føre til at de stabile passatvindene mister sin innflytelse på Kanariøyenes milde temperaturer.
Dette vil favorisere høytrykk over Nord-Afrika og flere tilfeller av calima, som fører til helseplager for mange med luftveissykdommer.
– Oppvarmingen av havet, spesielt i Atlanteren, hemmer de vanlige passatvindene og deres innflytelse på øyene. I fjor sommer opplevde vi hyppigere calima enn tidligere, sier Francisco Martín León fra det statlige meteorologiske instituttet Aemet.
At havet har blitt surere og varmere på Kanariøyene, har forskerne allerede sett målbare tall på.
Hetebølger truer artsmangfoldet
Ifølge rapporten fra EEA vil hetebølgene på Kanariøyene bli moderate til ekstreme i fremtiden.
Disse hetebølgene medfører tropikalisering med innføring av alger, fisk og krabber som normalt lever i varmere farvann.
Dette kan true det lokale dyrelivet og artsmangfoldet på Kanariøyene.
Flere skogbranner
Men det er ikke bare i havet konsekvensene vil bli mer synlige, tror EEA.
Allerede i januar i år innførte øyregjeringen varsel om økt skogbrannfare på hele øygruppen, bortsett fra på Lanzarote og Fuerteventura.
Det er første gang det har vært behov for økt beredskap for skogbrann midtvinters, og disse situasjonene vil bli mer vanlige i fremtiden.
Mer uvær
Øygruppen vil også oppleve flere sykloner og tropiske stormer, som Hermine i 2022 som forårsaket flom, stengte veier, jordskred og kanselleringer av flyvninger.
– Rapporten understreker viktigheten av å handle umiddelbart. Klimaendringene påvirker ikke bare klimaet, men også økonomi, landbruk, fiskeri og turisme, sier González.
– Regionen kan miste sin attraktivitet for turister dersom artsmangfoldet reduseres eller strender forsvinner, advarer rapporten.
Strender kan forsvinne
Marine hetebølger vil også redusere produktiviteten til havplanter, mens stigende havnivåer vil påvirke infrastruktur og transport, slår rapporten fast.
At mange av Kanariøyenes strender vil forsvinne på middels til lang sikt, er noe Canariavisen har omtalt tidligere.
Langvarig tørke
Også lengre tørkeperioder med lite nedbør vil påvirke Kanariøyene. Det har allerede skjedd, og på Tenerife har øyrådet erklært vannkrise. Det har ført til konkrete forbud som går ut over turismen, slik som fylling av svømmebasseng og bruk av dusjer på strendene i enkelte kommuner.
– Kanariøyene sliter allerede med langvarige tørkeperioder og unormalt høye vintertemperaturer. Havet spiller en avgjørende rolle for å regulere temperaturen på øyene, men i fjor nådde havtemperaturen 26 grader. Trenden er stigende temperaturer, mindre nedbør, men mer intense regnskyll, avslutter han.