Slik blir den nye ferieboligloven på Kanariøyene
Nå er lovteksten ferdig. Dette vet vi.
Annonse
Den nye ferieboligloven som nylig ble vedtatt på Kanariøyene, har skapt stor debatt blant både utleiere, jurister og kommuner.
Loven skal regulere utleie av ferieboliger på en mer bærekraftig måte, men møter sterk kritikk for å være både for streng for lite streng.
Mens ferieboligforeningen Ascav mener den er for streng, mener kommunene at den ikke tar hensyn til lokale forhold.
Samtidig mener aktivistgrupper som Ben Magec at enhver lov som ikke nærmest totalforbyr ferieutleie, ikke er god nok.
Annonse
Den nye loven, formelt kalt Ley de Ordenación Sostenible de Uso Turístico de Viviendas, har som mål å dempe veksten i korttidsutleie, frigjøre flere boliger til fastboende og skape et mer bærekraftig boligmarked, ifølge øyregjeringen.
Skeptiske turistkommuner
Kommuner som Mogán og San Bartolomé de Tirajana, to av de største turistkommunene på Gran Canaria, har også vært kritiske.
De mener loven ikke tar hensyn til lokale behov og griper inn i deres rett til å styre byutviklingen.
Annonse
Et spesielt kontroversielt punkt er kravet om at 90 % av nye boligområder skal forbeholdes fastboende. Kommunene mener dette ikke er realistisk for turistområder som allerede er sterkt preget av korttidsutleie.
Det hevder øyregjeringen at de har tatt hensyn til i det siste og avgjørende utkastet til loven, som skal gi kommunene mer fleksibilitet til å styre dette selv.
Det har imidlertid ikke fått hverken kommunene eller ferieboligforeningen Ascav beroliget. Både kommuneforeningen Fecam og Ascav har varslet at de vil føre saken for EU-kommisjonen.
Svarer på spørsmål
Annonse
På en egen nettside forsøker øyregjeringen nå å svare på flere spørsmål om ferieboligloven.
Vi har oversatt disse svarene, og samtidig forenklet de noe. Spansk byråkrati er nemlig velkjent for sine tunge formuleringer.
1. Hva endrer lovutkastet sammenlignet med dagens regulering av ferieboliger?
Den nye loven skiller seg fra dagens regler ved å kreve at kommunene planlegger bruken av ferieboliger på forhånd. Målet er å sikre at de passer inn i lokalmiljøet, holder god kvalitet og ikke presser boligprisene opp, slik at folk fortsatt har råd til et sted å bo.
Annonse
2. Hvilke krav må ferieboliger oppfylle under den nye loven?
Nye ferieboliger må godkjennes av kommunen og oppfylle krav til kvalitet, tilgjengelighet og en god balanse mellom turisme og vanlige boliger.
3. Hvordan påvirker loven eksisterende ferieboliger?
Loven skiller mellom eiere som leier ut sine egne ferieboliger og de som leier ut boliger de ikke eier.
Eiere kan fortsette driften så lenge de følger reglene i dekret 113/2015, men lisensen kan ikke overføres ved salg eller arv.
De som ikke eier boligene de leier ut, kan fortsette i opptil 5 år, med mulighet for forlengelse opptil 20 år, avhengig av situasjonen.
4. Hvor stor andel av boligområder kan brukes til turisme ifølge den nye loven?
Loven sier at inntil 10 % av boligområdene (20 % på de «grønne øyene») kan brukes til ferieboliger. Kommunene bestemmer den nøyaktige andelen for hvert område basert på bærekraftige vurderinger, og i noen tilfeller kan denne grensen bli høyere.
5. Hva betyr loven for sameier og borettslag?
Loven endrer ikke de eksisterende bestemmelsene i sameieloven.
6. Hvilke kriterier må oppfylles for å få en ansvarserklæring for å starte turistutleie?
Eiere må sende inn en ansvarserklæring med en teknisk rapport og et bygningssertifikat, som bekrefter at de oppfyller kravene i den nye loven.
7. Hvilken rolle spiller kommunene i gjennomføringen av loven?
Det er kommunene som har ansvaret for å planlegge hvordan ferieboliger skal brukes. De bestemmer hvor mange det kan være, hvor de kan ligge, og hva slags boliger som kan brukes. I tillegg passer de på at reglene blir fulgt.
8. Hvilke boliger er ekskludert fra bruk som ferieboliger?
Boliger som er vernet, ikke følger reguleringsplanen, eller ligger i områder med høy miljøverdi, kan ikke brukes som ferieboliger.
Statlig ferieboliglov på trappene
Som om ikke konfliktnivået rundt den regionale ferieboligloven på Kanariøyene var nok, har også staten lagt en egen ferieboliglov på bordet. Den krever at alle ferieboliger må registreres i et statlig, felles register.
Mens forslaget til en kanarisk ferieboliglov har skapt stor splid mellom foreningen for ferieboligeiere og øyregjeringen, er begge parter enige om at en statlig regulering er uønsket.
De mener at den statlige loven bryter med EU-regler og skaper unødvendig byråkrati.
Til tross for kritikken har staten satt fristen for innføring av loven til 2. januar 2025.
