Slik feirer de jul på Kanariøyene
De har alle én ting til felles: jula skal feires på Kanariøyene, 4100 kilometer hjemmefra.
Hvert år tar mange nordmenn turen til Kanariøyene for å feire jul. Noen tar med seg de norske tradisjonene til øyene, for andre blir alt tatt på sparket.
Vi har snakket med fem nordmenn som skal feire jul på Kanariøyene, om tradisjoner, ensomhet, familie og hvordan det er å feire en annerledes-jul på øygruppen utenfor Afrikas kyst.
Jul på sparket
Kari Elisabeth Einang har tenkt seg til Gran Canaria i vinter. Der skal hun være i åtte uker, men noen familie tar hun ikke med seg på reisen.
– Det er jul på Gran Canaria for første gang, og helt aleine. Det har vært et litt heftig år, etter at jeg mistet svogeren min i fjor. Så nå som søsteren min har begynt å komme seg igjen fant jeg ut at jeg ikke orker 15 kuldegrader, sier hun.
Einang er ikke fremmed for å ta ting på sparket. Da hun ble 60 solgte hun alt hun eide, og flyttet til Gran Canaria. Så kom pandemien.
– Da dro jeg hjem igjen. Det var litt rart. Jeg startet helt på bar bakke. Men det finnes jo bruktbutikker, så det er ikke noe problem. Jeg hadde bare bestemt meg for det, og da er det bare å gå for det. Gi meg en gitar og en bag med klær, så klarer jeg meg fint, ler hun.
På Gran Canaria skal hun leie leilighet i noen uker. Om jula blir feiret alene eller sammen med venner hun har i Mogán, vet hun ikke enda.
– Jeg vet ikke hva som skjer. Jeg vet ikke om jeg får en julegave engang. Jeg vet ingenting. Det kan være ganske spennende, det, for jeg orker ikke sitte med fullt av nordmenn. Jeg tar alt som det kommer.
Einang synes det bare blir tungt å skulle planlegge for mye.
– Da får jeg blandede følelser. Da kan jeg gråte litt og det er litt melankolsk, og det har jeg ikke lyst til, avslutter hun.
Kilovis med ribbe og metervis med pølser
For Bjørn Sande Larsen blir det jobb-jul og høy stemning.Foto: Lillebrors Grill House
Bareier, musiker og TV-kjendis, Bjørn «Lillebror» Sande Larsen, er travelt opptatt i jula. Han driver nemlig også en restaurant, vis á vis Lillebrors Party & Pianobar i Puerto Rico.
– Det kommer jo veldig mange enslige, så det er mye sjekking. Noe av det morsomste jeg vet er å se hvem som kommer alene og ikke går alene. Vi kosær vårs i syden og det er jo hyggelig å kunne bidra til, ler Larsen.
Hos Lillebrors Grill House blir de som kommer alene plassert med andre.
– Vi blir som en stor familie, og jeg spiser med gjestene på julaften og nyttårsaften. Det synes jeg er koselig, for jeg er jo også aleine.
Han synes ikke det er noe stort problem å feire jul langt unna familien. Det er han vant til, etter å ha bodd i både Oslo, Gambia, Kypros, Sverige og nå på Gran Canaria.
– Jeg har ikke så mange juletradisjoner. Enten har jeg gjort konserter eller drevet pub og pianobar. Jeg synes det er en viktig dag å holde åpent, fordi veldig mange er alene og ønsker å ha noe sosialt, forteller han.
I år får han besøk av familie i romjula, og til nyttår kommer enda flere familiemedlemmer på besøk.
–Det blir mye telefon og Facetime. Vi er veldig flinke til å holde kontakt året rundt, og de er flinke til å besøke meg når de kan. Så jeg har nesten mer kontakt med noen i familien nå enn når jeg bodde i Norge. Så det er jo stas.
– Jeg tenker ikke at nå er det jul og langt unna familien. For meg er alle dager like på mange måter, på grunn av jobb og karrieren jeg har valgt. Så er det jo selvfølgeig sånn at jeg elsker å stå bak pianoet og se at folk koser seg og synger med.
Og når Lillebror steller i stand til jul, er det ikke lite festmat som skal ut på bordene. Med to bordsettinger og rundt 160 gjester totalt, blir det mye julemat.
– Vi steker kilovis med ribbe, metervis med pølser og klasevis med medisterkaker. Det er jo helt fantastisk. Da kan du tenke deg hvor mye ribbe som går med, altså, og litt til meg da, som jeg tar med hjem. Det skal jo bli ribbejul på meg også, ler han.
Familiejul med pinnekjøtt på Lanzarote
For Ingvar Rist Bogetveit og familien blir det jul med store deler av familien på Lanzarote i år. Familien til hans kone var i sin tid de som bygde opp helsesenteret Playa Marina på øya, på slutten av 60-tallet.
Sammen med datteren Aleth (12) og sønnen Erik Boy (15) blir det pinnekjøtt og nisse til jul.
– Min kone og jeg feiret jul på Lanzarote i 2008, da sønnen vår bare var ett år gammel. Men vi har ikke feiret jul der siden. Vi har hatt vanlige juletradisjoner i Norge, men vi var der halve året i fem år, frem til pandemien startet, forteller Ingvar Rist Bogetveit.
Etter at ungene begynte å gå full tid på skole i Norge, ble savnet etter Lanzarote og vennene der stort, spesielt for Aleth.
– Ungene hadde lyst til å feire jul på Lanzarote. Hun har jo egentlig presset litt på det. Vi reiser ned med onkelen til min kone, og sønnen hans med familie og søsteren til min kone. Så vi blir samlet. Det blir en familiejul.
I Norge har familien alltid hatt tradisjon for å hugge sitt eget juletre. Slik blir det ikke i år, men 12 år gamle Aleth er fortsatt juletre-sjef:
– Hun har vært veldig opptatt av at hun skal få velge juletre. Vi er jo vant til å gå ut i skogen for å sage vårt eget tre, men det blir nok ikke sånn i år. Det må jo bli plast, ler han.
Mattradisjonene er likevel noe familien ikke vil gi slipp på. Erik Boy krever riktignok noe så spansk som serranoskinke til jul, men pinnekjøtt står øverst på menyen.
– Vi må jo ta med oss pinnekjøtt. Det er vi vant til å spise til jul. Og sønnen synes jo serrano er det beste i verden.
Nissedrakta er selvsagt også med i kofferten.
– Den har vi alltid brukt. Nisse må vi ha til jul, så den har jeg vært nødt til å ta med ned til Lanzarote, humrer familiefaren.
For ungene blir det også muligheter til å treffe igjen venner og bekjente fra skolen de gikk på, da de bodde halve året på øya.
– De gleder seg til å treffe venner fra skolen igjen. De har jo kun vært nede på Lanzarote i påsken i år. Det ble for komplisert å reise frem og tilbake når pandemien traff.
Tatt med julesengetøy
Jeanette Bøe Myrvang og mannen skal også feire jul på Lanzarote. Dit reiste de for første gang i 1988, og siden da har de vært forelsket i solskinnsøya.
– Etter at vi gifta oss har vi alltid kommet tilbake til Lanzarote. I april kjøpte vi en leilighet der, og derfor skal vi feire jul der nå. Det tror jeg at vi kommer til å gjøre de neste årene.
For hun og mannen blir det første jul på øya, og selv om høytiden er hyggelig hjemme også, er ikke den norske tradisjonsjula det eneste alternativet.
– Jula er hyggelig når vi er hjemme, men det er ikke noe jeg trenger eller må ha. Jeg tenker at jeg kan være sammen med familien ellers i året. Den yngste datteren på 24 skal være med da, sier hun.
Selv om det blir jul på Lanzarote, vil ikke Myrvang gi slipp på alt det norske.
– Vi har tatt med oss julesengetøy og alt mulig, så det blir jo litt som hjemme. Et lite juletre i plast kommer vi også til å ha.
Hun har også pakket litt norsk julemat til frokost i kofferten, men middagen tar de ute.
– Vi skal spise på den norske restauranten Vikinghuset. Der får vi norsk julemat. Det ble liksom litt mye å lage julemat til tre. Og på dagen kunne vi tenke oss å gå en tur, så blir det vel til at vi tar en øl eller noe på formiddagen.
Øyhopper seg gjennom jula
Irene Homstøl har allerede planlagt en ganske så unik jul. Hun skal nemlig øyhoppe fra Gran Canaria til Tenerife og videre til La Gomera, før hun skal tilbake til Gran Canaria.
– Jeg har vært en del ganger på Gran Canaria tidligere, og så tenker jeg at det er en fin måte å bli kjent med de andre øyene på også. Jeg reiser alene, forteller hun.
Etter en dag på Gran Canaria går turen til Tenerife og La Gomera.
– Det er ikke mange som reiser til La Gomera, men det er visst en veldig flott øy. Så er det jo deilig å komme ned til sol og varme. Nå er det jo fire minus her, ler hun.
Når hun er ferdig med øyhoppingen bærer det tilbake til Gran Canaria. Der skal Homstøl hjelpe til med julemiddagen på Sjømannskirken.
Hun synes det går helt fint å reise bort fra julestyr og familie i Norge.
– Det gjør meg ingenting. Det er noe med det når en ikke har egne barn. Jeg har ikke det samme forholdet til jula som mine søsken, som har barn og barnebarn, forteller hun.