Slik feires julen på Kanariøyene

Her er det sjelden snøballer og varme skjerf – i stedet byr øygruppen på solfylte dager, palmetrær pyntet med lys, og tradisjoner som blander spanske skikker med lokale øykulturelle innslag.

En annerledes julepynt

Glem grønne grantrær som drysser barnåler over stuegulvet. På Kanariøyene er det vanlig å pynte med kunstige trær, ofte dekorert med fargerike lys og glitter som matcher det solrike klimaet.

Palmetrær langs gater og torg blir drapert med lyslenker som glitrer mot den klare nattehimmelen. 

Belén – kunst og tradisjon

En annen spesiell tradisjon er å dekorere store torvplasser med julekrypper-scener, eller “Belén”, som er forseggjorte modeller av Jesu fødsel, komplett med huler, hyrder og dyreliv. Mangle kunstnere legger et helt år inn i disse kunstverkene.

“Belén”, som betyr Betlehem på spansk, er en av de mest elskede juletradisjonene på Kanariøyene. 

Lokalsamfunn, kirker og til og med store hoteller konkurrerer om å lage de mest imponerende julekrybbene.

Disse er ofte enorme og detaljerte, og inkluderer ikke bare figurer fra bibelhistorien, men også lokale elementer som vulkanlandskap, bananplantasjer og tradisjonelle kanariske hus.

I hovedstaden Las Palmas på Gran Canaria finner man en av de mest unike julekryppene i verden: en gigantisk sandkreasjon på Las Canteras-stranden.

Internasjonalt kjente sandskulptører inviteres hvert år for å forme bibelske scener og julemotiver i sand, og resultatet trekker tusenvis av besøkende.

Mat: Mer enn bare tapas

Julen på Kanariøyene handler også om mat, og her finner man en rik miks av spanske og lokale retter. 

For mange kanariske familier er det ikke jul uten retter som “cochinillo” (grillet pattegris) eller “cordero” (lam). 

En annen favoritt er “papas arrugadas” - eller det nordmenn flest kjenner som "kanaripoteter".

Dessertbordet er like viktig som middagen. Her er det klassiske spanske julegodter som 'turrón' (nougat) og polvorones (små smuldrekaker) som gjelder. 

På helligtrekongersdag serveres også 'Roscón de Reyes', en kake med en skjult gave inni, som symboliserer Jesusbarnets skjulested fra Herodes. 

Men på Kanariøyene finner man også lokale varianter som “truchas” – små butterdeigskaker fylt med søtpotet eller mandelmasse. 

Mange familier lager disse selv, og oppskriftene går ofte i arv gjennom generasjoner.

Tradisjonelle julefeiringer

Julen på Kanariøyene begynner den 22. desember med 'El Día de la Lotería', dagen for det store julelotteriet. Dette er en dag fylt med forventninger, og mange håper på å starte julen med en gevinst. 

Den viktigste dagen i julen er ikke nødvendigvis julaften (Nochebuena) alene, men også de påfølgende dagene, som inkluderer 1. juledag og helligtrekongersdag (6. januar.

På Nochebuena samles familiene til en stor middag, ofte etterfulgt av midnattsmesse i kirken. 

Denne messen kalles 'La Misa del Gallo', eller hanegalsmessen, og markerer et sentralt øyeblikk for mange katolske familier. 

Her samles man for å minnes Jesu fødsel, ofte med tradisjonelle sanger og bønn.

Mens julegaver ofte gis 24. desember i Norge, må kanariske barn vente helt til 6. januar for den store gavedagen. Likevel har også den amerikanske julenissen sneket seg inn i spansk kultur i moderne tid, og mange får også gaver på julaften eller 1. juledag. 

Forberedelsene til 6. januar er like viktige som selve feiringen, og barna skriver brev til de tre vise menn om hva de ønsker seg. 

Dette gir en egen spenning som bygger seg opp mot 'Los Reyes Magos'. Denne dagen feires “Los Reyes Magos” (De hellige tre konger), som ifølge tradisjonen kom med gaver til Jesusbarnet. 

Natten før, den 5. januar, arrangeres store opptog i byene hvor de tre kongene ankommer, ofte til hest, kamel eller båt, og kaster godteri til barna som ser på.

28. desember – Los Santos Inocentes

En dag som kanskje overrasker mange nordmenn, er 28. desember, kjent som Los Santos Inocentes. Dagen minner om de uskyldige barna som ble drept av Herodes ifølge bibelen, men den har fått en humoristisk vri. 

Denne dagen fungerer som en slags spansk 1. april, hvor folk narrer hverandre, og medier kan publisere falske nyheter. Å være på vakt for spøkefulle påfunn er en del av moroa.

Nyttårsaften – rødt undertøy og druer

På nyttårsaften, kjent som 'Nochevieja', samles folk for en stor middag før klokkene slår tolv. 

En morsom og spesiell tradisjon er å bruke rødt undertøy, som sies å bringe lykke og fremgang i det nye året. 

Når klokken nærmer seg midnatt, gjør man seg klar med tolv druer – én for hvert klokkeslag. 

Klarer du å spise alle druene i takt med klokkene, skal det bringe hell og lykke for det kommende året. 

Denne tradisjonen har sin opprinnelse fra 1882, da den startet på Puerta del Sol i Madrid, og den kom til Kanariøyene rundt 1903.

Churros med sjokolade

Etter nyttårsfesten, som ofte varer til langt utpå morgenen, er det en tradisjon å nyte churros med sjokolade. 

De sprø frityrstekte kakene dyppes i varm sjokolade, noe som er den perfekte avslutningen på en lang natt med feiring. 

Mange lokale spisesteder, kjent som churrerías, serverer denne godsaken tidlig om morgenen.

Et sosialt fellesskap

Julen på Kanariøyene handler i stor grad om å være sammen. Byene fylles med julemarkeder hvor man kan kjøpe håndverk, lokalt produserte varer og julepynt. 

En annen sosial tradisjon er de mange utendørskonsertene, som ofte holdes i de varme desemberkveldene. 

En av de mest kjente er julekonserten i Santa Cruz de Tenerife, som tiltrekker seg tusenvis av tilskuere hvert år.

Moderne innslag og internasjonale impulser

Selv om de tradisjonelle elementene står sterkt, har den moderne julefeiringen på Kanariøyene også tatt inn impulser fra utlandet. 

Amerikansk julepynt og musikk finner veien til kjøpesentre og butikker, og mange familier har adoptert tradisjonen med å sette opp juletre og pynte huset, noe som tidligere ikke var like utbredt.

Dermed blir spansk og kanarisk jul en smeltedigel av tradisjoner fra USA, Spania og Kanariøyene, med en god dose katolisisme, humor og sosialt samvær.