Turister er villige til å betale mer for miljøvennlige hoteller
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Ifølge en ny spørreundersøkelse er opptil 60,9% av turister villige til å betale mer for å bo på et bærekraftig hotell.
I studien ser forskerne på mulighetene for sirkulær økonomi innen turismesektoren.
Sirkulær økonomi er et begrep som er i slaget for tiden, og handler om at man resirkulerer og gjenbruker mest mulig av ressursene for å være mer miljøvennlig.
Studien er en del av et større prosjekt som heter Islandap Advanced, der man først ser på hvordan turister oppfører seg før man går videre til hvordan hotellene utfører sin praksis.
Annonse
Målet er å finne praktiske og konkrete løsninger for økt bærekraft innen turistsektoren.
Den siste delen av studien er foreløpig ikke ferdig, men foreløpige resultater viser at sektoren har blitt mer bærekraftig de siste årene.
Saken fortsetter under annonsen.var uri = 'https://impfr.tradedoubler.com/imp?type(img)g(24842164)a(3142311)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);document.write('');
Turister er villige til å betale mer
På sin side ber hotellene om mer subsidier og hjelp for å ta i bruk mer miljøvennlige og bærekraftige metoder, ettersom disse ofte kommer med en ganske heftig prislapp.
Dette er igjen en kostnad som kan bli overført på turistene, og det er derfor interessant å se at over 60% av turister sier de er villige til å bla opp mer for opphold på bærekraftige hoteller.
Forskerne tror nettopp miljøvennlighet blir et viktig nøkkelord for turister i fremtiden.
Mer bærekraft i turismesektoren
Turistmyndighetene på Kanariøyene jobber aktivt for å nå målet om en mer bærekraftig turisme i sin agenda frem mot 2030.
Doktorkradstudent innen turisme, økonomi og ledelse ved ULPGC, Carlos Rodríguez forklarer at turistsektoren må tenke nytt for å øke konkurransedyktigheten for Kanariøyene som destinasjon.
Rodríguez mener sirkulær turisme er et «grunnleggende behov».
– For hoteller kan dette bety vannbesparende tiltak, miljøvennlig energi, resirkulering av avfall og opplæring og informasjon til ansatte, forklarer Rodríguez.
Eldre og kvinner er best på sirkulære tiltak
Den nye studien viser at det er de eldste turistene – og spesielt kvinnene – som har de mest miljøbevisste holdningene blant turister på Kanariøyene og Balearene.
Tyskere og svensker og personer med høyere utdanning er også blant de beste.
Dette er gjerne personer som inkluderer grad av miljøvennlighet som et av sine kriterier og som er villig til å betale mer for opphold på et «grønt hotell».
Yngre turister tar derimot ikke like mye hensyn til slike tiltak når de er på ferie, viser undersøkelsen.
86,5% av turistene tar med seg de gode vanene sine på ferie til øygruppene – men i størst grad gjelder dette de over 55 år.
Denne kunnskapen gjør at sektoren også blir i bedre stand til å drive målrettet markedsføring mot miljøbevisste grupper.
Saken fortsetter under annonsen.var uri = 'https://impfr.tradedoubler.com/imp?type(img)g(24797436)a(3142311)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);document.write('');
Dette er turister best på
Konkrete eksempler på tiltak turister gjerne gjør for å spare miljøet og klimaet er gjenbruk av håndklær og resirkulering av avfall.
Det minst populære tiltaket innebærer ikke overraskende at man holder termostaten på over 22 grader på varme dager.
En studie utført av EAE Business School viser at Kanariøyene og Balearene er blant de regionene med mest avfall per innbygger, med et gjennomsnitt på henholdsvis 800 og 594 kilo per innbygger.
Dobbelt så mye avfall
Ifølge Rodríguez er det også bevist at en turist genererer dobbelt så mye avfall som en vanlig innbygger, og at det derfor er spesielt viktig å fokusere på mer sirkulær økonomi innen denne sektoren.
For at tiltak slik som resirkulering av avfall og vannsparing skal være mulig må hotellene legge til rette for dette.
– Det er viktig for hotell å tilby informasjon og gjøre kundene oppmerksomme på å utføre sirkulær praksis fordi dette øker denne praksisen hos kundene, ifølge Rodríguez.
Undersøkelsen er utført av Carlos Rodríguez og Carmen Florido fra Universitetet i Las Palmas, ULPGC, og forsker Marta Jacob fra Universitetet på Balearene, UIB.
