Vil redde Gran Canarias kjempeøgle

Øyrådet på Gran Canaria skal iverksette en plan for å redde den unike øglearten Gallotia stehlini fra utryddelse. Øglene som kun eksisterer i naturen på Kanariøyene er i stor fare på grunn av den økte slangebestanden på øya.

Den invaderende Californiske kongesnoken kommer opprinnelig fra vestkysten i USA, men har siden 1998 reprodusert seg i store antall på øya. Trolig kom disse slangene til øya som kjæledyr, men stortrives nå i det fri på Gran Canaria.

For Gallotia stehlini er disse slangene en stor trussel. Slangene jakter på øglene, og bare i 2020 ble det fanget nesten 2000 slike slanger i et forsøk på å fjerne de fra det naturlige habitatet til øglene.

Annonse:var uri = 'https://impfr.tradedoubler.com/imp?type(img)g(24841088)a(3142311)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('');

Oppretter reservater

Nå vil øyrådet iverksette en strategisk plan for å gjøre levekårene bedre for øglene, gjennom å opprette egne reservater som er spesielt egnet for den unike dyrearten.

Lederen for miljøverndepartementet i øyrådet på Gran Canaria er bekymret for øglene.

– De er ikke utrydningstruet, men nedgangen i bestanden er markant, forklarer Manuel Amador til avisen La Provincia.

Les også:

Fanget rekordmange slanger i år

Spiser opp øglene

Flere steder på øya har øglene allerede blitt helt borte på grunn av slangenes apetitt.

I Valsequillo, hvor slangene først ble oppdaget i 1998 har de tatt knekken på øglebestanden. Det samme har skjedd i La Solana, Montaña La Data, San Bartolomé de Tirajana og i Montaña Amagro de Gáldar. I andre områder, slik som Guiniguada-ravinen i Las Palmas har bestanden også nesten forsvunnet.

Annonse:var uri = 'https://impfr.tradedoubler.com/imp?type(img)g(24764606)a(3142311)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('');

Fire reservater

Nå ønsker derfor øyrådet å utvikle fire reservater for øglene, med til sammen 15 000 kvadratmeter område. Et område er planlagt i byparken i La Ballena, og reservater skal også settes opp i Sima de Jinámar og Villa de Agüimes. Et sted for det fjerde reservatet er fremdeles under vurdering.
I disse naturreservatene vil miljøverndepartementet i øyrådet gjenskape det naturlige habitatet til øglene, med gjemmeplasser blant steiner og planter som dyrene kan spise.

De fleste plantene skal være arter som allerede tilhører floraen på øya, for selv om øglene spiser det meste – inkludert kjøtt – foretrekker de planter. Feller skal settes ut for å ta eventuelle slanger som forsøker å gjøre øglene til sitt neste måltid.

Annonse:var uri = 'https://impfr.tradedoubler.com/imp?type(js)g(23857184)a(3142311)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('');

Tilgang for publikum

I tillegg til å sikre at de endemiske øglene får leve i fred skal områdene også få informasjonsplakater og muligheter for at publikum kan komme for å se på dyrene.

Til tross for den årelange innsatsen for å fange slanger på øya har antallet fortsatt å øke. I 2019 ble 1990 slanger fanget inn. Siden 2008 har myndighetene jobbet iherdig for å stoppe slangene, som har resultert i at nesten 10 000 slanger har blitt tatt ut av naturen.

De første reservatene for den kanariske øglen skal stå klare i slutten av 2021. Prosjektet er foreløpig ute på anbud.

Ifølge Grancanaria2000.com forekom øglene opprinnelig bare på Gran Canaria, men har i senere tid blitt satt ut på flere av de andre øyene. Øglene kan bli rundt 11 år gamle og opptil 80 cm lange.