Siste
Illustrasjon: Envato Elements

Økonomien synker som et blylodd på Kanariøyene


Det er åpenbart at Kanariøyene er en av de hardest rammede regionene i Spanias pågående økonomiske krise. Selv om øygruppen hele tiden har hatt et lavt smittetrykk har selve motoren i Kanariøyenes økonomi stoppet helt opp.

Øyregjeringen til Ángel Víctor Torres står overfor måneder – muligens år – med vanskelige beslutninger og harde tak for å gjenopprette turismen og arbeidsplassene som har gått tapt i pandemien.

– Den økonomiske og sosiale krisen vil bli vanskeligere på øyene, advarte presidenten om i mai.

Kan ta mange år

Økonomiprofessor José Luis Rivero tror heller ikke på noen snarlig løsning for Kanariøyene, og tror først at økonomien er på beina igjen om 4-5 år.

Ekspertene er enige om at en vaksine aldeles ikke vil løse problemene på kort sikt, fordi konsekvensene av harde tiltak og sviktende turisme har satt permanente spor i økonomien.

Spådommer

Til syvende og sist er det spådommer, og ingen kan si med sikkerhet når økonomien og arbeidsmarkedet på Kanariøyene stabiliserer seg. Den europeiske sentralbanken forventer et nasjonalt fall i Spanias BNP på 12,2 prosent i år. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD spår lignende nedgang på 11,6 prosent. OECD tror ikke økonomien på landsbasis vil komme seg før i 2023.

Igjen viser det seg at Kanariøyene er en av de hardest rammede regionene. Ifølge OECD vil BNP på Kanariøyene synke med 21,6% i 2020 OG 17,3% i 2021. Det er langt større nedgang enn i resten av landet.

Planen fremover

Regjeringens plan, som Canariavisen også tidligere har omtalt, er å bruke 5740 millioner euro frem til 2023 for å gjenopprette den økonomiske aktiviteten på Kanariøyene. Det håpes også på at EU vil åpne sin lommebok for øygruppen i årene som kommer.

I øyregjeringens plan er det syv områder som skal prioriteres. Først og fremst handler det om å opprettholde offentlige tjenester, slik som helsevesen, sosialtjenester og støtte til sårbare innbyggere.

En avbyråkratisering og forenklingsplan for det offentlige og bedre koordinasjon skal bidra til økt økonomisk aktivitet.

Ikke minst vil fokuset være stort på å skape arbeidsplasser i årene som kommer, og regjeringen på øygruppen ønsker å stimulere til at flere digitale nomader og selvstendig næringsdrivende velger å bo på Kanariøyene.

For å gjenopprette de mange arbeidsplassene som har gått tapt må det også satses tungt på Kanariøyenes viktigste økonomiske sektor, nemlig turismen.

83 000 på permitteringslønn

Arbeidsledigheten har økt med 14,2 prosent sammenlignet med tredje kvartal i 2019. Det er ikke det verste tallet i Spania, og det er andre regioner slik som Balearene hvor arbeidsledigheten har steget med nesten 60 prosent i samme periode.

Men faktum er at det er ERTE-ordningen, hvor staten og øyregjeringen betaler for permitteringslønn, som har holdt disse tallene så lave på Kanariøyene.

83 000 arbeidstakere har vært eller er avhengige av ordningen. Kanariøyene er kun overgått av regioner med tre ganger så mange arbeidstakere i utgangspunktet, slik som Madrid, Catalonia og Andalusia. Dette kan ikke vare for alltid.

Oppsigelsesbølge

Den neste bølgen som treffer Kanariøyene er ikke nødvendigvis en smittebølge, men en oppsigelsesbølge.

Akilleshælen til Kanariøyene er de midlertidige kontraktene og det sesongbaserte arbeidsmarkedet. Nå som turismen i stor grad har stoppet opp er det mange som ikke lenger har en jobb å gå til denne vinteren.

Kjemper for hurtigtester

Øygruppens regjering kjemper nå hardt for at hurtigtester skal bli godkjent for innreise til Kanariøyene, etter at Spania innførte krav om negativ PCR-test fra høyrisikoområder. Torres har truet med å innføre egne dekreter som tillater hurtigtester i strid med regjeringens krav, dersom forhandlingene med Madrid ikke fører frem.

Hotellovernattinger har falt med 86,28 prosent, men turistdepartementet har forsikret om at de står klare til å gjenopprette turismen igjen.

Kravet om PCR-testing har stoppet siste rest av den lille turismen som kom til Kanariøyene på grunn av høye priser og lang ventetid på resultatene. Både offentlig og privat sektor på ber nå regjeringen om å godkjenne hurtigprøvene for å gjenopprette turismen som står for 35% av øygruppens BNP.