Den lille fiskelandsbyen Arguineguín sør på Gran Canaria er en kjent og kjær favoritt for nordmenn på Gran Canaria. Den siste tiden har det utspilt seg et mennesklig drama i byen, etter at antallet båtflyktninger som ankommer har lagt press på mottaksapparatet på Gran Canaria. Over 200 immigranter fra Afrika lever nå som sild i tønne under provisoriske telt satt opp av Røde Kors.
– Situasjonen er ikke bra
Regjeringsdelegasjonen på Gran Canaria hevder tallet er noe lavere, og at det er rundt 175 flyktninger her. Siden helgen har Røde Kors satt opp flere telt for å ta imot de mange flyktningene. Det hevdes at myndighetene jobber med å finne plass til alle, og en gruppe har allerede blitt flyttet, inkludert 12 mindreårige. – Situasjonen er ikke bra, sier lederen for immigrasjonstjenesten i det spanske Røde Kors som har oppsyn med leiren i Arguineguín, Aday González til avisen El País. – Akkurat nå sover alle på gulvet. noen har gjort det siden fredag. Selvfølgelig har de nok mat og vann, forklarer González.– Ikke humane forhold
Røde Kors har de siste ukene måttet ta over mye av ansvaret for flyktningene på grunn av alvorlige kapasitetsproblemer. Alle som ankommer i småbåter blir testet for coronaviruset, men foreløpig venter man på resultatene for de fleste.Situasjonen i den lille fiskelandsbyen sør på Gran Canaria har nå fått internasjonal oppmerksomhet i mediene.
Ved sjekkpunkter står Guardia Civil for å sikre at ingen uvedkommende kommer seg ut eller inn på området. Foto: Leo Lunde/Canariavisen
Økt kraftig
Ankomsten av småbåter med flyktninger har økt kraftig i august. Siden 25. august har rundt 260 flyktninger ankommet, og i årets første åtte måneder har 3933 båtflyktninger ankommet øygruppen. Det er syv ganger så mange som i samme periode i fjor, og en økning på 573,5 prosent ifølge Innenriksdepartementet. Totalt er det nå rundt 1400 immigranter plassert ved mottak på Gran Canaria, i tillegg til de rundt 200 som nå holder til i telt i Arguineguín og rundt 100 i Arinaga sørøst på øya.Nedgang på nasjonalt nivå
Så langt i år har antallet flyktninger til Spania totalt sunket med 27%. Det har likevel vært en kraftig økning på ruten fra Afrikas vestkyst til Kanariøyene, og tallene er på sitt høyeste de siste 12 årene. Siden portforbudet ble innført 14. mars anslås det at 95 båter med til sammen 2769 immigranter kom frem til øygruppen. Ruten fra Afrika til Kanariøyene er regnet som en av de farligste, og minst 162 mennesker har mistet livet så langt i år.Lite er gjort siden forrige flyktningkrise
Svikten i mottaksapparatet på øygruppen viser nok en gang at det er gjort lite for å bedre kapasitetsproblemene siden flyktningkrisen i 2006, da over 30 000 immigranter ankom øygruppen på et år. Det er mangel på plasser, og mange av de som allerede eksisterer opprettholder ikke god nok standard. For hver båt som ankommer må frivillige fra Røde Kors, flyktningorganisasjoner, kirker og politiet improvisere seg frem til fasiliteter for å huse flyktningene. Sportsarenaer, internater, institusjoner og til og med lagerbygninger blir tatt i bruk.Dårlig håndtering
– På den ene siden har vi en kollaps ved ankomstpunktet, fordi regjeringen i Spania ikke har klart å sette opp et mottaksnettverk i alle disse årene som kan huse de som ankommer Kanariøyene. På den andre siden forstår vi at regjeringsdelegasjonen kan være fristet til å bruke hoteller og moteller som nødmottak. Dette kan fungere i en nødsituasjon, men det kan ikke vare og det kan ikke skjule den dårlige håndteringen for å skape et verdig mottaksapparat, sier talsperson for den spanske kommisjonen for flyktninghjelp, Txema Santana til El País.Coronakrisen gjør situasjonen komplisert
Coronakrisen har i tillegg gjort det tilnærmet umulig å returnere de som ikke får innvilget opphold. Innenriksdepartementet har satt en stopper for alle overføringer til fastlandet på grunn av viruskrisen, og avreiselandene mangler kapasitet. I tillegg lar det seg ikke gjøre å flytte på disse flyktningene i særlig stor grad på grunn av smittefaren.
Myndighetene krever at alle flyktninger må gjennom en 14 dagers karantene, og at alle skal testes for Covid-19 ved ankomst. Dette blir gjort, men på grunn av økt press på helsevesenet tar denne prosessen også lenger tid enn tidligere.
