Over 500 rammet av alvorlig sykehusinfeksjon i fjor

Mer enn 500 pasienter på Kanariøyene ble i fjor rammet av alvorlige infeksjoner mens de var innlagt på sykehus.

Tilfellene oppsto ved fem sykehus på Kanariøyene.

Dette er et av de største folkehelseproblemene både nasjonalt og internasjonalt, og utgjør en betydelig risiko for pasienter som allerede er sårbare, ifølge kanariske helsemyndigheter.

Forekomsten av antibiotikaresistente bakter og smitte blant pasienter med intravenøse katetre har holdt seg på høye nivåer de siste årene, og tendensen er stigende.

I 2023 var forekomsten 1,1 %, det høyeste på ti år.

Dette betyr at for fjerde år på rad er det registrert mer enn én sak per 1

000 døgnopphold.

Likevel er situasjonen noe bedre på intensivavdelingene, hvor forekomsten er høyere, men i nedgang.

Bakteriemi, altså infeksjoner som går over i blodet, er den mest alvorlige formen for sykehusinfeksjoner, og en gruppe sykdommer som helsemyndighetene overvåker nøye.

Når infeksjoner som dette oppstår, kompliserer de behandlingen av allerede sårbare pasienter og kan føre til blodforgiftning, som kan være livstruende.

Infeksjoner forårsaket av multiresistente bakterier er også et stort problem.

Disse bakteriene har utviklet motstand mot mange typer antibiotika, noe som gjør behandling av infeksjoner vanskeligere.

I 2023 ble det på Kanariøyene registrert 5,33 tilfeller av infeksjon med karbapenemaseproduserende enterobakterier, 1,26 tilfeller av stafylokokkinfeksjoner (MRSA), og 1,04 tilfeller av pseudomonas-infeksjon per 10

000 sykehusopphold.

I tillegg viser data fra helsemyndighetene at Kanariøyene har en høyere forekomst av infeksjoner etter kirurgiske inngrep enn det europeiske gjennomsnittet.

I 2023 ble det utført 3

248 kirurgiske inngrep på øygruppen, og forekomsten av infeksjoner varierer fra 1,9 % ved kneproteser til 14,3 % ved tykktarmoperasjoner. Sistnevnte har økt spesielt mye de siste årene.

Helsemyndighetene maner nå til bedre hygiene og, ikke minst, en mer ansvarlig antibiotikabruk.