Denne saken ble opprinnelig publisert 14.11.22. Den er hentet frem igjen for nye lesere. 

På halvannet år har tre spekkhoggere mistet livet i dyreparken Loro Parque på Tenerife. Senest i september døde spekkhoggeren Kohana. Hun ble 20 år gammel. Nå raser dyrevernsorganisasjonen World Animal Protection mot turoperatøren TUI, som de mener tjener penger på dyrenes lidelse. 

Loro Parque svarer på påstandene fra dyrevernerne nederst i saken. 

På sine nettsider markedsfører TUI utflukter til parken slik: 

«...et kjempeutvalg av dyr, forskjellige show i løpet av dagen, så du er garantert en dag med moro og spenning som du aldri vil glemme» og «Loro Parque er en av de beste måtene å oppleve dyrerikets hemmeligheter på».

Flere av dyrene viser tegn på nedslitte tenner, angivelig fordi de biter i bassengkanten av frustrasjon, mener dyrevernorganisasjonen. World Animal Protection sier de har dokumentert skadene på dyrenes tenner gjennom bilder som ble tatt i parken i 2022. 

Flere studier har vist at spekkhoggere i fangenskap skader seg, blir mer syke og lider i fangenskap. 

– Likevel er parken og spekkhoggershowet fortsatt et populært utfluktsmål for turister, og et av verdens største reiseselskaper, TUI Group, sender fortsatt massevis av besøkende dit, skriver World Animal Protection i Danmark. 

– Fundamentale problemer

Den siste av spekkhoggerne som døde var 20 år gamle Kohana. På 18 måneder har hun og to andre spekkhoggere bøtet med livet i fangenskap. 

Ifølge en rapport fra organisasjonen Free Morgan Foundation, skrevet av Dr Ingrid N. Visser og Rosina B. Lisker i 2016, konkluderer de med at dyrenes velferd ikke er ivaretatt i Loro Parque.

– Det er underliggende og fundamentale problemer som medfører at dyrene lider, og som går ut over velferden, skriver de i sin rapport, som inneholder detaljerte nærbilder og dokumentasjon av tannskadene. 

Bildene som World Animal Protection tok i 2022 skal vise at de samme problemene eksisterer i dag. Forskernes funn i 2016 viste at flere av dyrene hadde alvorlige skader på mellom 41 - 75% av underkjeven, noe de mener er forårsaket av selvskading. 

– Slik permanent selvskading og ødeleggelser av tenner reflekterer den ekstremt dårlige velferdsstandarden for spekkhoggere i Loro Parque, skriver de videre, før de går løs på det, de mener er så små vanntanker, at dyrene ikke kan bevege seg normalt. 

– Slik innesperring, som ikke er forbundet med behov for medisinsk behandling eller oppdrett, ignorerer sunn fornuft og velferdsretningslinjer og er i strid med bransjestandarder for «beste praksis», står det å lese i rapporten. 

Omfattende dokumentasjon

Parkens ledelse, styrt av Wolfgang Kiessling, har avvist enhver påstand om at dyrenes velferd ikke er god nok i parken. 

I rapporten til Dr Ingrid N. Visser og Rosina B. Lisker finner man likevel omfattende dokumentasjon på de store tannskadene hos spekkhoggerne i Loro Parque. De har også dokumentert ryggfinnekollaps, noe spansk lov selv påpeker at forekommer sjelden i det fri.

Bildedokumentasjonen ble samlet inn over tre dager, men kun i korte tidsrom da dyrene var fremme for å gjennomføre sitt show. Rapporten på 67 sider inneholder hver enkelt skade, med en vurdering utført av veterinær basert på bildene. 

Rapporten dokumenterer også årsakene til at Loro Parque angivelig bryter sine egne retningslinjer, kjent som de fem friheter: 

• Frihet fra sult og tørste
• Frihet fra temperaturbasert eller fysisk ubehag
• Frihet fra smerte
• Frihet til å uttrykke normal atferd
• Frihet fra frykt og stress

En lang liste viser at Loro Parque angivelig bryter med disse prinsippene. Årsaker som for små tanker, borring av tenner, mangel på skygge, selvskading, mangel på naturlige sosiale grupper og aggresjon trekkes frem av forskerne. 

 

Selvskading

I en studie fra Dr. Naomi A. Rose og E.C.M Parsons, utført på vegne av Animal Welfare Institute i Washington og World Animal Protection Group, konkluderer forskerne med at biting og selvskading er typisk atferd blant store havpattedyr i fangenskap. 

– Havpattedyr sliter ofte ned og/eller knekker tennene fordi de konsekvent og stereotypisk gnisser tenner på betongveggene i tankene og metallportene. Dette er klassisk selvskadingsatferd. Spekkhoggere i fangenskap kan bli mer frustrert av kjedsomhet, på grunn av sin størrelse, intelligens og sosiale kompleksitet, skriver forskerne.

Ifølge studien må tennene borres ut når dette skjer, som etterlater hull der mat og bakterier kan samles opp og føre til infeksjoner. Slike tannskader er ikke noe man ser hos dyr i det fri, mener forskerne. 

Korte liv i fangenskap

Den samme rapporten konkluderer også med at de fleste spekkhoggere i fangenskap har meget korte liv. De blir sjelden over 30 år gamle og nesten halvparten av de 100 spekkhoggerne i fangenskap døde før de ble ett år gamle, hevder aktivistene. Spekkhoggere i naturen kan derimot bli opptil 90 år gamle, hevdes det. Også dette tyder på manglende og dårlig dyrevelferd, ifølge World Animal Protection. 

En annen og fagfellevurdert studie konkluderer med at det mangler vitenskapelig grunnlag for å hevde dette. Studien er publisert i Journal of Mammology, der forskere så på gjennomsnittelig levealder i fangenskap hos SeaWorld, sammenlignet med levealderen til ville dyr i Stillehavet. Gjennomsnittelig levealder hos SeaWorld-dyrene i USA var opptil 41,6 år, mens ville bestander levde i gjennomsnittelig 29 - 42,3 år, henholdsvis for sørlige og nordlige bestander i Stillehavet.

Hovedforfatter av studien er Kevin Willis, som også er visepresident for biologiske programmer ved Minnesota Zoo – en statlig dyrepark i USA som er medlem av assosiasjonen for parker med havpattedyr og akvarier.

Svømmer inntil 65 kilometer per dag

Ifølge National Geographic kan ville spekkhoggere svømme inntil 65 kilometer per dag i jakten på mat og de dykker ned til 150 meters dyp.  Dyreforsker Naomi A. Rose sier at dette instinktet også eksisterer i fangenskap. 

– Det er grunnleggende biologi. Hvis du har utviklet deg for å svømme over store avstander for å se etter mat og partnere, har du tilpasset deg den typen bevegelse, enten du er en isbjørn, en elefant eller en spekkhogger. Når du putter spekkhoggere i en boks som er 45 meter lang og 27 meter dyp, gjør du de praktisk talt til sofapoteter. 

I en uttalelse til Canariavisen sier Cand.scient i dyrevitenskap Stephanie Kruuse Klausen, at disse dyrene ikke hører hjemme i fangenskap. Kruuse jobber for World Animal Protection. 

– Vår overordnede holdning er at delfiner og spekkhoggere ikke er født til å være underholdningsobjekter for betalende gjester. De er ville dyr som hører hjemme i naturen. Ingen hvaler kan noensinne få oppfyllt sine naturlige behov i fangenskap. Det er skadelig for både deres fysiske og mentale tilstand, når intelligente dyr frarøves muligheten til å danne sosiale bånd og jakte, og når de blir sperret inne på alt for liten plass i sterile klorbasseng, er det milevis fra de naturlige behov et vilt dyr som en hval har, sier hun og legger til: 

– Det er ikke bare en etisk holdning, men også grundig vitenskapelig underbygget i tallrike studier. 

Hun viser spesifikt til rapporten «The Case Against Marine Mammals in Capticity, 5. utgave, utarbeidet av Animal Welfare Institute og World Animal Protection i 2019 av Rose, N.A og Parsons, E.C.M. 

Intelligente dyr

Studier viser at spekkhoggere har den nest største hjernen på planeten. De har høy sosial intelligens, evne til å kommunisere gjennom et eget språk og er selvbevisste.

I naturen lever spekkhoggere i tett knyttede familiegrupper, som hver har sin egen unike kultur. Denne har også vist seg å gå i arv fra generasjon til generasjon, ifølge forskning. 

Raser mot TUI

I en artikkel på World Animal Protection sin nettside, beskylder organisasjonen spesielt turoperatøren TUI for å tjene penger på dyrenes lidense. I 2021 la organisasjonen stort press på reisebyrået Expedia og samlet inn over 350 000 underskrifter. Dette førte til at byrået valgte å stoppe utfluktene og markedsføringen av Loro Parque. 

– Det er på tide at TUI Group følger Expedia og en lang rekke andre turoperatørers eksempel, og stopper å tjene penger på havpattedyr i fangenskap en gang for alle, skriver de. 

I en lengre uttalelse til Canariavisen, hevder kommunikasjonsdirektør i TUI Norge, Nora Aspengren, at TUI følger opp dyrevelferden til sine samarbeidspartnere, og at de for tiden gjennomgår sin egen policy på området. Likevel ønsker de ikke å svare på, om de nå vil avslutte samarbeidet med Loro Parque. 

– Vi ser stor interesse fra våre kunder for å besøke attraksjoner med dyr og muligheter for å se dyreliv, mens de er på ferie. Samtidig er vi selvfølgelig kjent med den offentlige debatten rundt dette, og vi jobber kontinuerlig med våre samarbeidspartnere for å forbedre forhold for dyr i fangenskap, sier Nora Aspengren til Canariavisen. 

Hun viser til, at TUIs arbeid bygger på bransjeforeningen for reisebyråer, ABTA, sine retningslinjer for dyrevelferd. 

Et «barbarisk spetakkel»

Dette er ikke godt nok, ifølge dyrevernsorganisasjonen PETA. 

– ABTAs retningslinjer sier, at forestillinger med ville dyr er uakseptabelt. Men hvorfor er det da OK å la havpattedyr tåle et liv i lidelse i vannfengsler? Storbritannia har ikke tillatt disse grusomme attraksjonene siden 1990-tallet. Belgia, Canada, Frankrike og India har gjort havpattedyr i fangenskap forbudt. Airbnb, British Airways Holidays, Your Co-op Travel og Virgin Holidays nekter å promotere marineparker. ABTA henger etter og lar medlemmer som TUI  fortsette å støtte dette barbariske spetakkelet, skriver de på sine nettsider. 

PETA kommer dog med påstander som ikke stemmer her. I Storbritannia er det fortsatt lov å ha spekkhoggere i fangenskap. Det stilles dog strenge krav til størrelsen på basseng, som dyreparker ikke er villig til å følge. Disse grensene er lavere enn de som i dag praktiseres ellers i Europa. Det stemmer heller ikke at havpattedyr ikke kan være i fangenskap i Belgia eller Frankrike. I Canada er import og eksport forbudt, men havpattedyr i fangenskap er fortsatt lov og eksisterer fremdeles. 

TUI hevder på sin side, at ABTA sin «Animal Welfare Guidelines» er internasjonalt anerkjent som en standard, utviklet av bransjeeksperter, non-profit-organisasjoner, zoologer og er basert på vitenskap, i sine svar til Canariavisen. 

– For å sikre at våre leverandører handler i tråd med disse retningslinjene, har vi siden 2016 gjennomført regelmessig revisjon av våre samarbeidspartnere, også i samarbeid med en ekstern tredjepart, sier Aspengren til Canariavisen. 

Hun sier, de vil be samarbeidspartnere, som ikke lever opp til standardene, om å gjøre nødvendige forbedringer. 

– Hvis vi ikke finner tilfredsstillende løsninger, så vil vi avslutte samarbeidet. Vi har tro på, at samarbeid er viktig, og vi forsøker alltid å bidra til, at vi sammen finner gode løsninger fremfor å fraskrive oss ansvar, legger hun til. 

På direkte spørsmål om TUI vil avslutte samarbeidet med Loro Parque sier Aspengren: 

– Når det gjelder steder med hvaler i fangenskap, så gjennomgår vi for tiden vår egen dyrevelferdspolicy, inkludert dette spesifikke emnet. Vi gjør en dybdeanalyse basert på vitenskapelig forskning og har en åpen dialog med ulike interessenter, inkludert frivillige organisasjoner og eksperter på emnet, for å ta den mest ansvarlige beslutningen, fra et sosialt, økonomisk og miljømessig perspektiv, selvfølgelig basert på dyrenes velferd.

Loro Parque svarer

Canariavisen har oversendt beskyldningene mot parken og TUI til driftsdirektør Susanne Leitinger i Loro Parque. Hun kaller påstandene fra aktivister i Animal Protection Group og PETA for løgn. 

– PETA fortsetter å repetere de samme løgnene. Disse løgnene har blitt tilbakevist av spesialister, som til forskjell fra aktivistene har nok erfaring og kunnskap for å levere en ordentlig vurdering av situasjonen til artene, som lever i vår dyrehage, sier Susanne Leitinger til Canariavisen. 

– Det er viktig for oss å fortelle offentligheten om arbeidet vi gjør i Loro Parque og svare på alle feilpåstandene fra dyrevernsgrupper som PETA, som har som mål å skade vår institusjon. Loro Parque har ingenting å skjule, når det kommer til dyrevelferden. Deres velferd er vår hovedprioritet og det beviser det daglige arbeidet som utføres av våre ansatte, fortsetter hun.

I en egenprodusert brosjyre på 104 sider har parken selv forsøkt å tilbakevise en rekke påstander fra dyrevernere. Dette er ikke en vitenskapelig studie, men den viser til en rekke studier de mener motbeviser påstandene fra organisasjoner som PETA. 

Av hensyn til sakens lengde har Canariavisen valgt å lenke direkte til denne brosjyren. Flere av studiene i denne viser at det fortsatt er uenighet blant forskerne på området. 

På visse områder fremstår rapporten som kildeløs i påstandene sine. Dette gjelder blant annet der Loro Parque hevder at spekkhoggere ikke har for liten plass i dyrehager. De viser til et blogginnlegg på sin egen nettside, skrevet av Dr. Peter Dollinger. Den oppgitte lenken til innlegget fungerer imidlertid ikke. 

Videre hevder brosjyren til Loro Parque at spekkhoggere ikke svømmer langt fordi de har behov for det, men fordi de er nødt til det for å finne nok mat. At de får mat i parken gjør at dette ikke er et behov, mener de, uten å henvise til spesifikke studier på området. 

Denne studien viser imidlertid at mange spekkhoggere foretar lange reiser til havs, ikke fordi de må det for å spise, men fordi de søker varmere vann. Årsaken, ifølge teorien til forskerne, er at dette øker blodstrømmen ut i huden slik, at de kan kvitte seg med de ytre hudlagene. Dette er nødvendig for å kvitte seg med alger og mikroorganismer som samler seg opp på huden deres. 

Påstanden om nedslitte tenner blir imidlertid møtt av studier, som viser at også ville spekkhoggere opplever dette problemet og at det i naturen avhenger av dietten. En studie konkluderte med at tannslitasjen på visse spekkhoggerarter i det fri er ekstrem, spesielt hos eldre individer. I fangenskap blir spekkhoggerne matet og bruker tennene mindre. Likevel får de lignende tannskader.

– Det er mange dokumenterte tilfeller av tannskader i naturen, av en rekke grunner, så det er ikke noe som bare skjer med spekkhoggere i dyreparker, sier Susanne Leitinger til Canariavisen. 

Hun peker på at dyrene kan manipulere objekter som sliter på tennene i det fri også. 

– I dyreparker kan veterinærer ta nødvendige forholdsregler for å forebygge og behandle disse skadene, for å unngå at havpattedyrene lider, noe som ikke kan skje i det fri, fortsetter Leitinger. 

Andre parker stoppet show

SeaWorld avsluttet sine show med spekkhoggere, etter massiv kritikk og fall i omsetningen da dokumentarfilmen «Blackfish» kom ut. Ifølge The Guardian falt omsetningen til SeaWorld med 84% etter at dokumentaren gikk på TV i 2013. 

Dokumentaren antydet at måten dyrene ble behandlet på var årsaken til at spekkhoggeren Tilikum drepte instruktøren Dawn Brancheau. 

Reisebyrået Expedia valgte å avslutte markedsføringen av Loro Parque og andre dyreparker som har show med havpattedyr i 2021. 

Ny dyrevelferdslov endrer lite for spekkhoggerne

En ny dyrevelferdslov i Spania gjør lite for å stanse bruken av spekkhoggere i fangenskap. 

Ifølge loven kan disse parkene altså fortsette å ha spekkhoggere og delfiner i fangenskap, men det vil stilles visse krav til institusjonene og parkene fra 2026.

Lov APM/427/2017 beskriver sårbarheter hos nettopp den arten som befinner seg hos Loro Parque, Orca Orcinus. Loven sier blant annet: 

“Ryggfinnekollaps, som er vanlig hos spekkhoggere i fangenskap, er sjeldent observert i det fri, der det bare skjer som følge av kollisjoner eller skudd”. 

Også slike skader ble observert av aktivistene og dokumentert i deres rapport fra 2016. 

Orca Orcinus er klassifisert som truet og sårbar gjennom en rekke internasjonale konvensjoner. Likevel får altså fornøyelsesparker i Spania lov til å fortsette å bruke dyrene i sitt underholdningstilbud.

Trolig vil også debatten, beskyldningene og motargumentene fortsette å hagle mellom dyrevernere og marineparker som Loro Parque.