Ropa Vieja: Historien om da Cuba «stjal» nasjonalretten sin fra Kanariøyene

Jeg har alltid vært glad i god mat, så når jeg satt meg på den trange og lite vakre cafeteriaen med papirduker og TVen med spansk fotball på full guffe, visste jeg at synet kan bedra. De har nemlig en knakandes god Ropa Vieja! Mens jeg gaflet i meg denne varmende og smakfulle gryteretten gikk tankene til Cuba - hvor Ropa Vieja er påstått å være nasjonalrett.

Men for pokker -Ropa Vieja er da kanarisk!

Jeg spør kokken, som også er servitør, oppvasker, og for tiden fungerende fjernkontroll for TVen, som konstant skifter kanal når kunder kommer og går. Hva som skjedde med den egentlige fjernkontrollen vet jeg ikke.

Man skulle tro dette var en travel mann, men jammen tar han seg tid til en prat likevel.

-Ropa Vieja er selvsagt kanarisk, så godt som det er, ler han.

Jeg spør om hvordan det kan ha seg at retten også er nasjonalrett på Cuba.

-

Mange av conquistadorene som dro over til Amerika var fra Kanariøyene. Jeg har slekt der fra gamle dager, men de lager ikke like godRopa Vieja som meg, sier kokken, som ler høyt av sin egen spøk, før han haster til TVen for å bytte kanal.

Noen dyp samtale ble det ikke, mellom cortadoer som skulle brygges, mat som skulle lages, og kanaler som skulle byttes. Jeg spiste opp, og var godt fornøyd. Kokken har rett:

han har en knakandes god Ropa Vieja.

Men siden jeg er en nysgjerrig person av natur måtte jeg selvsagt sjekke opp dette nærmere. Hvordan har det seg at en rett fra Kanariøyene har blitt en klassiker over hele Spania, nasjonalretten på Cuba, og populær i en rekke nasjoner i Latin-Amerika? Som vanlig når jeg blir nysgjerrig, satt jeg med nesa begravd i Google-resultater i en drøy halvtime. Og jeg må si at historien bak

er nesten like god som måltidet jeg nettopp har fortært.

Måltidet i seg selv høres kanskje ikke særlig godt ut: «

« betyr nemlig «gamle klær». Historien bak er som så mange andre myter og historier i latinske land, basert på religion.

Legenden om

forteller nemlig om en fattig mann som ikke hadde mat til familien sin. Han kokte derfor sine gamle klær i en stor gryte, og ba til Gud. Mens klærne kokte ble de omgjort til en nydelig og næringsrik kjøttgryte han kunne gi til sin familie.

Det er en fin historie om håp. Og det var nettopp det de spanske conquistadorene hadde når de la ut på sin ferd mot Latin-Amerika. Håp om rikdom.

Når spanjolene, og dermed også kanarierne erobret Latin-Amerika, tok de med seg sine favorittretter. En av disse var

Kanariere tok også med seg retten til Den Dominikanske Republikk og andre deler av Karibien. I dag finnes det mange varianter av retten, som ofte serveres med ris.

På Kanariøyene forblir originalen, tilberedt med poteter, som minner oss på at selv om ting endrer seg med tiden, er det lite som slår en knallgod

servert av en glad men overarbeidet kokk, servitør, oppvasker, og menneskelig fjernkontroll, på Gran Canaria.