Slik bekjemper de skrekkmyggen på Kanariøyene
Den fryktede myggen som sprer gulfeber, zika og dengue kommer stadig vekk til Kanariøyene. Bak kulissene fører helsemyndighetene en stille kamp for å stanse den.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Kanariøyenes helsemyndigheter fører en kontinuerlig og stille kamp mot Aedes aegypti-myggen – bedre kjent som gulfebermygg. Myggen kan spre sykdommer som dengue, zika, gulfeber og chicungunya.
Heldigvis har ingen av disse sykdommene fått fotfeste på Kanariøyene, og de eneste tilfellene som har blitt registrert er sporadiske og importerte denguetilfeller, som ikke kommer fra myggstikk på øygruppen.
Flere hundre feller
For å kontrollere myggens tilstedeværelse, er det totalt 635 feller installert på 23 mulige inngangspunkter for myggen. Fokuset er spesielt på havner, flyplasser, drivhus med importerte planter og bebodde områder.
Annonse
Lokkemidlene i fellene blir sjekket ukentlig og sendt til Universitetet i La Laguna, der institutt for tropiske sykdommer og folkehelse på Kanariøyene sjekker hver eneste mygg som fanges.
Fanget 20000 mygg
– De siste årene har vi fanget 20
000 mygg som har blitt analysert en etter en. Det er hardt men nødvendig arbeid, forklarer tekniker ved det kanariske folkehelseinstituttet, Manual Herrera.
Annonse
Og til nå har helsemyndighetene vunnet slaget. Myggen har ikke klart å etablere seg på øygruppen.
Forrige gang Aedes Aegypti prøvde seg var i Santa Cruz de Tenerife. Der ble flere eksemplarer funnet i en bolig i bydelen El Toscal i desember 2022.
Cruseskip frakter mygg
Siden den gang har seks eksemplarer også blitt oppdaget i havneområdet, spesielt rundt cruiseskipterminalen.
Annonse
Til tross for få funn er ikke myggen ansett som utryddet. Da må den holde seg borte i minst 18 måneder, ifølge Herrera.
Å skulle avskrekke myggen fra å slå seg ned på Kanariøyene er ingen enkel jobb. Aedes aegypti stortrives i temperaturer på mellom 15 - 27 grader.
– Det gjør Kanariøyene til et perfekt sted for myggen, forklarer Herrera.
Flere andre øygrupper har allerede fått problemer med myggen. De har slått seg ned på Madeira, Kapp Verde og Azorene, og trives godt i land som Mauritania og Senegal i Afrika.
Annonse
Flere av øygruppene er forbundet med Kanariøyene via cruiseskip. Hver gang et skip legger til kan myggen gjøre et nytt forsøk.
Reisen tar de ikke på egne vinger. De kommer enten med mennesker eller varer, og de aller fleste kommer med nettopp cruiseskip, ifølge Herrera.
Sjekker DNA
Når myggen ankommer universitetets lab gjennomføres en DNA-ekstraksjon for å bekrefte om myggen er en potensiell smittebærer.
Om det kommer en Aedes aegypti under mikroskopet må den gjennom en genetisk analyse for å bestemme hvilken familie den kommer fra. Målet er å identifisere myggens geografiske opprinnelse.
– Vi prøver å stoppe myggen ved opprinnelsen, ved å arbeide med myndigheter på Madeira for å implementere tiltak på cruiseskip. Vi har installert feller på noen av dem allerede.
Kjemper mot farlige virusinfeksjoner
Målet er ikke bare å overvåke myggen, men også enhver spredning av virus som dengue, zika, gulfeber og chicungunya. Se faktaboks om de ulike sykdommene i bunnen av saken.
– Målet med kontroll- og overvåkningssystemet er å eliminere risikoen for disse sykdommene.
Herrera bekrefter at det har kommet denguefeber til Kanariøyene tidligere, men da hos mennesker og ikke mygg.
– Fra 2017 til 2021 ble det oppdaget 24 tilfeller på Kanariøyene. 85% av disse kom fra Cuba. I 2022 ble det registrert 14 tilfeller. Så langt i år har to tilfeller blitt bekreftet, begge fra personer som har vært på Cuba, avslutter Herrera.
Klikk på infografikken for større versjon:
