Stadig flere jordskjelvsvermer ved Kanariøyene

Jordskjelvsvermer er et ord vi har hørt om både på Kanariøyene og i disse dager, også fra Island.

En jordskjelvsverm er en serie jordskjelv som oppstår over en kort periode og på et bestemt sted, men hvor hvert skjelv er uavhengig av hverandre. Dette er i motsetning til situasjoner der det forekommer et hovedskjelv og flere før- og etterskjelv.

Dette fenomenet blir stadig vanligere på Kanariøyene. I løpet av de siste årene har det vært flere slike svermer, inkludert en nylig sverm på 20 jordskjelv sørøst for La Gomera.

Det er imidlertid ingen eksakt definisjon på hvor mange jordskjelv eller hvor lenge en sverm kan vare.

Noen svermer kan vare i minutter, mens andre kan vare i flere år. Årsakene til jordskjelvsvermer kan være flere, men de fleste er av vulkansk opprinnelse.

Magma som presses mot jordskorpen kan forårsake deformasjon og brudd, noe som igjen kan føre til jordskjelv.

I noen tilfeller kan jordskjelvsvermer være et varsel om et mulig vulkanutbrudd. Dette skjedde for eksempel før utbruddet på La Palma i 2021.

I øyeblikket er det sterke signaler om at et vulkanutbrudd kan skje på Island, hvor det også har vært jordskjelvsvermer de siste dagene. Et utbrudd kan oppstå når som helst, skriver den islandske avisa Visir.

Men ikke alle jordskjelvsvermer er forløpere for vulkanutbrudd. I noen tilfeller kan de oppstå på grunn av bevegelse av tektoniske plater eller som etterskjelv etter et større jordskjelv.

Opptil 500 skjelv i året

Jordskjelvsvermer kan gi oss viktig informasjon om strukturen til jordskorpen og mantelen under Kanariøyene.

For eksempel produserer kanalen mellom Gran Canaria og Tenerife rundt 400 til 500 jordskjelv i året, og noen av disse er gruppert i svermer i området der Enmedio-vulkanen ligger.

Forsker på årsakene

Forskere fra både det nasjonale geografiske institutt og instituttet for marineforskning på Kanariøyene, håper nå at ny forskning kan avdekke årsakene til slike svermer. Svarene skal de forsøke å finne gjennom forskningssamarbeidet «Guanche» – Procesos geodinámicos y riesgos naturales en el archipiélago Canario – eller Geodynamiske prosesser og naturrisikoer på Kanariøyene, på norsk.

Øygruppen er langt fra ytterkantene på nærliggende tektoniske plater, og det er ingen veldefinerte forkastninger rundt Kanariøyene. Likevel opplever øygruppen stadig flere jordskjelvsvermer, selv om det er i relativt liten skala.

Blant annet er forskerne usikre på hvorfor det er så mye jordskjelvaktivitet mellom Gran Canaria og Tenerife, i den undersjøiske Enmedio-vulkanen.

6. juli inntraff et jordskjelv i området med styrke 3,7 på Richters skala. Det ble merket av befolkningen i La Aldea på Gran Canaria.

Det største jordskjelvet i moderne historie også fra det samme området, og oppstod mellom de to øyene i 1989. Det nådde 5,2 på Richters skala og ble fulgt av flere hundre etterskjelv.