De høye konsentrasjonene av mikroplast i havet utenfor Kanariøyene setter sjøfugler i fare. Planteplankton som fuglene spiser fester seg til plastbiter og fører til at fuglene tror det er mat. Nå advarer forskningsgruppa Eomar fra Universitetet i Las Palmas om konsekvensene av plastforurensningen.
Alicia Herrera Ulibarri er en av forskerne i Eomar ved Akvatisk institutt, og har siden 2015 jobbet på en studie om plastforurensning og mikroplast på Kanariøyene. De siste fem årene har de undersøkt nivået av mikroplast på strender, på havoverflaten og i mageinnholdet hos fisk.
Illustrasjonsfoto: Ingrid Taylar/Flickr
Tror det er mat
Spesielt går plastforurensningen ut over skjærvannsfuglene som holder til ved Kanariøyene, forklarer Herrera til avisen Canarias Ahora. De har reseptorer som tiltrekkes av dimetylsulfid – den kjemiske forbindelsen som gir havet sin karakteristiske lukt.
Når organismer som produserer dimetylsulfid fester seg til små plastbiter tar fuglene feil og tror det er mat. Dermed får de i seg store mengder plastikk.
Får ikke i seg næring
I tillegg setter disse fuglene seg fast i plastikk som fører til at de blir bundet fast og i verste fall dør. Mange dør også av sult ettersom de tror de har spist mat, når de i virkeligheten har spist plast. Denne kan ikke fuglene fordøye, som gjør at avfallet blir sittende fast i magen og tarmen til fuglene.
Slike plastbiter kan komme fra handleposter, fiskenett, klesfiber og en rekke andre ting, og utgjør ifølge Herrera en stor fare for sjøfuglene.
83% har plast i magen
Flere andre studier har bekreftet det samme. En studie fra 2015 utført på Kanariøyene viste at 83 prosent av ungene til skjærvannsfuglene hadde mikroplast i magen.
En studie fra 2015 konkluderte med at så mye som 90 prosent av fuglebestanden får i seg plastikk, og forskerne estimerer at 99 prosent vil ha fått i seg plastikk innen 2050.
Kan føre til utryddelse
De høye nivåene fører til at hundretusenvis av fugler dør hvert år, ifølge Herrera. Det kan i verste fall føre til utryddelse av arter når andre forstyrrelser av økosystemet tas med i betraktningen.
Kombinert med økt turisme, kjemisk forurensning og press på økesystemene fra mennesker kan plastforurensning føre de truede artene til vippepunktet, og i verste fall total utryddelse.
Også andre havdyr slik som skilpadder og fisk blir truet av plastforurensningen i havet.
Havskilpaddene som bor på Kanariøyene er også truet av plastforurensning i havet. Foto: Frank Vincentz / CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0)
8 millioner tonn i året
Mye av plastforurensningen i havet kommer fra feilhåndtering av avfall og forsøpling. Det er estimert at rundt 8 millioner tonn plastikk havner i havet hvert år. Fiskebåter kaster også gamle nett på havet og jordbruket forårsaker dumping av avfall som kan påvirke havet i opp til 400 år, ifølge Herrera. Forskeren estimerer at det kan være rundt 12 000 millioner tonn plast på søppelfyllinger og i naturen om 30 år.En million partikler per kvadratkilometer
Ved Lambra-stranda på den vesle Kanariøya La Graciosa fant forskerne 300 gram mikroplast per kvadratmeter sand, og en million partikler per kvadratkilometer flyter i havet ved Confital-bukta på Gran Canaria.
Forskerne fant 300 gram mikroplast per kvadratmeter sand på El Confital-stranda på Gran Canaria. Foto: El Coleccionista de Instantes Fotografía & Video / CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0)
Forbruket må ned
Forskerne er klare på hva som er løsningen på problemet. Plastproduksjonen og forbruket må ned.
Minister for det grønne skiftet på Kanariøyene, José Antonio Valbuena. Foto: Gobcan/Twitter
