Tror det er mat – mikroplast tar livet av fugler på Kanariøyene

Share on facebook
Share on twitter
Share on email
Annonse

De høye konsentrasjonene av mikroplast i havet utenfor Kanariøyene setter sjøfugler i fare. Planteplankton som fuglene spiser fester seg til plastbiter og fører til at fuglene tror det er mat. Nå advarer forskningsgruppa Eomar fra Universitetet i Las Palmas om konsekvensene av plastforurensningen.

Alicia Herrera Ulibarri er en av forskerne i Eomar ved Akvatisk institutt, og har siden 2015 jobbet på en studie om plastforurensning og mikroplast på Kanariøyene. De siste fem årene har de undersøkt nivået av mikroplast på strender, på havoverflaten og i mageinnholdet hos fisk.

Illustrasjonsfoto: Ingrid Taylar/Flickr

Tror det er mat

Spesielt går plastforurensningen ut over skjærvannsfuglene som holder til ved Kanariøyene, forklarer Herrera til avisen Canarias Ahora. De har reseptorer som tiltrekkes av dimetylsulfid – den kjemiske forbindelsen som gir havet sin karakteristiske lukt.

Når organismer som produserer dimetylsulfid fester seg til små plastbiter tar fuglene feil og tror det er mat. Dermed får de i seg store mengder plastikk.

Annonse

Får ikke i seg næring

I tillegg setter disse fuglene seg fast i plastikk som fører til at de blir bundet fast og i verste fall dør. Mange dør også av sult ettersom de tror de har spist mat, når de i virkeligheten har spist plast. Denne kan ikke fuglene fordøye, som gjør at avfallet blir sittende fast i magen og tarmen til fuglene.

Slike plastbiter kan komme fra handleposter, fiskenett, klesfiber og en rekke andre ting, og utgjør ifølge Herrera en stor fare for sjøfuglene.

83% har plast i magen

Flere andre studier har bekreftet det samme. En studie fra 2015 utført på Kanariøyene viste at 83 prosent av ungene til skjærvannsfuglene hadde mikroplast i magen.

En studie fra 2015 konkluderte med at så mye som 90 prosent av fuglebestanden får i seg plastikk, og forskerne estimerer at 99 prosent vil ha fått i seg plastikk innen 2050.

Kan føre til utryddelse

De høye nivåene fører til at hundretusenvis av fugler dør hvert år, ifølge Herrera. Det kan i verste fall føre til utryddelse av arter når andre forstyrrelser av økosystemet tas med i betraktningen.

Kombinert med økt turisme, kjemisk forurensning og press på økesystemene fra mennesker kan plastforurensning føre de truede artene til vippepunktet, og i verste fall total utryddelse.

Også andre havdyr slik som skilpadder og fisk blir truet av plastforurensningen i havet.

Havskilpaddene som bor på Kanariøyene er også truet av plastforurensning i havet. Foto: Frank Vincentz / CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0)

8 millioner tonn i året

Mye av plastforurensningen i havet kommer fra feilhåndtering av avfall og forsøpling. Det er estimert at rundt 8 millioner tonn plastikk havner i havet hvert år. Fiskebåter kaster også gamle nett på havet og jordbruket forårsaker dumping av avfall som kan påvirke havet i opp til 400 år, ifølge Herrera.

Forskeren estimerer at det kan være rundt 12 000 millioner tonn plast på søppelfyllinger og i naturen om 30 år.

En million partikler per kvadratkilometer

Ved Lambra-stranda på den vesle Kanariøya La Graciosa fant forskerne 300 gram mikroplast per kvadratmeter sand, og en million partikler per kvadratkilometer flyter i havet ved Confital-bukta på Gran Canaria.

Forskerne fant 300 gram mikroplast per kvadratmeter sand på El Confital-stranda på Gran Canaria. Foto: El Coleccionista de Instantes Fotografía & Video / CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0)

Forbruket må ned

Forskerne er klare på hva som er løsningen på problemet. Plastproduksjonen og forbruket må ned.

Kanariøyene har allerede en strategi på plass for å få ned forbruket. Et forbud mot engangsplastikk er allerede på vei, men forskerne mener dette ikke er nok og at problemet haster.

Minister for det grønne skiftet på Kanariøyene, José Antonio Valbuena, mener holdningsskapende arbeid sammen med nye tiltak vil føre til en reduksjon i plastforbruket. Regjeringen på øygruppen jobber kontinuerlig med slike kampanjer.

Minister for det grønne skiftet på Kanariøyene, José Antonio Valbuena. Foto: Gobcan/Twitter

Nytt lovforslag

Forrige torsdag gikk høringsfristen ut for et nytt lovforslag som skal sikre lavere plastforbruk og bedre håndtering av avfallet, kjent som sirkulærøkonomi-loven. Målet med loven er et samarbeid mellom privat og offentlig sektor for å øke graden av resirkulering.

Det er forventet at et tidlig forslag til loven vil komme i 2021. Parallelt med dette jobber Kanariøyene på sin avfallsplan for 2020-2026, som er ute på høring frem til 30. september.

Tidlig i 2020 ble også en strategiplan for reduksjon av plast annonsert på Kanariøyene, som tar sikte på å redusere forbruket og resirkulering.

Avfallsplaner oppdateres

Også avfallsplanene til øyrådene gjennomgår for tiden en oppdatering som skal forebygge ulovlig dumping av søppel, fremme resirkulering og iverksette utdanningsprogrammer innen miljøvern.

Håpet er at de fleste av disse planene skal være på plass, oppdatert og i samsvar innen 2021, ifølge José Antonio Valbuena.

Add New Playlist