Kanariøyene bruker bare 0,98 prosent av helsebudsjettet på folkehelsen. Det er forsvinnende lite sammenlignet med de 10 prosentene som anbefales av Verdens helseorganisasjon.

Nå krever Forbundet for foreninger til forsvar av folkehelse (Adspc) at budsjettet som tildeles folkehelsen skal økes til 2,5 prosent.

Adspc har tatt opp dette med den nye helseministeren, Blas Trujillo, men reagerer samtidig på at Trujillo er en økonom, og ikke har noen form for erfaring fra helsevesenet.

WHO: Minst 10% til folkehelse

Foreningen fordømmer den usikkerheten som nå råder innen folkehelsen på Kanariøyene, og peker på at det lille budsjettet også skal dekke vaksiner på øygruppen.

– Innen folkehelse bør minst 10 prosent av helsebudsjettet bli investert, ifølge Verdens helseorganisasjon, sier presidenten i Aaspc, Guillermo de la Barreda til Canarias7.

Han understreker at Kanariøyene er den regionen som bruker minst på folkehelse, og at de positive tallene i forbindelse med coronaviruset på øygruppen ikke er takket være folkehelsen.

– Kanariøyene har vært en av regionene som har klart seg best under pandemien, men ikke takket være helsestrukturen eller utviklingen av folkehelsen. Resultatene kan vi i stor grad takke øyenes isolasjon og profesjonell innsats.

Økte med 35 cent på 8 år

Adspc advarer mot at det lave forbruket innen folkehelsen får konsekvenser. Med dagens budsjett er det kun 176,26 euro pr. innbygger å rutte med, og slik har det vært siden 2010. I perioden 2010-2018 økte budsjettene med 35 cent pr. person, og ligger under gjennomsnittet i Spania på 197,47 euro pr. person.

Foreningen krever i tillegg til økte budsjetter innen folkehelsen også at det skal satses mer på primærhelsetjenesten, og at noe må gjøres med de lange ventelistene. Under dagens regime kan en fastlege få tildelt mer enn 1500 pasienter.