Dette er en kronikk, og gir uttrykk for skribentens mening.

I en såpass alvorlig situasjon vi befinner oss nå her på Gran Canaria er informasjon fra myndighetene veldig viktig.

Hvis folk må forholde seg til rykter og usannheter blir det fort misforståelser, frykt og hat. Synes mange diskusjoner bærer preg av akkurat det.

For at folk skal føle seg trygge tross situasjonen vi er i, må vi få vite hva som skjer. Hvor mange båter har kommet, hvor mange mennesker, hvor bor de, hvordan har de det, hvilke regler gjelder for dem, hvor kan de oppholde seg, hvor og når skal de sendes videre osv.

Klare retningslinjer for innbyggere og immigranter.

Til nå har informasjonen vært tilfeldig og svak. Men det har ikke vært tilfeller hvor det har kommet til konfrontasjoner og det tror jeg vi kan takke den godmodige kanariske befolkningen for. De er vant til “invasjoner”.

Turister har invadert øyene i mange år men det har samtidig gitt kanarierne et livsgrunnlag gjennom turistindustrien. På grunn av av Covid-19 har nå mange mistet både jobb og bosted og situasjonen er prekær for mange. De har nok litt av hvert å sette fingeren på når det gjelder sin regjering, men hittil har kritikken forgått i rolige former.

Vi skal ikke bare late som om alt er vel og skuffe misnøye og usikkerhet til side for å vise oss som forståelsesfulle livreddere. Vi må vedkjenne oss at det nå er en pågående humanitær krise hvor vi bare får stole på at regjeringen gjør hva de kan for å klare av.

Så får vi inderlig håpe at immigrantene ikke utfordrer kanariernes tålmodighet ved dårlig oppførsel og brudd på lover og regler. For det finnes nok en grense for hvor mye befolkningen kan tåle.

Imens får vi tilreisende gå stille i dørene og akte oss for ikke å piske opp stemningen ved å spre ubekreftede rykter og sure kommentarer.