Vil dumpe over 9600 m³ saltlake daglig i beskyttet havområde Kvinne dumpet skadet hund i container
Utenfor Gran Canaria.
Regjeringen på Kanariøyene har offentliggjort planene for Salto de Chira-prosjektets utslipp i havet. Prosjektet er ledet av Red Eléctrica de España, som for tiden skal bygge et pumpekraftverk langs sørkysten av Gran Canaria.
Vannet skal pumpes opp til en demning i fjellet og lagres for å kunne produsere energi.
Prosjektet innebærer etablering av et anlegg for avsalting av sjøvann, som har vært under konstruksjon siden februar 2022 i Arguineguín-ravinen.
Dokumentet som nå er offentliggjort i 20 dager, detaljerer planer for utslipp av saltlake fra avsaltingsanlegget til havet.
Anleggets rørledning, med en total lengde på 3
044,57 meter, vil transportere saltlage og andre avfallsvæsker fra produksjonen, inkludert permeat og filtervaskevann.
Dette skal dumpes på havbunnen utenfor Kanariøyene.Det er planlagt å slippe ut cirka 9669 kubikkmeter saltlake per dag i det verneverdige området Franja Marina de Mogán, som også er en del av Natura 2000-nettverket.
For å minimere miljøpåvirkningen vil utslippet utføres ved hjelp av to såkalte diffusorer, som er designet for fortynne saltlaken før den når havet.
I tillegg krever planen at røret som slipper ut saltlaken må ligge på minst 25 meters dyp og minst 2300 meter fra kysten.
Det kreves også analyser av konsekvensene dette får for livet i havet, i minst to år fra byggestart.
Kritisert prosjekt
Aktivistgruppen Salvar Chira Soria (Redd Chira Soria) har gått langt i å kritisere prosjektet på grunn av miljøpåvirkningen i Arguineguín-ravinen.
I tillegg til utslippene i havet, har prosjektet blitt kritisert for å føre til store ødeleggelser i beskyttede naturområder sør på Gran Canaria.
Gruppen har tidligere samlet inn over 30 000 signaturer mot prosjektet. De har også demonstrert på byggeplassene, slik Canariavisen har omtalt før.
Aktivistene fra gruppa hevder at arbeidet forstyrrer en rekke beskyttede dyre- og plantearter i området, inkludert den unike Arguineguín-sneglen Monileria Arguineguinsis, som allerede er utrydningstruet.
De hevder også at det er store mangler ved miljørapportene for prosjektet, som ikke tar høyde for flere av artene i området.
Til tross for dette har prosjektet holdt stand, og er på god vei allerede.