På Kanariøyene snakker vi spansk. Det visste du selvsagt fra før. Men visste du at øyene har sin egen dialekt med mange spesielle uttrykk? Vi skal se nærmere på noen av de vanligste lokale uttrykkene på Kanariøyene, og hva de betyr.

Vil du lære deg å telle på spansk? Vi har en guide for å telle på spansk med lydklipp og uttale her. 

Noen av dem er morsomme, noen er nyttige, og noen er kanskje ikke så hyggelige. Men uansett om du vil imponere lokalbefolkningen, forstå mer av kulturen, eller bare ha det litt gøy, kan det være morsomt å lære seg noen av disse uttrykkene. Mange av de finner du nemlig bare på øygruppen.

 

¡Ños!

Brukes for å uttrykke overraskelse, forbløffelse eller intensitet. Kan tilsvare «wow» eller «åh!». Forlenger du det til et langt «ñooosss» uttrykker du intensitet. Husk at siste «s» ikke uttales på kanarisk, så ordet uttales som «njoooh!»

Dette er et kanarisk uttrykk som gjerne brukes både positivt og negativt. 

Mi niño/mi niña

Dette kanariske uttrykket er søtt og kjærlig og brukes gjerne for å gjøre samtalen mer personlig eller for å uttrykke at man setter pris på noen. «Gracias, mi niño». Det brukes både til voksne og barn, selv om det bokstavelig talt betyr «mitt barn». Det kan dog oppfattes som litt frekt og veldig uformelt andre steder i Spania. Det uttales «mi ninjo». 

Chacho

Dette kanariske uttrykket er kjent fordi det har flere bruksområder og er en forkortelse for ordet «muchacho», som betyr «gutt». Man bruker det gjerne som en «vekker» eller for å uttrykke overraskelse, beundring, vennskap eller som en hilsen.

Avhengig av sammenhengen kan det bety “kompis”, brukes på samme måte som engelske «dude!» eller “wow”. F.eks. kan man si «Qué tal, chahco?» som betyr «Hva skjer, kompis?».

Den feminine versjonen av ordet er «chacha». F.eks. «“¡Chacha, qué guapa estás!” (Wow, du er så pen!).

 

Guagua

Dette er et av de mest kjente kanariske uttrykkene, og det betyr buss. På Kanariøyene erstatter det spanske «autobus». Det uttales «wawa». Ordet sies å ha sin opprinnelse på Cuba, hvor mange kanariske emigranter bosatte seg. Du kan for eksempel spørre noen «¿Dónde está la parada de guagua?» som betyr «Hvor er busstoppet?». 

Fisco/pisco

Begge deler betyr «liten». Fisco brukes mest i vest, mens pisco brukes i øst på Gran Canaria. Det brukes som regel for å beskrive en liten mengde av noe, f.eks. «Solo un fisco de queso, por favor», som betyr «Bare en liten bit ost, takk». 

S-lyden uttales som en aspirert H før konsonanter og i slutten av ord. Dermed uttales ordet gjerne «fih-ko».

Hace pelete

Brukes for å uttrykke at det er veldig kaldt. Siden alt er relativt, kan det hende du hører dette selv om det er godt over ti grader, siden vi jo er vant til høyere temperaturer på Kanariøyene.

Uttrykket brukes hovedsaklig på Gran Canaria, men noen ganger også på Tenerife eller La Palma. «Pelete» kommer fra portugisiske «pelote» som betyr ullball eller stoff, som man jo gjerne pakker seg inn i når det er kaldt. Fordi S-lyden uttales som en aspirert H i slutten av ord eller før konsonanter på kanarisk, uttales det «ah-se-pe-le-te»

Tener jilorio

Det betyr ganske enkelt at du er skrubbsulten. Det er et kanarisk uttrykk som kommer fra ordet ahílo, som betyr svakhet eller sult på spansk. 

 

Papear

Uttrykket «papear» på kanarisk er en uformell måte å si «å spise» på. Det brukes til å henvise til handlingen å innta mat. Så hvis noen sier «Vamos a papear» på Kanariøyene, betyr det «La oss spise». 

¡Fuerte Calufo!

Calima – eller sanddis fra Sahara-ørkenen – er et kjent og plagsomt værfenomen på Kanariøyene. Ofte kommer det intens varme sammen med sandstøvet, og «¡Fuerte Calufo!» uttrykker at det er brennhett ute. 

¡Fuerte solajero!

Dette kan brukes til å beskrive de fleste dager på Kanariøyene. Uttrykket betyr nemlig at det er sterk sol, og brukes gjerne midt på dagen når sola er på sitt høyeste. 

 

Talegazo

Betyr «slag» og uttales som «telegaso» siden «z» uttales som en «s» på kanarisk, og det brukes for å nevne at noen har falt, slår seg eller det blir utvekslet slag i en slåsskamp.

Échale mojo

Om du har spist de velkjente og populære kanaripotetene kjent som «Papas Arrugadas» har du sannsynligvis hatt «mojo» på toppen. Denne sterke og varmende sausen kan også brukes som et uttrykk for overraskelse og forbløffelse. 

Eres un puntal

Om du vil rose noen som har hjulpet deg med noe eller er spesielt flinke i noe, eller er en viktig støtte og er pålitelige, kan du bruke dette uttrykket. «Muchas gracias, eres un puntal» er et eksempel på en setning med uttrykket. Ordet «puntal» refererer til en bærebjelke i en struktur.

 

Le falta un chaparrón/le falta un agua

Dette er et av listas litt mindre hyggelige uttrykk. Lirer du av deg denne sier du praktisk talt at noen ikke er ved sine fulle fem eller er særdeles umoden. Det spanske motstykket til dette uttrykket er «le falta un hervor» som bokstavelig talt betyr at noen mangler et oppkok, altså at de ikke er ferdig kokt. Spanjolene liker matreferanser.

«Chaparrón» refererer til et kraftig regnvær og «agua» betyr vann. Når du sier dette antyder du at personen trenger en vask for å bli bedre, og det er ikke pent å bruke dette kanariske uttrykket. Uttrykket har angivelig referanser til klær som ikke ble godt nok vasket og dermed luktet vondt. Det ble så overført til mennesker som ikke er anstendige. 

Estoy añurgado/Me añurgué

«Estoy añurgado» betyr bokstavelig talt at du har svelgevansker, vondt i halsen eller er kvalm, men det brukes også for å beskrive ubehag, tristhet eller bekymring. For eksempel kan du si “Estoy añurgado porque no me llamó” som betyr «Jeg er bekymret fordi han/hun ikke ringte meg». Det kan også brukes om en person som mangler forståelse.

 

El choso

El choso er et kanarisk uttrykk som betyr “hus” eller “hjem”. Det brukes for å referere til stedet hvor man bor eller hviler.

Du kan for eksempel si «Hoy no salgo, me quedo en el choso», som betyr «I dag går jeg ikke ut, jeg blir hjemme». 

Uttrykket er relatert til den kanariske tradisjonen med å bygge små hytter av stein og strå, som kalles “chosos”. Disse hyttene ble brukt av bønder og gjetere som midlertidig ly eller oppbevaring.

Arrancadilla

Dette er den siste drinken på et sted før man drar hjem og avslutter kvelden.

Fos

Det kanariske uttrykket “fos” betyr at noe stinker, f.eks. søppel, råtten mat eller svette. Det er et utrop som uttrykker avsky eller ubehag. For eksempel: “Fos, qué peste hay aquí”, som kan oversettes til «Usj, det stinker her». Uttrykket er også brukt i andre spansktalende land, som Argentina, Chile eller Mexico. Det er et ord som etterligner lyden av å blåse ut av nesen for å unngå å lukte noe. 

Fordi vi er på Kanariøyene uttales «s» som en aspirert «h», altså «foh». Jo lenger og mer du overdriver, jo verre er lukta.

 

Tenderete

En real fest med masse god mat og drikke. 

Machango

Selv om det bokstavelig talt betyr dukke, er det også en av de kanariske uttrykkene som kan brukes med en nedsettende tone for å si at noen er «dum» eller en «klovn».

Golifiar

Betyr å spionere, sladre eller blande seg i andres liv og anliggender.  For eksempel kan du si “No seas golifo, déjame en paz” som betyr «Ikke vær en sladrehank, la meg være i fred». Det er et verb som kommer fra substantivet “golifa” eller “goloso”, som betyr en person som er grådig eller glupsk. På kanarisk dialekt har dette ordet fått en overført betydning om noen som er nysgjerrig eller sladrete. 

Abollado

Det kanariske uttrykket “abollado” betyr at man har spist for mye og føler seg oppblåst eller tung i magen. Det brukes for å uttrykke at man er mett eller har overspist. For eksempel: “Estoy abollado, no puedo comer más”, som betyr «Jeg er oppblåst, jeg kan ikke spise mer». Uttrykket er avledet fra verbet “abollar”, som betyr å lage en bulk eller en fordypning i noe. Så når du sier at du er “abollado”, antyder du at magen din har fått en bulk eller en fordypning på grunn av maten.

 

Tolete

Bokstavelig talt betyr dette et mannlig kjønnsorgan, så vi kan raskt anta at det ikke er pent å bruke. Vanligvis brukes det om noen man synes er en idiot eller dum. 

¡Arráyate un millo!

I kortspill brukes det når man får et poeng. Det kan også brukes for å avslutte en diskusjon i en ironisk tone, og du gir da motparten «rett», på samme måte som vi kunne ha sagt «Ja, sikkert» i en sarkastisk tone på norsk. Det kan også brukes som et synonym for «dra til helvete». Tonefallet og situasjonen har mye å si.

Vete a pulpiar a la marea

Nok et synonym for «dra til helvete» som vanligvis brukes på Gran Canaria. Det kan også bety «ha deg vekk» og være et avvisende og lite hyggelig uttrykk. Uttrykket betyr egentlig «dra å plukk blekksprut i havet», og er nok et matrelatert uttrykk. 

Jíncate un tuno

Som du kanskje vet, er fikenkaktus-frukten (tuno) populær på Kanariøyene. Den stikkende smerten med små pigger som setter seg fast i hendene dine når du tar i frukten kan gi oss et hint om hva dette uttrykket betyr.  Når vi sier «jíncate un tuno», som bokstavelig talt betyr «spis en fikenkaktus», er det nok et alternativ til «dra til helvete» eller «ha deg vekk». Dette kanariske uttrykket er vanligst på Gran Canaria.

  

¡Estás bonito!

Det kanariske uttrykket “¡Estás bonito!” betyr at du er i trøbbel eller at du har gjort noe galt. Det er et ironisk uttrykk som brukes for å uttrykke misnøye, skuffelse eller sinne over noen. For eksempel, hvis du kommer hjem sent og moren din venter på deg, kan hun si: “¡Estás bonito! ¿Dónde te habías metido?” som betyr «Du er fin, du! Hvor har du vært?». Betydningen kan bedre oversettes til «Nå har du gjort det!».

Arranca la penca/mándate a mudar/salpica

Betydningen av «arranca la penca», «mándate a mudar» og «salpica» er den samme. Dette er kanariske uttrykk som alle betyr «gå nå» eller «gå vekk nå». De er alle veldig uformelle.

«Arranca la penca» betyr bokstavelig talt å rive opp en plante, og det er nok et alternativ til «dra til helvete». Uttrykket er typisk for Gran Canaria, og er slettes ikke pent. 

«Mándate a mudar» betyr «flytt deg» eller «kom deg vekk» og brukes på samme måte. 

Salpica betyr også «forsvinn» og uttrykket er relatert en vannsprut som er ubehagelig eller irriterende. 

 

Cambarse la peluca

Dette betyr å feste hardt og ha det veldig gøy. Det beskriver gjerne noen som har fått mye innabords, danset mye eller gjort noe litt sprøtt på en fest. For eksempel kan du si “Salí anoche con mis amigas y me cambé toda la peluca” som betyr «Jeg gikk ut i går kveld med venninnene mine og jeg hadde det kjempegøy». Verbet “cambarse” brukes bare på Kanariøyene, og det betyr å vri eller bøye noe. En norsk variant ville vært «Vi tok den helt ut på festen i går». 

Me vas a chiflar

Det kanariske uttrykket “Me vas a chiflar” betyr «du gjør meg sprø». Det brukes for å uttrykke irritasjon, frustrasjon eller misnøye med noen som plager deg eller gjør noe du ikke liker. For eksempel kan du si «Me vas a chiflar con tantas preguntas”, som betyr «Du kommer til å gjøre meg gal med så mange spørsmål

Uttrykket er avledet fra verbet “chiflar”, som betyr å plystre eller å blåse. Når du sier “me vas a chiflar”, antyder du at personen får deg til å miste tålmodigheten eller fornuften.

El conejo me enriscó la perra/el conejo me riscó la perra

Uttrykkene “El conejo me enriscó la perra” eller “El conejo me riscó la perra” betyr at kaninen fikk hunden til å falle ned fra et stup. Det er et uttrykk som brukes for å si at noe gikk galt eller annerledes enn forventet. 

Det kommer fra jakttradisjonen på Kanariøyene, der hunder ble brukt til å jakte på kaniner. Når kaninen løp inn i et vanskelig terreng, kunne hunden miste balansen og falle ned et stup. Dette var en stor tap for jegeren, spesielt hvis hunden var en god jakthund. 

Et eksempel på bruk av uttrykket er «Fui a pedirle un aumento al jefe y me dijo que no. Ya el conejo me enriscó la perra» som betyr «Jeg ba sjefen om en lønnsøkning og han sa nei. Kaninen fikk hunden til å falle ned fra et stup.». Et norsk motstykke kan være «å gå på en smell». 

 

Ay, ¡que me desalo!

Det kanariske uttrykket “Ay, ¡que me desalo!” betyr at jeg er livredd eller at jeg er skrekkslagen. Det brukes for å uttrykke en følelse av frykt, angst eller panikk foran noe som er skummelt eller farlig. For eksempel kan du si “Ay, ¡que me desalo! Hay una cucaracha en el baño, som betyr «Åh, jeg er livredd! Det er en kakerlakk på badet».

Uttrykket er relatert til verbet “desalar”, som betyr å fjerne saltet fra noe, som for eksempel å vaske klærne etter å ha badet i sjøen. Så når du sier “me desalo”, antyder du at du har mistet saltet ditt, det vil si din styrke, mot eller ro. Nok en mat-referanse, altså.

Se me fue el baifo

Det kanariske uttrykket “Se me fue el baifo” betyr at jeg har glemt eller sagt noe jeg ikke skulle. Det er et uttrykk som viser til den kanariske tradisjonen med å oppdra geiter, som kalles baifo.

Når du sier “se me fue el baifo”, antyder du at du har mistet geiten din. Det er et uttrykk som brukes for å be om unnskyldning, forklare seg eller uttrykke forvirring. For eksempel kan du si «Se me fue el baifo y no compré el pan», som betyr «Jeg glemte å kjøpe brød».