Et spesifikt problem på Kanariøyene er nærheten til det afrikanske kontinentet. Fenomenet kjent som calima er et stort helseproblem på øygruppen.
Miljøvernorganisasjonen Ben Magec-Ecologistas en Acción kunngjorde i en rapport på tirsdag at 93 prosent av den kanariske befolkningen ble utsatt for luftforurensning som overstiger grenseverdiene satt av Verdens Helseorganisasjon. Dette rammet med andre ord rundt to millioner innbyggere i 2019.
Tallet er basert på de offisielle målingene utført i Spania. 61 målestasjoner for luftkvalitet er utplassert på Kanariøyene.
Økning i farlige partikler
Organisasjonen påpeker at mengden luftforurensning stort sett var stabil i 2019. Det har vært en reduksjon i nitrogendioksid, men en økning i forurensning av PM10 og PM2,5-partikler. Slike partikler anses som de mest skadelige, ettersom de kan trenge dypt ned i lungene.
Svovekdioksid og bakkenær ozon gikk kraftig ned i samme periode.
Større spredning
Til tross for nedgangen i enkelte elementer understreker organisasjonen av disse sprer seg over et større område enn før. Forurensning fra byer, flyplasser, havner, motorveier og kraftverk har størst spredning over landlige områder i form av bakkenær ozon.
Rapporten har benyttet seg av grenseverdiene fastsatt av Verdens Helseorganisasjon for å avgjøre hvor stor andel av befolkningen som har blitt rammet av skadelig luftforurensning. Ifølge disse tallene pustet 93 prosent av befolkningen på øygruppen inn forurenset luft i 2019.
Rapporten understreker likevel at nesten ingen ville ha pustet inn skadelige partikler dersom man tar utgangspunkt i lavere grenseverdier enn de satt av Verdens Helseorganisasjon. Likevel overgår selv da en rekke områder grenseverdiene satt for PM10-partikler.
Verst i sør
Områdene sør på Gran Canaria og sør på Tenerife ble hardest rammet av luftforurensning med PM10-partikler. Dette ble spesielt tydelig etter lange perioder med atmosfærisk stabilitet og lite regn tidlig på året, og mange har fremdeles den ekstreme calimaen som rammet øygruppen i februar friskt i minne.
Se hvordan calimabeistet i februar rammet Kanariøyene i animasjonen under:
Utover våren endret værmønsteret seg noe, og ble mer ustabilt og fuktig. Dette medførte kjøligere værtyper som økte spredningen av typisk vinterforurensning slik som nitrogendioksid. Disse nivåene har imidlertid falt med de siste ukers økte temperaturer.
Gått ned siden 2008
I rapporten understreker organisasjonen at PM10 og PM2,5-partikler sammen med svoveldioksid er de elementene som forårsaker størst skade på befolkningen. De utgjør ifølge rapporten en seriøs trussel mot folkehelsen, til tross for at forurensningen i gjennomsnitt har gått ned siden 2008 på globalt nivå.
Spesielt områdene sør på Gran Canaria og Tenerife blir rammet av slik forurensning som følge av calimastøvet fra Sahara. Dette støvet består i all hovedsak av PM10-partikler.
Rapporten understreker at 30 000 personer dør for tidlig som følge av luftforurensning i Spania hvert år, og at luftforurensninger er et folkehelseproblem som må tas på største alvor.
Ifølge Carlos III-instituttet dør 10 000 personer årlig under episoder med spesielt høy forurensning, slik som den ekstreme calimaen som traff Kanariøyene i februar. 100 dødsfall har blitt registrert som en direkte følge av luftforurensning på Kanariøyene i 2019-2020.
For dårlig informasjon
Organisasjonen påpeker at informasjonen som når frem til innbyggerne ikke er god nok. Ifølge en undersøkelse utført av Eurobarometer i september 2019 sier 60 prosent av spanjoler at de føler seg dårlig informert, og 74 prosent tror at luftkvaliteten har blitt dårligere det siste tiåret.
Også turoperatører som sender norske turister til Kanariøyene har blitt kritisert for manglende informasjon om helsefaren calima kan føre til.
Kostnadene som er forbudet med sykdom grunnet forurensning er oppe i rundt 50 milliarder dollar hvert år, som utgjør 3,5 prosent av Spanias brutto nasjonalprodukt, ifølge Verdensbanken. Disse tallene tar likevel ikke med de økonomiske skadene som følge av problemer med avlinger og økosystemer.
Diesel bør straffe seg
Rapporten fra miljøvernorganisasjonen konkluderer med at motorisert trafikk må begrenses og at kollektivtransport må fremmes, i tillegg til mer bruk av sykkel og fottrafikk. I tillegg mener organisasjonen at forurensende kraftverk må stenges ned, at bruk av diesel bør straffe seg, og at flytrafikken må reduseres.
