Dette er en kronikk. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Jeg har bodd på Gran Canaria i 50 år nå og jeg har sett Puerto Rico bli bygd. Jeg har sett byen full, tom og alt imellom. Vi har hatt sesonger hvor turistene kom nærmest gratis for å fylle opp sengene, og perioder hvor prisene har gått opp og de besøkende har brukt mer penger her.

All-inclusive-hoteller skadet små bedrifter i området alvorlig etter 90-tallet.

På 1970-tallet jobbet jeg på Joker på sommeren, var turguide på dagtid, jobbet i kassen på Bolera og etter at jeg var ferdig med studiene var jeg salgssjef for flere komplekser og hoteller i Puerto Rico, Playa del Inglés, San Agustin, Lanzarote og på Fuerteventura.

Jeg jobbet på åpningene av flere hoteller, som Gloria Palace San Agustin, Dorado Beach og Green Beach Arguineguín. Jeg har vært med på reisemesser og gjort promoturer i Europa og USA. Siden 1995 har oversettelsesselskapet mitt oversatt tusenvis av brosjyrer, nyhetsbrev, menyer for hoteller, restauranter og andre bedrifter.

Så jeg tror jeg vet en del om turistbransjen her.

Båtmigranter har alltid kommet hit. Du visste bare ikke om de. De har blitt fraktet inn til havna i Arguineguín av kystvakten i årtier. De har ankommet på forlatte strender og snublet i vei for å finne venner og slektninger, eller en vei til Europa.

Og vi som bor her visste om det.

 

 I flere år har vi hørt helikoptrene og visst at en ny båt er på vei inn. Vi spør oss selv hvor mange som fortsatt lever.

Vi samler klær og mat, og i årene hvor det var verre, slik som i 2016, 2019 og 2020, har frivillige kjøpt nytt undertøy og sokker til hundrevis av migranter, som vi har fraktet opp i fjellene til mottakene hvor de har bodd.

Du som besøker oss merket det ikke fordi det ikke var en pandemi og hotellene ikke var tilgjengelige. Derfor så man aldri migranter i Puerto Rico eller Playa del Inglés før de hadde jobber og hentet familiene sine hit.

Så vær så snill å ikke spre feilinformasjon om at øya eller Puerto Rico blir ødelagt av disse menneskene, som har risikert livene sine for å følge en drøm de ble ble lurt inn i.

Vi har levd med fulle turister som løper i gatene, som ødelegger ting, roper og slåss, som en mørk side av vår industri, og ingen gjorde noen stor sak ut av det. Er forskjellen at turister er hvite? Eller at de betalte for å komme på hotell og derfor trodde de kunne ødelegge det?

På Waikiki Hotel, hvor jeg var PR-sjef i tre år fra 1985 til 1988, hadde vi en gruppe skandinaviske flyansatte som kastet et bord fra balkongen i 8. etasje, ned på parkeringsplassen under.

De fortalte meg faktisk at de hadde betalt for det ved å bo på hotellet, og jeg fikk oppgaven med å tvinge de til å virkelig betale for bordet. Og skaden på bilen. Heldigvis var ingen mennesker under balkongen da det skjedde. De priviligerte hvite karene trodde nok de kunne slippe unna med mord.

Jeg har vært med kvinner som har blitt gjengvoldtatt av europeiske turister til Guardia Civil som tolk. Vært hos det nasjonale politiet med folk som har blitt ranet av lokale kriminelle på gatene i Playa del Inglés.

Jeg har vært med det lokale politiet sammen med menn som ble dopet ned i en bar drevet av hvite mennesker, og som våknet opp i en prostituert sin seng med kredittkortet tømt.

Uansett hvor, når eller hvem, kan ikke disse handlingene rettferdiggjøres. De er kriminelle som må anmeldes og straffeforfølges. Det jeg prøver å dele er at Puerto Rico på ingen måte er mer skadet av migranter enn av “normale turister”.

For de som prøver å beskylde migrantene for å ødelegge vår vakre øy: dette er absolutt ikke sant i det hele tatt. Øya er langt fra ødelagt. Et år med få turister har fått flere områder til å blomstre.

Migrantene burde ikke vært her. Det kan vi enes om. Men for noen få år siden kuttet den spanske regjeringen i mye, inkludert innlosjering for båtmigranter.

 I januar 2020, før pandemien traff, ble busslaster med afrikanere kjørt opp til Tunte og Moya, der de frøs tærne av seg.

Frivillige kjørte opp dit hver uke med matdonasjoner, klær og til og med en tørketrommel så de kunne vaske og tørke klærne på mindre enn de tre dagene det tok i den fuktige luften der oppe. Slik kunne de dusje og få på seg rene klær.

Vi (Kanariøyene) var ikke forberedt på å ta inn flommen av migranter. I panikk valgte regjeringen å bruke de tomme hotellene. Dette bidro til at flere hotelleiere kunne beholde sine ansatte i jobb. Flere frivillige organisasjoner kom til for å håndtere migrantene. Noen gjorde en bedre jobb enn andre.

Forskjellige nasjonaliteter som marokkanere og personer fra Vest-Sahara, som har en historisk frykt for hverandre, ble blandet.

Store mengder redde, frustrerte ungdom ble stuet sammen, ofte mer enn fire på hvert rom som ikke var ment for så mange.

Noen hoteller arrangerte aktiviteter for migrantene, mens andre lot være å holde de opptatt.

Noen hoteller fikk de til å rydde og vaske ute, mens andre bare satt stille hele dagen uten noe å gjøre.

De vet de er uønsket og de er usikre på hva fremtiden vil bringe.

Med tanke på at fastlandet i Spania og andre deler av Europa har langt flere ankomster enn her (23 000 til Kanariøyene i 2020, 85 967 til landene ved Middelhavet) var det et trist sammentreff at vi er så langt unna, og derfor ble ignorert av Madrid.

Protester var nødvendig for å åpne øynene til politikere som ikke gjorde jobben sin. Men vi kan ikke glemme at de er mennesker som fortjener å bli behandlet humant.

Alle vil tjene på det hvis bedre løsninger blir funnet. Vi som innbyggere bør gripe inn og legge press på regjeringen slik at de gjør en bedre jobb. Men å lyve, overdrive eller bli aggressiv kommer ikke til å hjelpe noen.

La oss alle dele nye bilder av hvor vakker øya er. Og slutt å spre historier om hvordan migrantene har ødelagt alt. En håndfull har blitt dårlig håndtert og behandlet, men igjen, turistene har vært verre opp gjennom årene, og vi laget aldri en så stor sak ut av det.