Betaler 900 euro for «ankomstgaranti» til Europa

I det nærmest folketomme, sanddekte området klemt mellom Mali og Mauritania, kanskje El Sérabo, El Barka eller Fassale, bor det 60 familier preget av fattigdom, tørke og økende frykt, vold og maktkamp mellom terrorgrupper som Al Qaida, IS og lokale militærjuntaer.

Hver familie har fem, seks, eller kanskje ni barn. De deler utmattelsen, tørsten etter vann til seg selv og husdyrene sine, og en drøm om et bedre liv. I det minste for barna.

En av dem har en slektning i Nouadhibou, en av Afrikas største fiskehavner, der tusenvis av små båter ligger på rekke og rad.

En natt foreslår noen en desperat løsning: Hver familie velger et barn som skal sendes til Europa i en av båtene.

Om de når frem, kan de sende penger hjem. Hvis alt går galt, hvis tørsten eller stormen tar dem, vil landsbyen bare motta stillhetens svar.

Landsbyen skraper sammen penger, bestikker slektningen i Nouadhibou, og barna, som oftest unge gutter og menn i alderen 14 - 25, legger ut på en farlig reise gjennom ørkenen, på veien mot havet. Blant dem er det også unge mødre med spedbarn og små barn som reiser alene.

Samarbeider

Samtidig jobber spanske og mauritanske politifolk i et internasjonalt samarbeid. Målet er å kontrollere strømmen av migranter fra Sahel-regionen og resten av Afrika.

Spania startet i 2008 med denne grenseutvidelsen. Å jobbe opp mot problemet i de såkalte avsenderlandene, skulle forhindre en humanitær katastrofe til, etter at nesten 40 000 mennesker reiste i båt mot Kanariøyene i 2006.

I dag jobber spanske politibetjenter og Guardia Civil i Mauritania. Der lærer de opp landets sikkerhetsstyrker, slik at de kan ta i bruk nye teknikker for å spore og stoppe menneskesmugling.

Å stoppe alle båtene er ikke realistisk. Men jo færre som setter ut på havet, jo færre vil dø i forsøket.

Derfor jobber også EU og politiet i en felles innsatsstyrke kalt Partenariat Opérationnel Conjoint. Europakommisjonen og FIIAPP-stiftelsen, en institusjon som fokuserer på internasjonalt samarbeid innen offentlig administrasjon og politikk, leder arbeidet.

Krig og konflikt

En av årsakene til økningen i båtreiser til Kanariøyene er krigen i Mali, som driver mange på flukt til Mauritania. Ruta derfra er kortere og mindre farlig enn fra Senegal. Kanariøyene er «bare» 85 mil unna.

Sikkerhetssituasjonen i Vest-Afrika er urovekkende. Politisk ustabilitet, statskupp og redusert tilstedeværelse av internasjonale styrker, har åpnet dørene for terrororganisasjoner som IS, ved dørstokken til Kanariøyene.

Antallet IS-krigere i regionen har økt fra rundt 2000 soldater i 2020, til 3000 i 2023, ifølge en rapport fra FNs sikkerhetsråd.De har tatt kontroll over nye territorier, spesielt på grensa der Mali, Niger og Burkina Faso møtes.

Lønnsomt for smuglerne

Båtene som brukes er mindre enn før, fiskebåter kalt piroger. Men for å gjøre det lønnsomt trenger smuglerne fortsatt store mengder mennesker, gjerne 150-180 per båt.

I Nouadhibou er det nok å ta av. Spansk politi anslår ifølge La Provincia at det befinner seg rundt 300

000 personer fra områdene sør for Sahara-ørkenen, som venter på å reise over.

I Nouadhibou, dit landsbyfamilienes barn nå er på vei, er det likevel enkelt å finne en «billett».

Organisasjonene her fungerer som et illegale reisebyråer, ifølge spansk politi. De konkurrerer med hverandre.

Dette er ikke voldelige gjenger som er enkle å avsløre, fordi de opererer i det skjulte, og fungerer mer som illegale reisebyråer.

Migrantene betaler nå ofte halv pris ved avreise, og resten når de når spansk jord.

Pengene overleveres gjerne til en butikkeier eller person som eier bedrifter på Kanariøyene – bedrifter som er rene skalkeskjul for menneskesmugling.

Canariavisen har omtalt disse bedriftene tidligere, da vi var de første til å melde om en stor politiaksjon mot en frisør i Arguineguín. Samtidig slo politiet også til mot en annen frisørsalong, et reisebyrå og flere leiligheter i feriebyen Puerto Rico, Arguineguín, Playa del Cura og Motor Grande.

I nattens mørke

Tilbake i Nouadhibou gjemmer gruppen fra landsbyen seg i nattens mørke. De holder seg nære båten de har fått beskjed om å bruke av menneskesmuglerne. Fra de forlater gjemmestedet til de går om bord i båten, er de sårbare.

Politiet er på utkikk.Men avstandene er korte, og de gjemmer seg i kaoset blant båter.

Det er vanskelig å skille en av de lokale fiskerne fra en migrant. Og hvis de blir tatt, vil ingen våge å tyste på smuglerne. De er ofre, men også trent til å lyve. Sier de sannheten er muligheten deres for et bedre liv i Europa så godt som borte.

«Ankomstgaranti»

For å lokke til seg flere migranter, har menneskesmuglerne tatt i bruk mange ulike teknikker.

Tilbudet om en «garanti» er for eksempel relativt nytt, ifølge spansk politi. Migrantene får inntil tre forsøk inkludert i prisen.

Dødelig rute

Hvert forsøk øker ikke bare sjansen for å komme frem, men også sjansen for å dø på veien.

Ifølge flyktningorganisasjonen Caminando Fronteras, døde 6

618 mennesker på vei til Spania i 2023. Det tilsvarer 18 dødsfall per dag.

Av alle migrantrutene var den til Kanariøyene den desidert dødeligste, med 6007 dødsfall, ifølge Caminando Fronteras.

– 2023 er det dødeligste året i historien. I 2011 var det 4

639 ofre, med et gjennomsnitt på 12 dødsfall per dag. I 2023 har disse skamfulle tallene steget til 6

618. Det tilsvarer 18 dødsfall per dag, sier organisasjonens leder og talsperson, aktivisten Helena Maleno.

Blir lurt

Likevel blir migrantene ofte lurt. Lurt til å tro at smuglerne har godt forberedte båter, med nok vann, mat og drivstoff til reisen.

Og til tross for løftet om at migrantene skal betale siste halvdel etter ankomst, er det ikke uvanlig at smuglerne ser det som enklere å lure migrantene.

Noen ganger fylles båtene med vann i stedet for bensin. Menneskene overlates til sin skjebne på havet, og menneskesmuglerne sitter igjen med over 80

000 euro i fortjeneste per båt. Om migrantene kommer frem, dobler de dette.

Et sjansespill

Når barna fra landsbyen legger ut på reisen, er terningen kastet. Hvem som kommer frem, hvem som dør – det er et sjansespill.

Bak hver båt som legger ut på denne farefulle ferden, ligger det personlige historier, familier som holder pusten mens de venter på nytt fra sine barn, og samfunn som sitter igjen i sorg eller lettelse.

Alle håper de på det samme: at telefonen som kommer er fra land, og ikke en synkende båt ute på det mørke, kalde Atlanterhavet.

Dette skjer med migrantene

Når migrantene ankommer Kanariøyene, blir de som regel avskåret av redningstjenesten eller politiet, som frakter de inn til land. I så fall blir de identifisert og kategorisert ved ankomst, eller innen 72 timer.

Etter dette flyttes de fleste over i migrantleire. De voksne skal ivaretas av den spanske stat, de enslige mindreårige blir ansvaret til regionen de ankom.

De som ankommer har rett til å søke asyl i Spania. I fjor ble 88 042 asylsaker ferdigbehandlet, og det kom inn 163

000 søknader, ifølge en rapport fra flyktninghjelpen CEAR i Spania.

11

163 personer fikk politisk asyl, 41

487 fikk innvilget humanitært asyl. Rundt 32 prosent av de som søkte, fikk innvilget asyl.

I fjor kom det 39

910 migranter til Kanariøyene, ifølge en rapport fra innenriksdepartementet i Spania. Dette var ny rekord.

De som ikke får innvilget asyl skal i utgangspunktet sendes tilbake dit de kom fra. De har rett til å bevege seg fritt i Spania mens saken deres behandles.

En del velger å bli boende i migrantleirene som er satt opp av spanske myndigheter på øygruppen. Andre reiser videre til Europa.

Slik svarer Europa

I tillegg til den pågående innsatsen og det internasjonale samarbeidet i land som Mauritania, kunngjorde Spanias statsminister, Pedro Sánchez, at landet vil bevilge over 300 millioner euro i de kommende årene, for å bekjempe menneskesmugling fra Mauritania til Kanariøyene.

Kunngjøringen kom etter et møte på torsdag denne uken, mellom Sánchez, Europakommisjonspresident Ursula Von der Leyen, og Mauritanias president, Mohamed Ahmed Ould Ghazouani.

Også EU skal bevilge 210 millioner euro til arbeidet i Mauritania, med sikte på å bekjempe migrasjonsstrømmen, gi humanitær hjelp i områdene og skape nye arbeidsplasser i Mauritania.

Von der Leyen kunngjorde også at EU vil bevilge 22 millioner euro for å utstyre forsvaret i landet, slik at de kan bekjempe terrorgrupper i regionen – en av hovedårsakene til at mange har blitt drevet på flukt.