Dette er en lederartikkel, og gir uttrykk for denne avisens mening.
Mens migranter lever under stadig vanskeligere forhold i det som av aktivister blir kalt «konsentrasjonsleirer», snakker nordmenn om hvordan de gleder seg til neste ferie på Gran Canaria. Men ikke før migrantene er borte. Hvem vil vel på ferie der det finnes migranter? Pandemien som har stengt grensene og stoppet reiselysten synes å være glemt i enhver debatt om innvandringspolitikken blant nordmenn i Spania. Til tider kan man begynne å lure på om det ikke er coronaviruset som har stoppet turistene, men migrantene fra Afrika. Det ser i hvert fall slik ut hvis man skal ta utgangspunkt i innvandringsdebattene som raser i diverse Facebookgrupper som omhandler Kanariøyene.Og et ansvar har vi. Å søke asyl er en menneskerettighet. Det er en rett som er nedfelt i både Flyktningkonvensjonen, Menneskerettighetskonvensjonen og EUs eget lovverk. Det er derfor ikke oppløftende at den første tanken som former seg hos mange er at vi bør sette disse rettighetene til side, fordi det nå skjer på vårt feriested.Les også:
Migrant: – Alle hadde reagert om de fikk dette til middag
Også de som er igjen på øyene til tross for pandemien har merket krisen på nært hold. Når hundrevis av ungdom blir plassert på et hotell uten ressurser til å sette grenser og aktivisere disse blir det bråk. Slike situasjoner vil naturligvis trekkes frem når man i ettertid skal vurdere hvordan krisen ble håndtert og det bør heller ikke skyves under teppet. At de som opplever daglig bråk og politiutrykninger på nært hold reagerer er helt forståelig. Til syvende og sist vil de fleste migrantene bli sendt hjem. De fleste får ikke innvilget flyktningstatus. Men det faktum at en god del av migrantene faktisk vil få dette er grunn god nok til å holde hodet kaldt. Bak hver falleferdige båt er det enkeltmennesker med egne historier.Les også:
Mottakshotellet er ramponert: – Jeg er redd, sier nabo

Alle som deltar i ordskiftet på sosiale medier bidrar til å utforme meninger og holdninger. Det gjelder også de som bagatelliserer andres frykt, følelse av utrygghet og ubehagelige opplevelser. Å kalle disse menneskene for hatgrupper og rasister er derfor lite konstruktivt. Rasismekortet er det fort gjort å trekke opp hver gang noen er kritiske til håndteringen av denne krisen. Det bør vi være forsiktige med, hvis ikke man selv ønsker å bidra til polarisering. Det finnes såklart rasister der ute og de bør man våge å stille til ansvar for deres ytringer. Men en konstruktiv debatt kan først få blomstre hvis vi slutter med polariserende merkelapper. Det handler om grunnleggende respekt for mennesker – både de som bor i lokalsamfunnet og migrantene som har satset livet på en bedre fremtid.Les også:
Migranter utsatt for vold: – Det første slaget kom bakfra
Det er ikke bare en juridisk, men også moralsk forpliktelse å opprettholde menneskerettighetene og vår verdighet, også når vi synes det blir ukomfortabelt. Det finnes de som frykter at masseinnvandring og migranter truer våre europeiske verdier. En del av disse verdiene er nettopp medmennesklighet, solidaritet og menneskerettigheter. De som ønsker å sette disse til side utgjør i seg selv en trussel mot våre verdier. Det gjør også de som bidrar til økt polarisering gjennom sine valg av ord.Les også:
2000 migranter bor fortsatt på hotell på Gran Canaria