Tiden har gjort sitt, og den har ikke vært nådig. Så ille har det blitt at de nye styresmaktene i øyrådet og San Bartolomé de Tirajana kommune har kunngjort at rehabilitering av sentrene blir en prioritet de neste fire årene.

Forfallet av bygningene, mange tomme lokaler og utryggheten rundt sentrene, skader områdets image som turistdestinasjon.

Derfor kan ikke moderniseringen av disse områdene vente lenger, ifølge politikere og næringslivsledere. Nå er det slik at kunngjøringer ikke er synonymt med handling. Det har vi lært etter å ha hørt det samme mantraet i ti år. 

Kommunen og øyrådet har allerede fått utarbeidet en rapport av turistrådet i øyrådet og handelskammeret på Kanariøyene.

Rapporten utarbeidet av Antonio Garzón Beckmann er dyptgripende og illevarslende. Det han skildrer er ikke et isolert tilfelle, og ikke mindre enn åtte kjøpesentre har vært under lupen. 

Canariavisen har tidligere omtalt rapporten. 

Det første senteret som analyseres spesielt er Kasbah, som ifølge rapporten var det første senteret i Playa del Inglés.

Det ble bygget midt på 1960-tallet med materialer og design som var vanlig den gangen. På 60 år har det ikke gjennomgått noen større renovering.

Kasbah har 50 lokaler, de fleste for uteliv og musikk. Men det er også fastfood-restauranter, butikker, spillehaller og supermarkeder der.

Sentreret var kjent for nattelivet på 70-, 80- og 90-tallet, ifølge rapporten. I dag er senteret utslitt og nærmest rivingsklart. 

I 2011 la avdøde hotelleier Juan Padrón fram et ambisiøst forslag om å rive hele senteret og bygge det opp igjen med samme antall lokaler, i tillegg til en stor takterrasse og parkeringskjeller.

Men det manglet enighet blant eierne, selv om over 80 prosent var for total rehabilitering.

Og hva skjedde med de ambisiøse planene? De fikk siste spiker i kista av kanariske domstoler, da hele moderniseringsplanen for Maspalomas-kysten ble opphevet. 

Nå må kommunen utarbeide en ny plan hvis noe skal skje. 

Ifølge rapporten til Antonio Garzón Beckmann må Kasbah rives og bygges opp igjen fra bunnen. Det anslås å koste over 20 millioner euro.

Før den fysiske oppussingen foreslås det å definere nye konsepter for senteret.

Blant annet må nattelivstilbudet forbedres for alle aldersgrupper. Restauranttilbudet bør også bli bedre, og det bør etableres butikker som frister turistene til å handle der i stedet for å dra til andre steder, slår rapporten fast. 

Ting ble ikke bedre etter pandemien, da mange utesteder og bedrifter måtte stenge. Tomme og forlatte lokaler på mørklagte og utslitte kjøpesentre, etterlater en bismak i munnen på både turistsektoren og de som besøker den populære feriebyen. 

Om noe skjer, vil det trolig ta mange år.

Andre turistområder på øya har blomstret i mellomtiden. Puerto Rico er et glimrende eksempel på det som kan oppnås når det er en vilje og en visjon.

Der har det gamle senteret blitt pusset opp, to nye kjøpesentre har kommet til, og kommunen har tatt fatt på mange problemer langs strandpromenaden. Riktignok har også de møtt kritikk for manglende solsenger og renhold tidligere. 

Enda lenger vest er situasjonen verre igjen. I Playa del Cura har den samme kommunen, Mogán, tilsynelatende glemt at stedet eksisterer.  Forfallet gått så langt at palmene visner på rot.

Rottene har flyttet inn rundt det lille senteret midt i dalen, mens Tauro-stranda nærmest er etterlatt til seg selv.

Canariavisen har tidligere omtalt det alvorlige forfallet i området. 

Også her sier kommunen at planene er på bordet. Når (eller hvis) det eventuelt skjer noe gjenstår å se. 

Skal Gran Canaria lykkes med sin moderniserings- og digitaliseringsstrategi innen turistsektoren, er én ting sikkert: det tungrodde byråkratiet må vekk og friskt blod må til.

Luksusturistene øyas politikere og hoteller fabler om, vil ikke reise til utslitte kjøpesentre fra 60-tallet, rotter, døde palmer og gamle diskoteker.