Etter at en rekke medier har omtalt saken valgte en av de dømte, kjent som Pedro, å snakke ut om hendelsen. Han ønsker å gi sin versjon av det som skjedde.

I en video forklarer Pedro sin versjon. Vi har oversatt deler av videoen under.

Bakgrunn for saken: Timple-saken sender sjokkbølger gjennom Spania – krever strengere straffer

– Vi ønsket aldri at dette dyret skulle lide eller dø. Míriam hadde fôret og gitt dyret husly i mer enn tre år og kontaktet dyrevelferdstjenesten. Hunden sov praktisk talt på gården hennes. Jeg vil fortelle min versjon av saken, selv om jeg ikke ser etter tilgivelse eller noe, men bare forteller fakta. Etter tre år klarte ikke dyrevelferdstjenesten å fange den. Den morgenen ringte Míriam meg så jeg kunne dra for å hjelpe til å fange hunden mens kennelarbeideren var på vei.

– Hun hadde allerede ringt de rundt klokken 10:00 og naboen ble også bedt om å ringe de. De kom like etter klokken 13:30. Jeg kom og vi prøvde å fange henne. Vi bandt han og satt på munnkurv. Han prøver å rømme, får av seg munnkurven, og biter meg. Alt dette tok et par timer og vi prøvde å roe han ned hele tiden.

– Naboen ringte kennelen flere ganger å ba de komme raskt. Her kommer vår fatale feil. Siden han hadde bitt og vi ikke hadde noe å holde han med, satt vi tape på snuten hans. Det var midlertidig fordi vi trodde kennelen skulle komme snart. Hunden pustet bra fordi nesen ikke var dekket, men vår feil var alvorlig, og derfor ble vi straffet. Jeg dro til legevakten og Miriam ble med hunden, som var rolig.

– Etter 20 minutter lager hun videoen som hun sender til kennelen og rådmannen for å få raskere hjelp, fordi hunden begynte å lide. Igjen var hennes store feil å ikke slippe opp snuten. Hun slapp han ikke fordi hun var alene og fryktet at hunden skulle angripe henne, men hun burde ha latt hunden gå uansett. Det hele var en katastrofe, og det var aldri meningen å skade hunden.

– Vi handlet feil og derfor blir vi nå straffet, dere vil drepe oss, og jeg klandrer dere ikke. Jeg kan bare si at familiene våres er knust av dette. Det er ingen vei tilbake. Jeg skulle ønske jeg kunne dra tilbake i tid å handle annerledes. Våre liv vil aldri bli de samme igjen. Jeg håper samfunnet kan tilgi oss. VI har alltid vært gode frem til dette skjedde.

– Jeg er lei meg og forsikrer deg om at livet mitt allerede er i vanære etter alt dette. Jeg ønsker ikke å rettferdiggjøre dette. Vi handlet feil og vi ønsket ikke dette tragiske utfallet. Til slutt; jeg forstår de som hater oss. Det var et uhell. Unnskyld, avslutter Pedro.