[box] Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Canariavisens mening. [/box]
På tirsdag ble 227 migranter bedt om å forlate teltleiren i Arguineguín. Det ble først møtt med jubel blant migrantene, ettersom forholdene i leiren er meget dårlige og på mange områder, direkte helsefarlige. Jubelen stilnet imidlertid når de skjønte at de stod der uten mat, vann eller noe sted å sove. Årsaken til at over 200 mennesker ble overlatt til seg selv uten mat og vann var ifølge regjeringen at de ikke har hjemmel til å holde på migrantene i mer enn 72 timer.
Det er selvfølgelig betenkelig i seg selv når staten beslutter at over 200 migranter skal løslates uten hverken mat eller vann midt under en pågående migrasjonskrise. Regjeringens håndtering av situasjonen er mildt sagt svak, og til nå har løsningen vært å sende migrantene på hotell. Det har ført til sterke reaksjoner fra både turister, fastboende og ikke minst hotelleierforeningene.
225 migranter satt på gata i Arguineguín
Etter at de over 200 migrantene ble satt på gata tok kommunens korrupsjonssiktede ordfører grep, og det langt utenfor ordinære politiske rammer. Ordfører Bueno har i lang tid vært kritisk til leiren, og har ved flere anledninger brukt sin motstand mot leiren som en forklaring på hvorfor hun selv ble pågrepet i høst, mistenkt for valgfusk og korrupsjon.
Hun hevder å ha migrantenes beste interesser i tankene. Det er i alle fall argumentet som brukes når hun snakker om leiren som hun mener bør stenges. Men når migrantene ble satt på gata var Bueno rask med å skaffe busser for å fjerne disse menneskene fra sin egen kommune. Hun valgte å sette de fra seg, bokstavelig talt på trappa til regjeringen sitt kontor i Las Palmas.
Ved Plaza de La Feria holder også Marokkos konsulat på Kanariøyene til, og her valgte altså ordføreren å sette fra seg migrantene – igjen på gata. Det vitner ikke om en ordfører som har migrantes beste interesser i tankene, og snarere er dette en politisk langfinger til regjeringsdelegaten.
De åpenbare bruddene på menneskerettighetene gir inntrykket av en fullstendig ikke-fungerende politisk prosess. Og et politisk klima der ordførere dumper migranter på regjeringens trapp vitner om lokalpolitikere som er villige til å bruke disse menneskene som krutt mot andre deler av myndighetene, fremfor å hjelpe mennesker i nød og sine egne innbyggere.
De som påtok seg oppgaven med å gi migrantene mat når de havnet på myndighetenes trapp var lokale innbyggere. Innbyggere som ikke lenger orker å se på all lidelsen, den uverdige behandlingen hvor migrantene blir behandlet som brikker i et spill, og der ingen faktisk gjør noe for å løse krisen.
Ordføreren skylder på regjeringsdelegaten. Kanariøyenes president skylder også på regjeringsdelegaten. Regjeringsdelegaten skylder på forsvarsdepartementet, men skryter samtidig av egen innsats med å sette opp mottaksfasiliteter på militære eiendommer. Prosessen går tregt, og mens lokalpolitikere som Bueno er opptatt med å vise politisk langfinger til regjeringen virker det som om regjeringen selv sitter på hendene.
Flyktningleiren: – I ferd med å kollapse, sier kilde på innsiden
Ofrene for denne humanitære katastrofen er menneskene. Ikke bare migrantene, selv om de står på frontlinjen, som sild i tønne nede i havna, men også lokalbefolkningen som frykter økt smitte og ytterligere økonomisk ruin som følge av situasjonen. Samtidig er de sinte på egne myndigheter, som tilsynelatende lar denne utviklingen fortsette. De frykter ikke minst økt kriminalitet, spesielt i en situasjon hvor så mange mennesker blir satt på gaten uten hverken en plan eller gode kontrollmekanismer.
Kanarierne er dessuten meget solidariske, og mange er frustrerte og triste over måten disse menneskene behandles på.
Spørsmålet jeg sitter igjen med er: hvem skal dette gå ut over neste gang? De 200 migrantene som er planlagt løslatt i dag også? Uten tvil. Lokalbefolkningen i Arguineguín, som har en teltleir proppfull av slitne mennesker som lever under forferdelige forhold rett utenfor døra? Uten tvil. Merkelig nok ser ikke dette ut til å gå ut over de som faktisk er ansvarlige for håndteringen av denne krisen, for politikerne fortsetter med sine fine ord, lovnader og snikksnakk.
– Uansvarlig
Et annet spørsmål i tankene mine er: hvem skal løse dette, og når skal de få ut finger’n? En slik krise løses ikke av politikere som skylder på hverandre, men politikere som finner frem viljen og viser handlekraft. Marokko og de andre afrikanske landene må til forhandlingsbordet, og alle etiske politiske pressmidler må vurderes. Det må også mulighetene for at Spania kan bidra til å finansiere tiltak for å stoppe menneskesmuglingen.
Kyniske kriminelle nettverk herjer på den andre siden av vannet, og et langt bedre samarbeid med Marokko om grensekontroll og en stans i menneskesmuglingen er det eneste som kan bremse denne utviklingen på kort sikt.
Hva resultatet for Kanariøyene vil bli etter alt dette vites ikke. Men øygruppen har vist evne til å komme seg gjennom slike situasjoner tidligere. Men det står og faller på politikere, og når de er mer opptatt av å gi intervjuer, skryte av egen innsats, sanke stemmer og komme med fine ord, er jeg redd konsekvensene kan bli langt mer dramatiske enn i 2006-2008.
Til syvende og sist er dette virkelige tragedier. Virkelige liv. Og politiske karrierer.