Norsk med Alzheimer i Spania: –⁠ Bråstopp

Spania er et yndet reisemål for norske pensjonister som lengter etter sol og varme. Enten de velger solkysten på fastlandet eller Kanariøyene er det mange nordmenn som bor hele eller deler av året i Spania.

Det kan være godt for helsa, for i Spania lever de fleste eldre et mer aktivt liv enn de ville gjort i Norge på vinteren. Men med en stadig eldre norsk befolkning i Spania blir demens også et økende problem for mange.

Hva gjør man som pårørende, dersom et familiemedlem utvikler demens i Spania? Hvordan forebygger man demens? Og hvem skal man kontakte hvis det blir behov for hjelp?

Måtte dra hjem

Det norske ekteparet Bjørn og Turid Muggerud har opplevd å bli rammet av demens på Gran Canaria. I mange år har de tatt turen til øya når vinterkulda setter inn hjemme i Norge. I vinter måtte de reise hjem til Norge da sykdomsbildet til Turid ble forverret.

Til tross for god hjelp fra Hege Strømsnes ved Det Norske Legesenteret er det ikke mange gode tilbud for nordmenn som får demens på Gran Canaria.Det offentlig systemet på Kanariøyene var ikke et alternativ for ekteparet.

– Det er lite. Jeg prøvde heller ikke å oppsøke det, men Hege har hjulpet oss. Det er jo veldig lite tilgjengelighet. Det er jo fælt, for det er jo svært få i den aldersgruppen som kan noe spansk også, sier Bjørn Muggerud til Canariavisen.

Gikk seg bort

– Det har holdt på i 8-9 år tenker jeg, men det har liksom balla på seg de siste to åra.

– Hun var jo veldig sprek og fysisk i meget god form. Tok jo trapperunden sin hver dag, 400-500 trinn i Loma Dos og det gikk jo greit helt til vi kom ned i fjor høst. Da var det noen nye byggeprosjekter på gang så hun kjente seg plutselig ikke igjen. Da greide hun å gå seg bort selv om hun gikk i gata hun skulle gå i. Hun visste ikke åssen hun skulle ringe, men hun traff en kar som hun hadde spurt og da fikk hun hjelp.

Ekteparet ble også utsatt for et ran på høylys dag i nabolaget der de bodde, og etter dette bestemte de seg for å reise tilbake til Norge.

– Da bestemte vi oss for at nå må vi se å komme oss hjem, så vi reiste hjem før coronaen traff rundt 20. januar 2020, forteller Bjørn Muggerud.

Bjørn forteller til Canariavisen at Turid nå er innlagt på sykehjem i Norge.

Slik forebygger du demens

Hege Strømsnes er lege ved Det Norske Legesenteret i Arguineguín på Gran Canaria, og har flere gode råd for å forebygge demens. Det handler først og fremst om livsstil, for selv om demens handler mye om genetikk er det mye man kan gjøre selv.

– Hva kan man gjøre for å forebygge demens?

– Rett og slett ved å leve sunt! De samme rådene som man har for å forebygge hjertesykdom og diabetes. Sunt kosthold, unngå mye sukker og fett. Pass på blodtrykket og blodsukkeret. Regelmessig fysisk aktivitet, helst med høy intensitet. Unngå overvekt. Stump røyken! Unngå, snus, alkohol og rusmidler samt sløvende medisiner som sovemedisiner og beroligende tabletter, forteller Strømsnes.

Hun sier at variasjon i aktiviteter og nye utfordringer også er viktig.

– Sørg for å få hjernetrim! Stimuler hjernen med varierte aktiviteter som krever at hjernen utfordres på nye måter. Slutt aldri med å gjøre nye ting eller utsette deg for nye situasjoner. Stimuler hjernen med sosiale aktiviteter.

– Hvordan kan man kjenne igjen symptomene?

–Det vanligste er gradvis økende hukommelsesvansker. Ny informasjon huskes ikke som før, fordi læreevnen reduseres. Det er typisk at ting som skjedde år tilbake huskes bedre enn nye ting. Det virker som om hjernen ikke greier å feste ny informasjon. Vansker med aktiviteter i dagliglivet, alt fra bruk av telefon, bankkort, vansker med å finne fram eller orientere seg. Noen kan bli likegyldige med personlig hygiene og endre atferd.

Ofte pårørende som merker det først

Strømsnes forklarer at det ofte er de pårørende som merker at noe er i ferd med å endres først, og ikke den som rammes. For mange pårørende som har eldre familiemedlemmer i Spania kan dette være utfordrende på grunn av lang avstand. Da er det viktig at man følger ekstra med på slike endringer.

– Forvirring kan være et symptom. Noen kan bli aggressive. Oftest er det de pårørende som legger merke til dette før personen selv.

Når det gjelder behandling av demens er det hovedsakelig støttetiltak og psykososiale opplegg som gjelder. Ifølge Strømsnes har medisiner liten eller kortvarig effekt.

– Medisiner spiller bare en liten rolle i behandling av demens. Støttetiltak og psykososiale tiltak er hovedbehandlingen. Men hos enkelte pasienter med visse demensformer kan noen av symptomene bli bedre med medisiner. Men generelt er behandlingseffekten beskjeden ved alle dagens medisiner, og varierer fra pasient til pasient. Disse legemidlene kan ikke stoppe sykdommen. Effekt av behandlingen varer hos noen i bare fem til seks måneder, hos andre i noen år, forklarer Strømsnes.

Nordmenn drikker mer i Spania

I 2017 skrev Dagbladet en reportasje om nordmenn og alkoholforbruket i Spania. Sjømannskirken både på fastlandet og på Kanariøyene mener alkoholforbruket blant nordmenn i Spania kan gå over styr.

Kjendislege Terje Erlid har hjulpet flere nordmenn som har falt utpå med alkoholen i Spania. Han kunne fortelle om alvorlige sykdommer på lever, nyre, hjerne og nervesystem som hos enkelte blir livstruende som følge av alkoholmisbruk.

- Enkelte har hatt dårlig søvn og kjørt på med medikamenter. Andre har brukt alkohol som smertestillende. Jeg har sett folk drikke en liter ren sprit om dagen. Det ender gjerne med bråstopp på et sykehus, sa legen til Dagbladet.

Eldre drikker mer enn før

En svensk studie som ble omtalt på blant andre Vi.no viser at personer i aldersgruppen 65+ drikker 3,3 liter ren alkohol i året. Det er en økning på en halv liter siden 2004. Det økte alkoholkonsumet hos eldre bekymrer psykologspesialist og forsker ved avdeling for rusmedisin ved Haukeland universitetssykehus, Linn-Heidi Lunde.

Hun mener de svenske tallene er relevante også i Norge, og at tendensen er den samme hos nordmenn.

– Dette er folk som er vant til å drikke fra tidligere i livet, og drar med seg vanene inn i alderdommen. Samtidig har folk bedre råd, og alkohol er ikke lenger forbeholdt festdager. Middelaldrene og eldre i dag drikker kanskje oftere enn tidligere generasjoner, men de drikker seg i mindre grad beruset sammenlignet med yngre, forteller Lunde til Vi.no.

Klar sammenheng mellom alkohol og demens

Ifølge en studie utført av Centre for Addiction and Public Health i Canada er det en klar sammenheng mellom demens og alkoholforbruk. Forskere identifiserte 57 000 personer med tegn på demens. Av disse hadde 57% et høyt alkoholforbruk.

Verdens Helseorganisasjon definerer et høyt forbruk som 60 gram ren alkohol per dag for menn og 40 gram per dag for kvinner. Det tilsvarer fire til fem drinker blandet etter norske regler for menn, eller tre drinker for kvinner.

et er fort gjort å ta noen glass for mye i godt selskap. Forskere har funnet en klar sammenheng mellom økt alkoholforbruk og utvikling av tidlig demens. Illustrasjon: Envato Elements

Ifølge forskerne som stod bak undersøkelsen, som er den største av sitt slag, er sammenhengen tydelig. Spesielt hos de under 65 år som utvikler tidlig demens kan et høyt alkoholforbruk være avgjørende.

– De som har et høyt alkoholforbruk forkorter livet sitt med mer enn 20 år i gjennomsnitt. Og demens er en av de viktigste årsakene, forklarer Jürgen Rehm, som er en av forfatterne bak undersøkelsen i en pressemelding.

Viktig med fremtidsfullmakt

For alle nordmenn kan det være lurt å opprette en såkalt fremtidsfullmakt. Spesielt gjelder dette eldre og syke personer, men også friske personer kan få en ekstra trygghet ved å opprette dette. Ved å lage en fremtidsfullmakt finner du selv noen du stoler på som skal ivareta dine interesser når dagen kommer at du ikke selv kan gjøre dette.Fylkesmannen.no beskriver en fremtidsfullmakt som et privatrettslig alternativ til vanlig vergemål. På deres nettsider finner du mer informasjon om hvordan du tegner en fremtidsfullmakt, samt maler for dette slik at mye av jobben allerede er gjort for deg. Det skal i utgangspunktet ikke koste noe å opprette en slik fullmakt hvis du gjør jobben selv.

Høy forekomst i Spania

Spania er ett av landene med høyest forekomst av Alzheimer i verden hos personer over 60 år. Landet har 800 000 tilfeller av sykdommen, og dette er forventet å doble seg innen 20 år. Årsakene til at en så høy andel av befolkningen i Spania har Alzheimer er høy alder, fedme og høyt blodtrykk, viser en ny rapport fra den spanske nevrologiforeningen.

Foreningen understreker at sykdommen er en av de viktigste årsakene til funksjonsnedsettelse og rammer mer enn 40 millioner personer på verdensbasis.

Rapporten fra nevrologiforeningen i Spania bekrefter at høy alder er den største risikofaktoren for å utvikle demens, men at også høyt blodtrykk, kolesterol, fedme, røyking, alkohol og stillesittende livsstil er påvirkende faktorer.

Disse kan du kontakte

Både for de som rammes og for pårørende som har kjære i utlandet med demens kan situasjonen oppleves som veldig krevende. Da er det godt å vite at man i mange tilfeller kan få hjelp fra Sjømannskirken i Spania. I tillegg kan konsulatet eller ambassaden bistå i enkelte situasjoner.

På denne siden finner du kontaktinformasjon til Sjømannskirkene i Spania og i resten av verden. Er situasjonen akutt og du allerede befinner deg i Spania finner du oversikt over nødnummer og nummer til konsulatet på Kanariøyene på denne siden, og ellers finner du kontaktinformasjon til de forskjellige honorære konsulater i Spania på ambassaden sine hjemmesider. På Facebook finner du også grupper for pårørende der disse kan dele erfaringer og tanker omkring dette.