Greenpeace slår alarm: – Akutt
Et én kilometer tykt teppe av søppel og forurensning omgir Kanariøyene, ifølge ny rapport.
Et én kilometer tykt teppe av søppel og forurensning omgir Kanariøyene. I søppelbeltet som flyter på havet finner man over 80 forurensende stoffer, inkludert tilsetningsstoffer, fargestoffer, flammehemmere, UV-filtre, hormoner og medisiner, advarer Greenpeace i rapporten «Krise for enhver pris 2024. Analyse av kystsituasjonen i møte med klimakrisens risikoer».
Canariavisen har tidligere omtalt et slikt søppelbelte på havet her.
Rapporten ble presentert på tirsdag, og den viser til en rekke nyere studier.
Miljøorganisasjonen hevder at det finnes minst 50 millioner mikroplastpartikler og syntetiske fibre per kvadratkilometer i havet.
Disse plastpartiklene har blitt funnet på opptil 1150 meters dyp sør for El Hierro. Store deler av avfallet havner på strendene, spesielt i Lambra på La Graciosa, Porís på Tenerife og Arenas Blancas på El Hierro, ifølge rapporten.
Klimaendringer truer Kanariøyenes strender
I tillegg forventer Greenpeace at havet vil stige med 27 - 75 centimeter på grunn av klimaendringer. I så fall kan Kanariøyene miste 48% av strandarealet sitt i et lavutslippsscenario.
Dersom dagens utslipp fortsetter eller øker, kan så mye som 80% av strendene på Kanariøyene forsvinne, ifølge rapporten.
Innen 2030 vil alle øyene, bortsett fra Tenerife, få kystlinjen sin påvirket. Det gjelder også populære turistattraksjoner og beskyttede naturområder som Maspalomas eller strendene i Corralejo.
Haster med å fjerne kunstige barrierer
– Det er et akutt behov for å fjerne kunstige barrierer, sier biolog María José Caballero, leder for kystforskning hos Greenpeace Spania.
– Å gjenopprette de naturlige egenskapene langs kysten og fjerne kunstige barrierer er den beste måten å sikre at vi fortsatt kan nyte kysten. Å bevare og beskytte kysten og strendene er 150 ganger bedre enn å la ting fortsette som de er nå, mener eksperten.
Kystområder mest utsatt
Innen 2030, det vil si om bare seks år, vil Maspalomas, Castillo del Romeral, Arinaga og Las Palmas de Gran Canaria på Gran Canaria og Morro Jable, Corralejo og Majanicho på Fuerteventura være spesielt utsatt. Men også Acentejo, Adeje, Los Cristianos og El Médano på Tenerife, påpeker rapporten.
– Havstigningen etterlater ingen øy uberørt, legger forskeren til.
– Dette er data som virkelig må tas på alvor. Vi foreslår å se på lokale forhold og planer, fordi det som fungerer i Galicia kanskje ikke fungerer for Kanariøyene. Men, tatt i betraktning alt som skjer, bør Kanariøyenes regjering jobbe hånd i hånd med forskere for å se hva som kan gjøres i hvert kystområde.
Hun mener turistsektoren selv vet hva som kommer.
– Men de har et for kort perspektiv. De tenker bare på resultatene denne sommeren, og ikke på at disse ressursene må vare i mange år, sier Caballero.
Flom rammer øygruppen
Greenpeace understreker også at flom vil bli et økende problem på Kanariøyene, spesielt når man kombinerer ekstremvær med stigende havnivå.
Ifølge rapporten ligger 4% av boligene på Kanariøyene i flomsoner. Det høyeste antallet er imidlertid i Las Palmas de Gran Canaria, der mer enn 13
000 boliger ligger i områder som er utsatt for flom, de fleste av dem ved Las Canteras.
Flere hetebølger
Rapporten maler også et dystert bilde av kommende hetebølger. Humidex-indeksen, som måler varme og fuktighet, viser at Kanariøyene kan gå fra rundt 13 dager i året med over 35 grader, til 75 dager i året.
Det kan skje også hvis vi kutter utslippene og oppnår et såkalt lavutslippsscenario.
Kloakk i havet
I tillegg peker Greenpeace på et annet alvorlig problem for Kanariøyene, nemlig utslipp av kloakk i havet.
Nylig måtte flere strender på Tenerife stenges som følge av kloakk i badevannet. Også i september i fjor måtte strender stenges, da på grunn av en oppblussing av mikroalger som kan produsere potensielt skadelige bakterier i vannet.
72% av utslippspunktene for avløpsvann og kloakk til havet er ikke autorisert, ifølge Greenpeace, og det er 434 slike punkter totalt.
Problemet har gått så langt at Kanariøyene måtte ut med 7,7 millioner euro i bot til EU for brudd på EU-direktivet om behandling av urbant avløpsvann i Valle de Güímar på Tenerife.
– Problemet blir ikke løst i år, så bøtene vil fortsette, tror Caballero.