Krever utkastelse
Har levert inn søksmål mot okkupantene.
En eiendomseier leverte mandag inn en søksmål om utkastelse til tingretten i San Bartolomé de Tirajana, sør på Gran Canaria.
Søksmålet gjelder to tomter i El Pajar, på grensen mellom San Bartolomé de Tirajana og Mogán kommune, hvor det har oppstått en slum etter Covid-19-krisen.
Eieren ønsker å kaste ut nesten hundre personer som ulovlig okkuperer tomtene.
I mellomtiden har Kanariøyene sitt naturvernbyrå, ACPMN, åpnet etterforskning rundt okkupasjonen av området.
I naturområdet har det blitt oppført rundt 150 bygninger uten tillatelse, ifølge ACPMN.
Etter å ha tapt en straffesak rundt okkupasjonen to ganger i kanariske domstoler, går eieren nå til sivil sak for å få ut okkupantene.
Søksmålet er rettet mot 80 personer som allerede er identifisert, etter løpet i den forrige straffesaken.
Ifølge eierens advokat, Aleix Moreno, utvider de nå søksmålet til alle som har slått seg ned på tomtene siden da.
– I søksmålet krever eierne utkastelse fordi fordi eierne ikke har gitt noen tillatelse til å okkupere området, det betales ingenting og derfor er okkupasjonen ulovlig, sier advokaten.
Tomteeierne hevder også gjennom sin advokat at de har tilfredsstilt kravene i den nye boligloven, ved at eier har bedt kommunene om en rapport rundt innbyggernes sårbarhet i slummen. Ingen av kommunene har besvart disse forespørslene, ifølge Moreno.
To eiendommer i to kommuner
Eiendommen som er tettest bebodd, med parseller og til og med veier, ligger i San Bartolomé de Tirajana.
Det er tomt 112 i polygon 18, og her har eierne klart å registrere og identifisere 44 mennesker.
For disse har de spesifikt bedt kommunen om en erklæring på deres mulige sårbarhet.
Den andre tomta, nummer 1.402, ligger i Mogán kommune. Den er mye større, rundt 3 millioner kvadratmeter i området rundt Arguineguín-ravinen, men huser færre okkupanter.
I dette tilfellet har advokatene til eierne klart å identifisere 33 okkupanter.
For deres mulige sårbarhetssituasjon har de også bedt Mogán kommune om en erklæring.
Bueno: – Ikke kommunens ansvar
Kommunen nekter imidlertid for at det befinner seg okkupanter på Mogán sin side.
Ifølge ordfører Onalia Bueno dreier det seg ikke om en slum med 33 innbyggere på Mogán sin side av kommunegrensa. Bueno bekrefter likevel at de har fått forespørsel om å sjekke den sosiale sårbarheten til rundt 30 personer som befinner seg på en gård i Arguineguín.
– Men disse personene bor ikke i falleferdige skur, sier ordføreren, som hevder det dreier seg om personer som har jakthundene sine stående i skur på tomta.
– Gruppa ble nylig mindre, da noen allerede har blitt kastet ut, sier Bueno.
Kommunen hevder i tillegg at lista med navn som ble innsendt av grunneierne er utdatert. Angivelig skal lista inneholde navn på flere avdøde personer, og personer som har holdt til på toppen av Loma de Pino Seco – åsen som skiller Arguineguín fra ravinen der slummen ligger.
– De bor ikke der, men har satt opp innhegninger av paller for dyr, sier Bueno.
Ordføreren hevder hun kun er kjent med én okkupant på Mogáns side av grensa, som har bygget seg en hytte av palmeblader. Men også denne «hytta» befinner seg utenfor kommunens ansvarsområde, hevder hun.
– Den befinner seg på land som tilhører ravineforvaltningsmyndigheten i øyrådet, hevder Bueno, som understreker at kommunen har varslet øyrådet om stedet, fordi de er bekymret for hva som kan skje om det skulle bli flom i ravinen.
Også en av de gamle brakkene på åskanten ved Loma de Pino Seco huset inntil nylig en familie, ifølge kommunen.
Krever svar
Begge søknadene ble sendt inn i februar i år. Hvis ingen av de to kommunene svarer innen rimelig tid, vil familien som eier tomtene gå videre med å anlegge søksmål, skriver Canarias 7.
Om nødvendig vil en av deres første forespørsler til retten være bistand fra politiet for å identifisere alle som befinner seg på eiendommene.
Ulovlig campingplass
En del av dette området, nærmest havet, huset en campingplass i mange år, men denne ble tømt etter press fra kommunene.
De som befinner seg der i dag, er der uten eiernes tillatelse.
Bor der fast
Blant dem som bor i slummen er det familier eller enkeltpersoner som bruker skurene som sin primærbolig.
Mange jobber i turistområdene, men hevder at de på grunn av lav lønn ikke har råd til de høye leieprisene i kommunen.
Canariavisen har tidligere intervjuet et par som bor i slummen, og som bekrefter dette.
Stigende leiepriser har blant annet gitt grobunn for såkalt turistfobi på Kanariøyene.
20. april møtte flere tusen opp til demonstrasjoner mot den nåværende turismemodellen og boligmangel.
Sier det er ferieboliger
Men eierne av de to tomtene mener at de fleste av innbyggerne kun kommer i helgene og bruker disse enkle boligene som feriebolig for å tilbringe noen dager ved sjøen.
Dette hevdes trolig for å gjøre det enklere å kaste ut okkupantene.
Området oppfyller ikke krav til beboelighet, ifølge kommunene, og mangler både strøm, vannforsyning og kloakk. I tillegg er brannfaren meget høy, påpekes det.