Dette tjener utleierne

Utleiere håver inn på ferieboliger – samtidig eskalerer leiekrisen for fastboende på Kanariøyene.

Publisert Sist oppdatert

  Kortversjonen

  • Ferieboligutleiere tjener nå 2 088 euro per måned i gjennomsnitt, en økning på over 54 % siden 2019.
  • Ferieboligutleie er betydelig mer lønnsomt enn langtidsutleie, med eiere som samlet dro inn 64,46 millioner euro i mai 2024.
  • Antallet ferieboliger har økt kraftig de siste årene, med nesten 15 000 flere boliger på ti måneder.
  • Økt ferieutleie har ført til boligmangel og høyere leiepriser for fastboende, noe som har utløst demonstrasjoner mot turisme på Kanariøyene.

I 2019, rett før pandemien, kunne utleiere av ferieboliger regne med å rake inn knappe 1

350 euro per måned, per leilighet.

I dag genererer utleierne 2

088 euro i gjennomsnitt per måned, en økning på over 54 prosent.

Det viser tall fra det kanariske statistikkinstituttet ISTAC, som Canariavisen har gjennomgått.

Dataene viser også at utleie av ferieboliger er betydelig mer lønnsomt enn tradisjonell utleie.

Data fra ISTAC viser at eiere av ferieboliger dro inn hele 64,46 millioner euro totalt i mai 2024. Det tilsvarer nesten 763 millioner norske kroner på én måned.

Denne summen fordeles på de nesten 39

000 registrerte ferieboligene som fikk inn reservasjoner i mai.

Ser vi på regnestykket for mai dro hver av disse inn 1

657 euro hver, i gjennomsnitt.

2024 har vært et gullår

Tar vi samme regnestykket og gjennomsnittet for hele 2024 så langt, havner vi altså på 2

088 euro.

Sammenligningen med tidligere år viser at 2024 har vært et gullår for de rødskiltede ferieboligene.

Før pandemien var inntjeningen nemlig langt lavere, på 1

352 euro. Årene 2020 og 2021 falt naturlig nok kraftig som følge av pandemien, men etter det har profitten bare økt.

I gjennomsnitt dro en feriebolig på Kanariøyene inn nesten 95 euro per døgn i 2019. Dette har økt til nesten 136 euro per døgn nå, ifølge ISTAC-tallene.

Korte opphold

Men der en gjennomsnittlig ferie varer i 8,7 døgn på Kanariøyene, ser ferieboligkundene ut til å ta kortere opphold.

Ifølge ISTAC er nemlig det gjennomsnittlige oppholdet på bare 4 dager i ferieboliger.

Om årsaken er at folk flytter fra bolig til bolig under oppholdet, eller om den typiske ferieboligturisten ganske enkelt er på øygruppen over kortere tid, sier ikke statistikken noe om.

Big data

ISTAC har hentet ut informasjonen som er brukt i statistikken via en teknikk kalt scraping, der de tråler alle bookingsider og henter inn informasjon.

Det er verdt å påpeke at ingen av tallene som brukes baserer seg på offisielle tall fra skatteetaten i Spania. Det gjelder både for statistikken som er bygd av det statlige statistiske sentralbyrået i Spania, INE, og det kanariske statistikkinstituttet.

INE opplyser til Canariavisen at de ikke benytter offisielle tall, fordi disse ikke inkluderer ulovlig utleie. Slike tall får de imidlertid med seg i større grad ved å se på kun utleieannonser på bookingplattformer.

ISTAC har hentet inn ferske tall om ferieboliger i to grupper: tilgjengelige boliger, det vil se de som har blitt reservert minst én gang de siste to månedene, og boliger som er reserverte, der de regner med alle som har blitt booket eller har levert overnatting minst én gang de siste 30 dagene.

Denne grupperingen er viktig, fordi det kanariske lovforslaget for å regulere ferieboligutleie foreslår at kommunene må informere øyrådene om hvilke ferieboliger som oppfyller gjendende lovgivning.

En enkel sammenligning mellom det offisielle registeret for ferieboligutleie på Kanariøyene og de tilgjengelige ferieboligene ISTAC har kartlagt, viser at det var rundt 56 000 ferieboliger registrert i det såkalte VV-registeret for lovlige ferieboliger i april 2024.

Nyttig for å ettergå utleierne

Langt fra alle disse ble brukt til turistutleie i perioden, viser de samme tallene. Faktisk var nesten 10

000 ferieboliger som er registrert hos kanariske myndigheter, ikke i bruk som ferieboliger i april.

Med en slik kartlegging kan kanariske myndigheter blant annet avdekke om utleiere ikke rapporterer inn overnattinger som er skattepliktige eller leier ut ulovlig – og ikke minst hvor mange som ikke rapporterer inn opphold og personalia på gjestene til nasjonalpolitiet, slik ferieboliger må gjøre, i likhet med hoteller i Spania.

Kraftig økning

I de samme tallene kan vi også se at antallet ferieboliger på Kanariøyene har økt kraftig de seneste årene.

Informasjonen fra ISTAC avslører at det var 36

799 lovlige ferieboliger på øygruppen i januar.

I mai i år var 44

613, med totalt 190

113 sengeplasser.

Blant kommunene er Arona (4

231 boliger), Adeje (3

815), San Bartolomé de Tirajana (3

670), La Oliva (3

335) og Yaiza (2

362) de med flest ferieboliger.

Lønnsomheten for en feriebolig er skyhøy

Som tallene fra ISTAC viser, er lønnsomheten for ferieboligutleie skyhøy på Kanariøyene.

Ifølge tall fra boligportalen Fotocasa, er gjennomsnittsleien en eier kan regne med på 1

100 euro i gjennomsnitt i 2024.

Med andre ord er potensialet for å doble inntjeningen klar og tydelig, hvis boligen heller går som feriebolig.

Denne økte lønnsomheten er trolig også en årsak til at det antallet ferieboliger har økt med 38,5 prosent de siste 12 månedene. Det tilsvarer mer enn 15

000 nye ferieboliger på under ett år, ifølge en studie fra Universitetet i La Laguna.

I enkelte feriekommuner går tradisjonell utleie ned i bare 500 euro i gjennomsnitt, viser ISTAC-tallene. Da kan profitten nesten tredobles.

Andre kilder, slik som plattformen GuestReady, melder om lignende økninger.

Ifølge en rapport publisert i 2023 kunne en boligeier regne med 150 prosent økning i inntektene ved å gå fra tradisjonell langtidsutleie til ferieutleie.

Nettverket AirDNA, som samler inn data fra alle annonser på blant andre Airbnb, hevder på sin side at forskjellen er lavere, på 61 prosent.

Et presset boligmarked

For fastboende betyr dette naturlig nok at leieprisene for langtidsleie også øker.

Etter hvert som flere og flere går over til ferieboligutleie, forsvinner også boliger som før var tilgjengelige som fast bopel ut av markedet.

Dermed øker etterspørselen, samtidig som tilbudet synker.

Nettopp dette har blitt pekt på som en av årsakene til det mye omtalte turisthatet som har blusset opp i Spania.

Flere steder, inkludert på Kanariøyene, har det vært masseprotester mot den nåværende turismemodellen.

Selv om demonstrantene har siktet seg inn mot politikere, har demonstrasjonene også gått ut over turister.

Nylig demonstrerte en liten gruppe mot turisme på stranda i Maspalomas på Gran Canaria, et av øyas mest populære turistområder.

I Barcelona har demonstranter gått løs på turister med vannpistol, mens det på Tenerife har blitt ropt slagord som «Turister, dra hjem» ved strendene.

Ny boliglov skulle gjøre det enklere

I mai i fjor ble det også innført en ny utleielov, som skulle sikre billigere boliger og flere rettigheter til leietakere.

Loven har til nå hatt motsatt effekt, ifølge flere eksperter. Den har fått kraftig kritikk fra flere hold, blant annet fra kanariske politikere som mener loven legaliserer husokkupasjon.

Blant annet gir loven leietakere mer beskyttelse mot utkastelse, også hvis de ikke betaler for seg.

Loven har også blitt kritisert fordi den gir kommuner mulighet til å sette et pristak på leie, men bare på langtidsutleie.

Også dette mener ekspertene at har drevet flere eiere over i ferieboligmarkedet.

Folk flest positive til turismen

Undersøkelser fra det samme instituttet, riktignok fra 2018, viser at rundt 80 prosent av kanariere er positive til turismen.

Om dette er i endring, og om de nye tallene fra ISTAC vil helle bensin på turistfobi-bålet eller ikke, gjenstår å se.

Powered by Labrador CMS