Strendene på Kanariøyene kan forsvinne

Et av Kanariøyenes største og viktigste trekkplaster er øygruppens fantastiske strender. Men nå står de overfor en trussel som kan endre alt.

Klimaendringer og naturlig erosjon er nemlig i ferd med å forvandle øyenes største turistattraksjon.

Kanariøyene vil miste mellom halvparten og opp til 80% av sine strender innen utgangen år 2100, men forandringene er allerede merkbare.

Kostnaden kan bli svimlende høy

At øygruppens strender er i ferd med å vaskes bort, går ikke bare ut over fremtidens turisme.

Også livet i havet og viktig infrastruktur står i fare. Kostnaden kan bli på svimlende fem milliarder euro de neste 76 årene – tilsvarende nesten 60 milliarder kroner. Det tilsvarer 11 prosent av Kanariøyenes brutto nasjonalprodukt.

Ikke lenger et fjernt problem

Stigende hav og mer uvær er et argument vi hører om ofte fra klimaforskere, når de forsøker å advare mot klimaendringer.

Men dette har alltid vært trusler om det som kan skje i fremtiden. Nå er det ikke lenger et fjernt problem.

Havet har gradvis spist av øygruppen i flere tiår allerede. De siste 30 årene har øygruppen mistet mellom fem og ti centimeter av kystlinjen sin.

Det kan virke ubetydelig, men tempoet skremmer likevel forskere.

En fersk studie fra det spanske oseonografiinstituttet IEO, har funnet at havet har begynt å sluke land raskere de siste årene.

– Siden 1990 har det økt dobbelt så mye som før, noe som viser at prosessen akselererer, advarer Aridane González, som har doktorgrad i marinvitenskap fra Universitetet i Las Palmas på Gran Canaria.

Les også: Greenpeace slår alarm: – Akutt (+)

Analyser fra de siste 30 årene viser at havnivået steg med en hastighet på 1,6 millimeter per år fra 1948 til 2019, mens hastigheten siden den gang har økt til 2,8 millimeter. Det er nesten en dobling i hastigheten.

Fysiker ved det oseonografiske institutt i Malaga, Manuel Vargas, er også en av forskerne bak en skremmende rapport som viser hvordan øygruppen spises opp av havet.

– Akselerasjonen på havnivåstigningen reflekterer at den nåværende trusselen klimaendringene utgjør, som er langt fra å være under kontroll, og som forverres, sier Vargas i en pressemelding.

Skyter fart

De to forskerne mener akselerasjonen vil ta fart innen bare seks år, og påvirke 1500 kilometer av Kanariøyenes kystlinje.

Ifølge en fersk rapport fra miljøorganisasjonen Greenpeace, vil alle øyene, bortsett fra Tenerife, være påvirket innen seks år.

Kan forsvinne

Noen av strendene som kan forsvinne helt eller delvis innen år 2100 er Morrojable, Corralejo og Majanicho på Fuerteventura og Maspalomas og Las Canteras på Gran Canaria.

Forskerne peker først og fremst på klimaendringer og oppvarming når de skal forklare trenden.

Varmeste i historien

2023 var det varmeste året i historien, med en rekke hetebølger som har drevet gjennomsnittstemperaturene opp. 2024 ligger an til å bli enda varmere.

Den årlige gjennomsnittlige globale temperaturen nærmer seg nå 1,5 grader over førindustrielt nivå, ifølge NRK.

Ikke bare klimaendringer

Men det er ikke bare klimaendringer som kan forårsake slike rekordår, påpeker forskerne.

Værfenomenet El Niño har trolig også stor påvirkningskraft. El Niño er et klimafenomen som oppstår i det tropiske Stillehavet og påvirker været globalt.

Det kjennetegnes ved en uvanlig oppvarming av overflatevannet i det sentrale og østlige Stillehavet.

Dette fenomenet skjer med ujevne mellomrom, vanligvis hvert tredje til syvende år, og kan vare i flere måneder. Kombinasjonen øker effekten av klimaendringene:

– Havnivået stiger på grunn av issmelting, men også fordi molekylene utvider seg når temperaturen øker, forklarer González.

Globalt sett har havtemperaturen steget med minst én grad over det de lå på før industrialiseringen skøt fart verden om, ifølge Energi og Klima.

Økte brått i 2023 på Kanariøyene

Dette har også rammet Kanariøyene, som har opplevd uvanlig oppvarmingsepisoder i havet som har vart i over ett år.

En slik økning i 2023 førte til at havet nådde temperaturer på opptil 27 grader noen steder i øygruppen, mens den normalt skal ligge på rundt 24 grader.

Så langt i år har vi ikke sett lignende rekorder ved Kanariøyene, men gjennomsnittstemperaturen i havet er fortsatt en halv grad over normalen fra tidligere år, som ligger på 23,5 grader.

– Problemene er allerede her

Marinebiolog og spesialist i Zoologi ved Complutense-universitetet i Madrid og leder for Greenpeace Spanias Rapid Response-avdeling, Maria José Caballero, sier problemene allerede merkes.

– Problemene er allerede her. Vi er ikke lenger i en forebyggingsfase, Løsningene må settes i verk umiddelbart, sier biologen.

Må ta grep

En ny studie publisert i Nature Communications peker på at løsninger som å tilføre mer sand til strendene ikke vil fungere godt nok, men at dette uansett er bedre enn å ikke gjøre noe for å ivareta økosystemene.

Les også: Advarer mot superkakerlakker (+)

Kanariske myndigheter er smertelig klar over problemet, noe som bekreftes av dokumentet «Risikovurdering mot klimaendringer på Kanariøyene», utarbeidet av teknikere fra departementet for grønn overgang i øyregjeringen.

Kanariøyene er spesielt sårbare

Dette dokumentet viser at Kanariøyene har flere faktorer som gjør øyene mer sårbare for disse endringene i havnivået.

Kanariøyene er et sårbart område på grunn av sin lille størrelse, fragmentering, isolasjon, høye befolkningstetthet, unike økosystemer og svært høy avhengighet av turisme, i følge dokumentet.

Motstand mot turisme

Denne økonomiske modellen, der turisme står fremst, setter miljøorganisasjonen Greenpeace spørsmålstegn ved.

Ifølge deres nye rapport har nettopp Kanariøyene vært gnisten som satt i gang en gryende turistmotstand.

Likevel påpeker Greenpeace – og arrangørene av demonstrasjoner mot masseturisme selv – at det ikke er turistene som skal klandres, og at det er opp til politikerne å gjøre noe med miljøkonsekvensene.

Finnes løsninger

Aridane González fra universitetet i Las Palmas, mener det finnes løsninger.

– Det kan være enkle tiltak som gjeninnføre naturen i noen områder, til større tiltak som bygging av moloer, eller inngripende handlinger som å flytte enkelte bysentrum, sier han.

Greenpeace har på sin side advart mot økt urbanisering og bygging av infrastruktur som hindrer sand i å avsettes på strendene.

Samtidig må det klimagrep til, mener González:

– Det er viktig at hverdagen vår ikke er avhengig av forbrenning av fossilt drivstoff, sier forskeren.

Hver dag forbrennes det om lag 100 000 fat olje på Kanariøyene.

– Derfor er det også nødvendig for øygruppen å gjennomføre en overgang til renere energikilder.