Slik klarte Las Palmas å redusere spredningen av coronaviruset

Share on facebook
Share on twitter
Share on email
Annonse

Siden Storbritannia satt Kanariøyene på svartelista 27. juli til de igjen åpnet for reiser 22. oktober, har det gått nesten tre måneder hvor viruset først skjøt i været på øygruppen, nådde sitt historiske maksimum, og deretter falt så kraftig at Kanariøyene nå har den laveste forekomsten av Covid-19 i Spania. 89 berg- og dalbanedager for øygruppen som kom best til syne gjennom tallene i Gran Canarias hovedstad, Las Palmas. Her var kurven brattere, høyere og mer alvorlig. Nå som hele landet er rystet av den andre bølgen blir Las Palmas best i klassen, og et eksempel på hvordan man kan stoppe spredningen av viruset. Dette er årsakene til at Las Palmas klarte å bremse viruset.

Nattelivet stengte ned

Dette er kanskje en av de viktigste årsakene til at Las Palmas fikk bedre kontroll over viruset. Barer og restauranter måtte stenge ved midnatt under de nye restriksjonene fra øyregjeringen. Ved universitetet i Las Palmas forklarer professor i helseøkonomi, Beatriz González López-Valcárcel,  at festingen blant unge mennesker førte til spredning hos de med lav risiko, og at unge blir lite påvirket av coronaviruset. Derfra nådde viruset de eldre gruppene via familie og kjente. Da disse begynte å utvikle symptomer ble det raskt klart hvor stor spredningen faktisk var.

Ifølge tall fra øyregjeringen 11. august var 85% av de positive tilfellene uka før hos de under 30 år. Disse smittet venner og familiemedlemmer, og slik ble stadig flere sårbare grupper hardt rammet av Covid-19. Ifølge helsedepartementet på Kanariøyene er smitten nå mer fordelt på aldersgruppene: I Las Palmas står de mellom 20-29 nå for 16% av smitten, De mellom 30-39 står for 17%, mens aldersgruppen 40-49 utgjør 15%. De fra  50-59 år utgjør 13,5% av de smittede.

Kontroll over superspredere

Viruset sprer seg ikke likt hos alle. Vitenskapskomiteen som fungerer som rådgivere for øyregjeringen har sagt at de mistenker en eller flere såkalte superspredere kan være årsaken til økningen som skjedde i Las Palmas. 80% av de smittede sprer ikke viruset videre, mener professor González López-Valcárcel. Bare noen få blir superspredere. Disse personene har ingen symptomer og smitter familiemedlemmer. Ifølge en sak i storavisen EL País kan en enkelt person ha smittet så mange som 140 personer i Las Palmas.

Når Gran Canaria fikk rødt lys av kanariske myndigheter innebar dette også en begrensning på maks 10 personer ved familiesammenkomster og fester. Dette, sammen med en meget robust smittesporingssystem satt disse supersprederne i søkelyset. Det førte til at Gran Canaria igjen fikk grønt lys av kanariske helsemyndigheter. Tenerife har derimot fått sitt røde lys forlenget til 6. november.

Annonse

Smittesporing og et robust helsevesen

Når Las Palmas begynte å merke at smittetrykket økte ba de forsvarsdepartementet om personell for å hjelpe til med smittesporingen. Det raske og konkrete svaret på situasjonen bidro derfor til at byen, og øyene for øvrig, får raskere og bedre oversikt over smittespredningen. Professor i mikrobiologi ved det kanariske folkehelseinstituttet, Antonio Sierra, forklarer til avisen Canarias Ahora at de ikke har blitt utsatt for et veldig stort press, og at dette ble utført på en god måte.

De to hovedsykehusene på Gran Canaria, Insular og Doctor Negrín, var begge i en presset situasjon i september og tidlig i oktober. På Insular har det blitt bekreftet en rekke utbrudd internt på sykehusene, og ting har ikke bare gått bra. Sykehuset har fått mye kritikk for smittevern-rutiner og tiltak, noe også Canariavisen kunne avsløre etter å ha snakket med en norsk pasient som var innlagt på smerteavdelingen da den ble rammet av et utbrudd.

Men stort sett har kapasiteten vært god hele veien, og presset på helsevesenet har ikke vært overveldende. For øyeblikket opptar pasienter med coronaviruset 9,3% av sengeplassene på Gran Canaria, og på Negrín er dette nede i 3,7%.

Smittekjedene som har blitt analysert har alle blitt så nøye gjennomgått at dette også bidro til raskere kontroll. Nettopp fordi smittesporingen er så effektiv er behovet for tester også mindre. Derfor er også andelen positive prøver såpass lav, og  i den andre bølgen på Kanariøyene har det blitt utført opptil 7000 daglige prøver. Kanariøyene har derfor den laveste andelen positive prøver i Spania.

Primærhelsetjenesten har også fått mye kritikk i resten av landet, slik som i Madrid. Evnen til å utføre nok PCR-prøver var så godt som fraværende. På Kanariøyene har godt koordinasjonsarbeide og innsats fra primærhelsetjenesten vært avgjørende for å kontrollere spredningen. Likevel har også de fått kritikk på Kanariøyene, og arbeidspresset hos fastlegene har til tider vært ekstremt som følge av oppfølgingsoppgavene de er pålagt.

En av de som jobber med smittesporing og som har snakket med Canarias Ahora forklarer at bemanningen ble økt kraftig. Når de ringte opp folk som kunne være smittet var det ofte slik at de hadde vært på en fest, på en båt, eller på besøk.

– Arbeidstiden min var fra 08:00 til 15:00, men jeg dro ikke før klokken fem eller seks. Jeg hadde ingen å gi sakene mine til fordi alle var opptatt. Nå er det lettere. Det er mindre volum, forteller smittesporeren Marta til avisen.

Den store testkapasiteten til tross for at andelen positive faller og mer bevissthet rundt smitten som sprer seg i familier hjelper.

Fravær av turisme

Hverken briter eller tyskere har i noen særlig stor grad besøkt Las Palmas. De to viktigste markedene for turistsektoren forsvant i slutten av august og bidro til å forverre den økonomiske krisen på øya. Flere tusen ansatte er sagt opp eller permittert. Færre folk i arbeid betyr mindre bevegelse og derfor mindre smitte. De siste tallene fra observatoriet for arbeidsliv, OBECAN, konkluderte med at 40% av de som nå får permitteringspenger er knyttet til turistsektoren. Dette er også sektoren som har størst andel arbeidsløshet på øygruppen. Ansatte innenfor turistsektoren utgjør 18,46% av de arbeidsløse.

Klima og kollektivtransport

Takket være et godt og varmt klima tilbringer flere dagene utendørs. Dette bidrar ifølge professor i mikrobiologi, María del Mar Tavío, til at spredningen begrenses fordi færre personer er innendørs der ventilasjonen ikke er tilstrekkelig.

Kollektivtransport anses som et sted med høy risiko for smitte. I byer som Madrid bruker en stor andel av befolkningen kollektivtransport. På Gran Canaria, og spesielt i Las Palmas, foretrekker folk å kjøre bil. Færre mennesker på bybussene har bidratt til mindre spredning, ifølge Tavío.

Bevissthet

Den første bølgen traff ikke Gran Canaria spesielt hardt. Når smittetallene begynte å øke kan dette ha gjort folk mer bevisste rundt smittevern og avstand. Uten økt bevissthet og innsatsen til befolkningen hadde neppe en slik reduksjon i smitten vært mulig, mener Tavío.

Gran Canaria og Tenerife har byttet på å være øya med størst smittetrykk. Først var det Tenerife som ble hardest rammet. Så tok Gran Canaria over, og nå er det igjen Tenerife som har flest aktive tilfeller. Ekspertene vet ikke helt hvorfor det er slik, men tror at nettopp bevisstheten rundt håndhygiene, avstand og smitteverntiltak kan forklare hvorfor det er slik. Man tror at folk blir mindre oppmerksomme på situasjonen når smitten faller, og dermed øker smitten på nytt.

Add New Playlist