Husokkupantene krevde 10.000 euro for å flytte ut

I august skrev Canariavisen om hvordan Hanne Kristin Aarem gikk fra den rolige sydendrømmen til å ha okkupanter som nærmeste nabo i Arguineguín, sørvest på Gran Canaria.

Okkupanter tok seg inn i to boliger like ved det populære familiehotellet Sunwing. Blant annet ble det som var de gamle lokalene til Sjømannskirken okkupert.Vegg i vegg med Hanne ble det også okkupert, i boligen til en østerriksk eier.

Nå er de ute

Nesten tre uker senere er marerittet over og okkupantene er ute fra begge leilighetene, etter at et selskap som spesialiserer seg på å kaste ut okkupanter ble engasjert i saken.

Det skjedde først flere uker etter at politiet var på stedet uten å gripe inn i saken.

Kostet 10000 euro

Ifølge Aarems samboer, Jan Aage Aronsen, måtte den østerrikske eieren ut med ikke mindre enn 10

000 euro for å bli kvitt de ubudne beboerne. Det tilsvarer nesten 115

000 norske kroner.

Hvor pengene gikk og hvordan fordelingen mellom okkupanter og forhandlingsselskapet er, er han usikker på.

– Men det er bra betaling, det har jeg skjønt. Jeg synes det er ille. Det er klart at dette er ikke snakk om husløse folk. Dette er business. Dette er kjeltringer rett og slett, sier Jan Aage Aronsen om okkupantene, og fortsetter:

– Jeg tror det er profesjonelle som bryter seg inn og ordner og fikser. Han første som var inne ble borte ganske tidlig, men det kom mange andre. Hvem som får pengene vet jeg ikke.

Vil ikke kommentere saken

Ifølge Aronsen har selskapet hevdet overfor eier at det var krevende forhandlinger med tre familier som hadde okkupert boligen, noe som angivelig skal ha påvirket «prisen» de ville ha for å forlate boligen.

–Det har aldri vært tre familier der. Det var mannfolk i 30-40 åra og jenter på 17-18 år tenker jeg, sier Aronsen.

– Det er tydeligvis mye mer av dette her enn vi tror. Plutselig er det fire leiligheter der, så er det her. Det virker som om det blir holdt mer eller mindre skjult. Det synes jeg ikke er riktig, avslutter han.

Og nøyaktig hvem som får pengene er ikke godt å si. Vi har tatt kontakt med det aktuelle selskapet som påtok seg forhandlingsjobben, Desokupa Canarias. De ønsker ikke å kommentere saken eller svare på våre spørsmål.

– Jeg kan ikke kommentere på noe og spesielt ikke når det er en kontrakt, av hensyn til kundens personvern, skriver selskapet på WhatsApp til Canariavisen.

Har installert alarm

For sin egen del har paret nå installert alarm tilknyttet vaktsentral.

Som Canariavisen har skrevet om tidligere, kan en slik alarm være meget effektivt om boligen blir okkupert.

– Skuffa

Hanne Kristin Aarem forteller at hun er veldig skuffet over innsatsviljen til politiet på øya etter okkupasjonen.

– Jeg var veldig skuffa over politiet som ligger bare 300 meter herfra. De var ikke interessert i gateadressen engang, sier hun oppgitt, og legger til at det var fem politifolk på vakt og ti politibiler utenfor når hun var der for å melde fra om okkupasjonen i første omgang.

Aarem er spesielt bekymret for de eldre i området, og påpeker at de selv er relativt unge eiere i området.

– Det er jo 80-åringer som ikke klarer dette og ikke snakker engelsk. Alle burde bli advart mot dette nå, slår hun fast.

Går på rettsfølelsen løs

Parets historie illustrerer en situasjon der loven og rettsapparatet ikke strekker til, og hvor lovverket går på rettsfølelsen løs hos folk flest.

Grunnloven i Spania gir alle retten til en «ukrenkelig bolig», noe som gjør det vanskelig for politiet å gripe inn, dersom okkupantene har rukket å slå seg ned i boligen.

Om okkupantene kan så tvil om retten til å bli, må det ofte en dommer til for å avgjøre saken. Det kan ta flere måneder. I verste fall tar det flere år.I mellomtiden må huseieren fortsette å betale for kommunale avgifter, strøm og vann.

Et økende problem

Mens antallet husokkupasjoner gikk ned med 11,85 prosent i Spania i årets første kvartal, peker trenden motsatt vei på Kanariøyene: der økte antallet okkupasjoner med 7,3 prosent i samme periode, viser tall fra det spanske innenriksdepartementet.

De fleste av disse okkupasjonene er i ubebodde bygg, og såkalt innbruddsokkupasjon foregår i mindre grad ifølge offisielle tall.

Likevel har Canariavisen den siste tiden fått tips om en rekke okkuperte boliger og forsøk på okkupasjon i nabolagene Los Caideros og Loma Dos, i Mogán kommune på Gran Canaria.

I tillegg ble et norsk sameie okkupert i Puerto Rico, slik Canariavisen har skrevet om tidligere.

Krever løsepenger

Å benytte selskaper som tilbyr forhandlinger og utkastelse kan vise seg å bli en kostbar prosess, slik denne saken illustrerer.

At enkelte okkupanter krever løsepenger for å flytte ut er ikke et fremmed fenomen, ifølge BBC.

Det har også ført til at stadig flere selskaper tilbyr utkastelsestjenester, ofte i form av sterke karer som møter opp på døra og krever at okkupantene forhandler. Om dette igjen fører til flere løsepenge-okkupasjoner, vites ikke.

Overfor BBC bekrefter eiendomsadvokat Santi Ventalló at utpressing skjer, i rundt 1 - 2% av tilfellene. Han tror vi får se mer av denne typen okkupasjon fremover.

– Jeg tror dette er okkupasjon 2.0. Rettssystemet fungerer ikke, så eiere betaler okkupanter for å få de ut med en gang. Det er noe jeg ville ha gjort også, hvis jeg hadde et feriehus eller eiendom som ble okkupert. Jeg ville ha betalt for å få dem ut. Så dette er en enkel måte å tjene penger på, sier han til BBC.

Forhandlinger

Britiske Michael Regan fikk boligen sin okkupert i Spania, og historien ble omtalt av blant andre BBC. Også der hadde profesjonelle utpressere slått seg ned.

– På en måte var jeg lettet, fordi jeg visste at vi kunne forhandle, forteller Regan til den britiske kringkasteren.

Regan forteller at han kunne vente på domstolen – som altså kan ta opptil to år – eller løse saken selv.

– Folk rådet meg til å leie inn et selskap som spesialiserer seg på forhandlinger med okkupanter for å få dem ut, forteller han.

Sterke karer

I hans tilfelle var det selskapet FueraOkupas som fikk jobben.

De ansatte er håndplukket blant tidligere boksere og kampsportutøvere – altså karer som ikke lar seg vippe av pinnen med det første.

Prisen Regan måtte betale var på 3

500 euro til FueraOkupas.

– Det er normalt at okkupantene prøver å skremme oss. Det gikk ikke bra for de – det gjør det aldri, sier sjef i FueraOkupas, Jorge Fe, til BBC.

– Så vi hadde litt mer enn en samtale med dem, sier han, uten å ville gå inn på om vold ble brukt.

– Å håndtere sånne folk er som en barnelek for oss, sier han og forklarer til BBC at okkupantene skjønte tegninga etter noen få besøk.

Krav om løsepenger er straffbart

En lovendring fra 2018 skulle gjøre utkastelsene raskere. Okkupantene får nå kun få dager på seg til å vise leiekontrakt eller skifte som beviser at de er rettmessige beboere. Kan de ikke det kan en dommer beordre umiddelbar utkastelse uten ankemuligheter.

Dette skiller seg drastisk fra den tidligere loven, som lot okkupantene ta saken til retten og dra den ut i en årrekke.

Likevel kan prosessen med utkastelse dra ut i flere år også etter at den nye loven ble innført, selv om saksgangen generelt sett er raskere i dag enn den var før 2018.

I tillegg ble det i 2018 straffbart å kreve løsepenger.

Får statsstøtte

Paradoksalt nok får selskaper som Desokupa Canarias samtidig statsstøtte fra regjeringen på Kanariøyene, noe de selv omtaler på egne nettsider, til tross for at de altså bistår i forhandlinger som leder til et straffbart krav om løsepenger.

– Vi mekler mellom eiere og beboere og forhandler uten noen form for vold og med en advokat tilstede for å sikre at loven blir overholdt, skriver Desokupa Canarias på nettsiden sin.

Med stadig flere tips om okkuperte boliger, er det liten tvil om at selskaper som Desokupa Canarias vil ha nok å gjøre fremover. Det må eierne betale dyrt for, men alternativet smaker trolig enda verre.

Les også: Slik beskytter du ferieboligen i Spania mot husokkupanter