I 2020 kom det fem millioner turister til Kanariøyene, ned fra 15,1 millioner året før. Så lave tall har ikke Kanariøyene opplevd siden tidlig på 90-tallet. Hverken kampen for å godkjenne antigen hurtigprøver eller markedsføringen av øygruppen som en «trygg destinasjon» har klart å redde Kanariøyene fra krisen.

–På få måneder har problemene bunnet ut i smittetallene på Kanariøyene og andre ganger i smitteutviklingen i de viktigste markedene, forklarte Kanariøyenes turistminister Yaiza Castilla til Canarias 7.

Portforbudet og nedstengningen i mars førte til en total stopp for øygruppens viktigste økonomiske aktivitet. Stengte hoteller og tomme strender har preget øyene i stor grad siden da.

I 2020 falt dermed turisten med 69 prosent sammenlignet med 2019, og brutto nasjonalprodukt på Kanariøyene falt 23 prosent i samme periode.

Annonse:  

– Ustabil situasjon

Håpet for 2021 er åtte millioner turister, men det avhenger også helt av at vaksineringen går som planlagt i viktige markeder som Storbritannia og Tyskland.

– Vi står overfor en helsekrise som fører til en stadig endret og ustabil situasjon, med store negative effekter i våre viktigste markeder slik som Storbritannia og Tyskland. Det er en situasjon som ikke kan kontrolleres av turistdepartementet, selv om vi gjør alt som står i vår makt, sier Castilla.

Les også: 

Reiser du fra disse områdene må du ta PCR-test

 

En livline

På grunn av fallet i turistsektoren har ordningen hvor staten betaler permitteringspenger blitt den eneste livlinen for de mange arbeidstakerne som nå står uten jobb. Men mange faller utenfor denne ordningen, og verst er det for de midlertidige ansatte.

Mange deltidsansatte, renholdsarbeidere på midlertidige kontrakter og de som kun hadde jobb i høysesongen står nå på bar bakke. For øyeblikket er det 83 951 mottakere at permitteringspenger på Kanariøyene, og de fleste jobbet innen service-sektoren.

Annonse:  

Kvinner rammes mest

Spesielt kvinner er hardt rammet, fordi flere kvinner jobbet på midlertidige kontrakter. I Spania er det vanlig at kvinnene har større ansvar for familien, barna og hjemmet, noe som fører til at færre kvinner enn menn jobber fulltid.

Også sektoren selv har reagert på fraværet av direkte hjelpetiltak for bedrifter. Ordningen for permitteringspenger har hjulpet, men for bedriftene er det i mange tilfeller ikke nok.

Avhengigheten av turister gjør det nesten umulig å finne seg en ny jobb på Kanariøyene nå. De få hotellene som holder åpent går med tap og fremtiden ser ikke lys ut for de mange små bedriftene som har måttet stenge dørene på grunn av pandemien.

Les også:

Kanariøyene står i fare for en enestående sosial krise

 

Frykter en tredje bølge

Et annet aspekt som fører til økt pessimisme er smitteutviklingen på Tenerife. De høye smittetallene har ført til at mange europeiske land fraråder reiser til Kanariøyene.

I vår og tidlig på sommeren så det derimot lysere ut. Smittetallene var positive og utviklingen gikk rett vei. Så økte smittetallene på Gran Canaria og både Tyskland og Storbritannia innførte reiseråd for Kanariøyene.

Kanariøyenes regjering tror ikke reiselysten vil ta seg opp før i april. Hvis ingen flere uforutsette hendelser skjer kan sommersesongen kanskje reddes. Men situasjonen er hele tiden i endring og mange frykter nå en tredje bølge før flokkimmunitet kan oppnås ved hjelp av vaksinen.

– Første halvdel i 2021 blir lignende som dette året, full av usikkerhet frem til 70 prosent av den europeiske befolkningen har blitt vaksinert, sier presidenten i hotell- og turistbedriftforeningen FEHT, José María Mañaricúa.

Les også: 

Covid-19-vaksinen i Spania: Se når du kan få den

 

Kanskje til sommeren

Det er først til sommeren at den generelle befolkningen skal få tilgang på vaksinen, og foreløpig er det bare de mest sårbare risikogruppene som får tilbudet om å vaksinere seg.

Også hvordan vaksinasjonsprogrammet utvikler seg i andre land har stor påvirkningskraft, og ikke minst kan den økonomiske krisen føre til at folk ikke har råd til å reise.

Annonse:  

Slaget om hurtigtester

Debatten om hurtigtester gikk heller ikke bra. Både turistsektoren og kanariske myndigheter kjempet hardt for at staten skulle godkjenne antigen hurtigprøver ved innreise til Kanariøyene, men staten satte ned foten da disse er mindre treffsikre enn PCR-prøver.

Til slutt ble det grunnlovsretten i Spania som satte den siste spikeren i kista for det kanariske lovdekretet, og den dag i dag kreves PCR-test av alle som reiser fra risikoområder.

Les også: 

Grunnlovsretten stopper hurtigprøver på Kanariøyene

 

Virusmutasjon og restriksjoner

Til tross for øygruppens kamp for turistene har stengte grenser og frykt for smitte vært utfordringer uten gode løsninger.

I desember innførte Tyskland nok en gang reiseråd mot Kanariøyene, og Spania innførte innreiserestriksjoner mot Storbritannia på grunn av den nye virusmutasjonen som herjer i landet.

Også de skandinaviske landene har sine reiseråd, og nylig ble reiseruten via Nederland gjort mer komplisert på grunn av krav om negativ test som også rammer passasjerer i transitt.

Les også:

Forlenger innreiserestriksjoner – rekordmange smittede i Storbritannia

 

Satser på digitale nomader

I et forsøk på å stimulere økonomien har Kanariøyene derfor satset på digitale nomader – personer som kan jobbe fra hvor som helst i verden, bare de har tilgang på Internett og PC. Takket være veksten i digitale møter og jobbing hjemmefra har andelen i denne målgruppen vokst under pandemien.

Gjennom å gjøre det enklere for disse menneskene å jobbe fra øygruppen håper de at flere unge mennesker vil pakke laptopen for å jobbe fra bassengkanten.

– Klimaet og mulighetene for et liv med nærkontakt til naturen og frisk luft er attraktive nok til å tiltrekke seg disse, i tillegg til lavere levekostnad på øyene og et mer attraktivt skattesystem enn i byene de kommer fra, sier Castilla.