Spenninger. Det er kanskje den beste beskrivelsen for stemningen som nå oppleves på Gran Canaria. Etter flere voldshendelser både i Las Palmas og sør på Gran Canaria har politiet advart mot fremveksten av innvandringsfientlige grupper. 

Nå varsler bevegelsen  «Identitarios» – på norsk kjent som Identitærbevegelsen –  at de skal demonstrere mot innvandring i Arguineguín sørvest på Gran Canaria 13. mars.

De kaller seg et nytt parti, men er beslektet til den såkalte identitærbevegelsen på ytre høyre.

VARSLER DEMONSTRASJONER: 13. mars vil «Identitarios» demonstrere i Arguineguín sørvest på Gran Canaria. Plakaten er hentet fra gruppens Facebook-side.

 

Denne grupperingen har sitt utspring i franske «Génération Identitaire», og identifiserer seg selv som patriotisk og konservativ. Bevegelsen har også blitt beskrevet som høyreekstrem og nynazistisk. 

I Frankrike har grupperingen rundt 2000 medlemmer, skriver Vårt Land.

– De vil endre hvordan folk tenker. Et av de mest kontroversielle sakene er re-emigrasjon, som de sier handler om å tilrettelegge for frivillig tilbakevending til hjemlandet. Det høres tilforlatelig ut, men har en mørk side, forklarer Jacob Ravndal, postdoktor ved Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo til avisen.
Han forklarte i intervjuet at bevegelsen blant annet vil gjøre dette ved å få innvandrere til å føle seg uvelkomne.

– Ekstremistisk tankegods

– Det finnes strømninger i Europa som har beveget seg helt bort fra nazistenes symbolbruk, men som likevel bygger på mellomkrigsideer og ekstremistisk tankegods. En slik strømning er den såkalte identitærbevegelsen, som begynte i Frankrike og på kort tid har fått mange tilhengere, forklarte forsker ved HL-senteret Terje Emberland til studentmagasinet Argument da de omtalte bevegelsen i Norge. 

– I profesjonelt klippede og mye delte YouTube-videoer vises kjekke og friske ungdommer som ønsker å ta et oppgjør med la racaille – ‘søppel, avskum’ – som skitner til Frankrikes gater. De identitære annonserer seg som en bevegelse ‘for unge europeere som er stolte over sine røtter og sin avkomst’, og ser på europeerne som en urbefolkning, som blir truet av innvandring, forklarte Emberland.

Saken fortsetter under annonsen.  

Mer organisert

I chattegrupper på WhatsApp har også lokale innbyggere gjort forsøk på å organisere seg. Det har blitt spredd videoer av lokale som demonstrerer kampteknikker med kniv, og tidligere denne måneden ble en person pågrepet etter å ha delt en video der han truet en migrant med machete.   

«Identitarios» fremstår som mer organisert enn disse gruppene. De har sin egen nettside, et partiprogram, manifest og Youtubekanal. Her snakker de om nasjonal identitet og innvandring, men også om sin motstand mot coronatiltak som portforbud, bruk av munnbind, vaksiner og coronatesting.

På Facebooksiden til organisasjonen deler de bilder og videoer av migranter, voldssituasjoner, demonstrasjoner og nasjonalistiske budskap.

Migrantene skal flyttes

For tiden bor det over 2000 migranter på hotell i kommunen hvor det nå varsles demonstrasjoner, men sosial, inkluderings og innvandringsminister José Luís Escrivá har sagt at regjeringen skal ha flyttet alle disse til nye migrantleirer innen 15. februar. 

– Med oppstarten av Las Canteras i midten av neste måned har vi opprettet alle leirene og vil kunne overføre de mer enn 7000 migrantene som er på hotell, sier Escrivá.

Demonstrasjoner i sør

Det er ikke første gang det oppstår protester sør på Gran Canaria. Det begynte allerede tidlig i desember, da historien om en ung kanarisk mann som angivelig hadde blitt banket opp av migranter ved Anfi del Mar begynte å sirkulere i sosiale medier. I dagene som fulgte ble det klart at saken hadde flere sider, og en spanjol ble pågrepet i forbindelse med saken.

I mellomtiden hadde videoer, rasistiske ytringer og fremmedhatet allerede begynt å spre seg med god hjelp av falske nyheter, og i dagene som fulgte var det en spent stemning i Arguineguín sørvest på øya.

Saken fortsetter under annonsen.  

Rundt 80 lokale innbyggere tok til gatene for å vise misnøye med situasjonen. Det endte med trusler, rasistiske utrop og flere truende situasjoner.

Det ble lagt ut oppfordringer om å «vise styrke» i sosiale medier og det skal også ha deltatt personer fra Las Palmas i protestene, som endte med at politiet måtte bortvise flere personer.  

– Folket er lei

Blant annet samlet en rekke folk seg utenfor hotellet Arguineguín Park der det bor migranter. Her ropte de «Ut«, «Vi er lei av mishandlere«, «Send de ut av hotellene» og «Folket er lei».

Politiet måtte gripe inn for å stoppe de sinte innbyggerne fra å ta seg inn på hotellet. Flere migranter ble eskortert bort fra sentrum for deres egen sikkerhet, og de ble anbefalt å holde seg inne på hotellene til situasjonen roet seg. 

Gatevold i Las Palmas

I Las Palmas har det den siste tiden vært flere sammenstøt mellom lokale og migranter. 

I Las Rehoyas-nabolaget i øyas hovedstad Las Palmas har det blitt hengt opp et banner med et budskap rettet mot statsminister Sánchez: «Pedro Sánchez. Korrupt. Det finnes ikke senger for så mange mennesker i Las Rehoyas.» står det skrevet i svarte bokstaver.

Forrige fredag brøt det igjen ut slåsskamp mellom innbyggere og migranter fra Nord-Afrika. Etter et angivelig ransforsøk i Calle Montujurra, der to lokale innbyggere ble knivstukket, slått og ranet, har stemningen blitt verre.

På lørdag brøt det ut en ny slåsskamp i nabolaget mellom Calle Montejurria og Calle Virgen de Begoña, og denne gangen var det en migrant som fikk skader i ansiktet og på overkroppen. Vitner har fortalt avisen La Provincia at både de lokale og migrantene som var involvert var bevæpnet med kniv.

En person ble slått bevisstløs og ble liggende i gata, men ingen ble alvorlig skadet.

Saken fortsetter under annonsen.  

Bråk og vold i Mogán

Det har også oppstått flere voldshendelser og bråk ved hoteller som innlosjerer migranter og i gatene sør på Gran Canaria. 

18. januar ble et tilsynelatende uprovosert angrep på en parkeringsplass filmet og mye delt. I ettertid ble det også spredd falske nyheter om at en person ble drept i hendelsen, men dette viste seg senere å ikke stemme.

Gatevold i San Fernando de Maspalomas:  

Mer politi

Etter den lange rekken voldshendelser både i turistområdene i sør og hovedstaden i nord, har har politiet advart kraftig mot å legge ut truende meldinger og videoer i sosiale medier. De sier de følger med på gruppene, og at enkelte videoer og meldinger kan vise seg å være straffbare. 

Samtidig har flere fagforeninger for agenter i Guardia Civil bedt om forsterkninger og bedre utstyr. Betjentene frykter for sin egen sikkerhet når de må rykke ut til disse hendelsene, ifølge fagforeningene.

Selv om politiet har økt tilstedeværelsen i området er det fortsatt spenninger i nabolaget. Folk frykter nye voldshendelser.

Etter hendelser som dette, der møbler og stein ble kastet mot politiet ved et hotell som innlosjerer migranter etterlyste fagforeningene bedre utstyr og forsterkninger til sørsiden av Gran Canaria:  

Forsterkninger til Mogán

På onsdag lovet regjeringen at de vil sende ytterligere 22 agenter fra Guardia Civil til kommunen under et møte med sikkerhetsrådmann i Mogán kommune, Mencey Navarro.

Guardia Civil har allerede utstasjonert reservestyrker fra Tenerife i kommunen for å øke innbyggersikkerheten, men dette er et kortvarig tiltak som ble gjort på forespørsel fra ordfører Onalia Bueno.

Den semi-militære politistyrken sier de vil opprettholde disse forsterkningene med agenter fra andre enheter dersom det ikke lar seg gjøre å beholde reservestyrken i kommunen.

Saken fortsetter under annonsen.  

– Vold kan vi ikke løse med vold

Kanariøyenes president, Ángel Víctor Torres har manet til ro, men samtidig presisert at problemet ikke skal ignoreres.

– Alle migranter som utøver vold må, i henhold til loven, utvises, hjemsendes eller bli plassert på egnet plass. Vold kan vi ikke løse med vold, sa Kanariøyenes president Ángel Víctor Torres nylig til Cadena Cope.

Kanariøyenes president, Ángel Víctor Torres. Foto: Gobierno de Canarias

 

Lokale politikere i demonstrasjoner

Lokale politikere har heller ikke gått stille i dørene. Lederen i departementet for sosiale rettigheter på Kanariøyene har beskyldt ordfører Onalia Bueno i Mogán for å bidra til å spre fremmedhat. Hun har ved flere anledninger truet med å bøtelegge hotellene som innlosjerer migranter, og har ikke lagt skjul på at hun ønsker migrantene ut av kommunen.

– Ikke kast bensin på bålet med fremmedfientlige og kvasifascistiske taler. Vi står overfor et enestående fenomen. Regionen har aldri beskyttet så mange barn – mer enn 2000 – og ikke under noen omstendighet er det et alternativ å sette de på gata. La ordføreren komme med alternativer. Jeg liker folk som kommer med løsninger og ikke problemer, sa Noemí Santana til Canarias Ahora som tilsvar på truslene fra ordføreren.

Innbyggere demonstrerte mot innlosjering av migranter på hotell i Puerto Rico sør på Gran Canaria. I front, gikk ordfører i Mogán, Onalia Bueno. Foto: Bård Ove Myhr

 

Høyreradikale krefter

Tidligere i vinter deltok Bueno på demonstrasjoner mot nettopp migranter på hotell – demonstrasjoner som også lederen for det høyreradikale partiet Vox deltok på. 

Gruppen bak protestene – en gruppe som kaller seg «Redd turismen i Mogán» – tok avstand fra partiet Vox i forkant av demonstrasjonen, men det hindret ikke lederen Abascal fra å tiltrekke seg et stort pressekorps. Han ville sette inn marinen for å stoppe migrantbåtene.

Den kontroversielle partilederen i det høyreradikale partiet Vox stjal showet under demonstrasjonen i Puerto Rico 4. desember i fjor. Foto: Bård Ove Myhr

 

– Aktiv politikk mot rasisme

Presidenten i øyrådet på Gran Canaria, Antonio Morales, har etterlyst en en aktiv politikk mot rasisme.

– Det er mennesker som har risikert livet ved å gå på en båt for å krysse Atlanterhavet, og til og med blitt vitne til hvordan deres venner dør i forsøket. De sitter stille hele døgnet, de er uten noen som helst form for aktivitet, de er nervøse og det oppstår friksjon mellom de. Tusenvis av mennesker kan ikke bli konsentrert og overlatt hjelpeløse i en krise som dette. Aktiv politikk mot rasisme og fremmedfrykt er nødvendig, sa Morales under en pressekonferanse.