Inkluderings- og innvandringsdepartementet ventet i flere måneder på at Forsvarsdepartementet skulle stille fasiliteter til rådighet for migranter på Kanariøyene. Regjeringen på Kanariøyene visste hele tiden at militære ledere på øygruppen var villige til å huse migranter fra første stund. Dette ble likevel ikke gjort fordi Forsvarsdepartementets politikk har vært at hæren kun skulle assistere Innenriksdepartementet i humanitært arbeide, men aldri gi fra seg fasiliteter.

Konflikter i regjeringen

Uenigheten mellom Forsvarsdepartementet og Innenriksdepartementet er årsaken til at Arguineguín-leiren ble overfyllt, og at tusenvis av migranter har levd under meget kritikkverdige forhold. Denne konflikten er også grunnen til at flere tusen migranter nå er plassert på coronastengte hoteller på øygruppen, etter at sosialministeren måtte be om hjelp fra turistsektoren. Dermed startet en storstilt innkvartering av migranter på hoteller og i leilighetskomplekser både i Mogán og San Bartolomé de Tirajana.

 

På disse hotellene bor det nå 6000 immigranter

 

Mangelen på samarbeid mellom departementene førte til at visestatsminister Carmen Calvo måtte ta Forsvarsdepartementet til forhandlingsbordet, men dette ble først gjort etter at Kanariøyenes president, Ángel Víctor Torres, tok kontakt direkte med statsminister Pedro Sánchez for å finne en løsning.

Politisk uenighet

Uenigheten mellom Forsvarsdepartementet og Innenriksdepartementet gikk så langt at førstnevnte krevde betalt av sistnevnte for drivstoff da det ble snakk om at forsvaret skulle låne ut et fly for å transportere migranter fra Kanariøyene.

Det er liten tvil om at denne uenigheten først og fremst handler om politisk innflytelse. Innenriksminister Fernando Grande-Marlaska har lenge jobbet for å avmilitærisere sitt eget departement, noe som har blitt tatt dårlig imot hos for eksempel Guardia Civil, som først og fremst er en militær institusjon. En direkte konsekvens av dette er for eksempel at sikkerheten og overvåkningen rundt migranter i Arguineguín utføres av det nasjonale politiet og ikke Guardia Civil, som i utgangspunktet skal ha ansvaret for sikkerheten i havner og ved inngangspunkter til landet.

Ikke som i 2006

Når over 30 000 migranter kom til Kanariøyene i 2006 deltok hæren aktivt fra første stund, og bidro med kritiske ressurser for å opprettholde sikkerhet og innkvartere migranter. Det militære fengselet i La Isleta ble raskt omgjort til et midlertidig mottak. Faktisk regnet militære ledere på Kanariøyene med at en lignende ordre skulle komme direkte fra Madrid denne gangen også, men det skjedde altså ikke.

Det første argumentet handlet om sikkerhetsproblemer dersom disse områdene ble demilitærisert. Sosial- og innvandringsdepartementet innså raskt at samarbeidsviljen hos kollegaene i Forsvarsdepartementet var lik null, og forsvarsministeren er en av få kritiske beslutningstakere som enda ikke har besøkt øygruppen etter at migrasjonskrisen oppstod.

Planen fremover

7000 mottaksplasser for migranter ved militære fasiliteter på Kanariøyene og i bygninger som tilhører Kapitalforvaltning fra omstrukturering av banker (Sareb). Det er planen Spanias regjering har lagt frem som svar på den pågående migrasjonskrisen. En del av den politiske linjen i planen er at ingen migranter skal overføres til fastlandet, til tross for at flere regioner i landet har tilbudt seg å hjelpe. Målet er å demonstrere at Kanariøyene ikke er en mulig rute til Europa, i et håp om å stanse den ulovlige innvandringen.

I møte med de massive utfordringene har Kanariøyenes president sagt at han «gjør opprør», og at han nekter å la Kanariøyene bli det nye Lesbos. Det ligger mye politikk i denne uttalelsen, for president Torres står ikke stødig ved neste valg dersom denne situasjonen fortsetter. Migrasjonskrisen truer også regjeringssamarbeidet han har, der partiene Podemos, Nueva Canarias og utbryterpartiet Agrupación Socialista Gomera styrer sammen med sosialistpartiet PSOE.

 

Nekter å sende migranter til fastlandet

 

Satt på gata – to ganger

Det ble ikke bedre da 227 migranter ble satt på gata i Arguineguín forrige tirsdag, etter det som beskrives som en kommunikasjonsfeil. På fredag kom også beskjeden fra sosialminister Escrivá og innenriksminister Marlaska om at migranter skal bli på Kanariøyene frem til de kan sendes hjem. Torres har hele tiden understreket at han ikke vil la Kanariøyene bli til et fengsel for de som ønsker seg videre til Europa. Nå blir øygruppen nettopp det.

På grunn av coronakrisen er grensene mellom mange land stengt. Det gjør at hjemsendelser midlertidig er satt på pause.

Mangel på koordinasjon

Tirsdagens hendelser viser at visepresidenten på Kanariøyene, Román Rodríguez, har rett når han sier det er mangel på koordinasjon mellom departementene. Da 227 migranter ble satt på gata utenfor teltleiren i Arguineguín, uten mat, ly eller vann ble det dråpen som fikk begeret til å renne over for flere politikere.

Mogáns kontroversielle ordfører, Onalia Bueno, har i flere måneder bedt om at leiren stenges. Da migrantene ble satt på gata leide Bueno inn busser og fraktet migrantene til Plaza de la Feria i Las Palmas. Her ble de satt av på trappa til regjeringens delegasjon på Kanariøyene.

Nok en gang ble de overlatt til seg selv, og innbyggere i Las Palmas følte de måtte ta saken i egne hender. De stilte opp med mat og vann til migrantene.

 

– En koordinasjonsfeil, sier regjeringsdelegaten

 

2300 mennesker på 400 kvadratmeter

Ordføreren var rask med å legge skylden på regjeringens delegasjon, og har bedt regjeringsdelegaten om å gå av. Samme dag som migrantene ble sendt på gata var det over 2300 mennesker i leiren som måler 400 kvadratmeter. Her var de plassert på bakken under åpen himmel, og måtte ligge på den glovarme asfalten i flere dager. Det har vært stille fra regjeringsdelegaten, men de har sagt at noe lignende ikke skal skje igjen.

Politiet har på sin side forklart at migrantene ble satt fri fra leiren etter at politiet forsøkte å komme i kontakt med innvandringsministeren uten å få svar. Timer senere sørget likevel departementet for at migrantene som ble satt på gata fikk plass på hotell.

Fra en leir til en annen

Siden tirsdag har Innenriksdepartementet jobbet på spreng for å flytte migranter fra Arguineguín-leiren til andre fasiliteter. I den anledning har en ny leir blitt satt opp i Barranco Seco nord på Gran Canaria. Den nye leiren har kapasitet til 800 personer, mens det allerede bor over 6000 migranter på coronastengte hoteller.

De sentrale myndighetene ønsker å få migrantene ut av disse hotellene, spesielt etter at turistsektoren selv har lagt frem krav om dette i et håp om å redde turismen på Kanariøyene.

Forhandlinger

Regjeringen legger mye inn i forhandlinger med Marokko, Senegal og Mauritania. Fører ikke disse frem vil krisen fortsette frem til været og forholdene på havet gjør det vanskeligere å reise over til øygruppen i båt. Til sommeren blir det igjen gunstige forhold for båtene, og da øker migrantstrømmen nok en gang dersom ikke samarbeidet mellom landene forbedres.

Skammens leir

Arguineguín, som tidligere var kjent som «norskebyen» – en favoritt blant nordmenn som ønsket fredelige og trygge omgivelser i en rolig by tilpasset norske turister – har nå fått internasjonal oppmerksomhet. Leiren i Arguineguín har fått kallenavnet «skammens leir» av mediene, og blitt fordømt av Human Rights Watch og politikere på grunn av umennesklige forhold.

Situasjonen har blitt et alvorlig problem for kanariske myndigheter, bedrifter og ikke minst hele turistsektoren. 35% av brutto nasjonalprodukt på Kanariøyene kommer fra turisme, og med en «skammens leir» midt i turistsonen på Gran Canaria kan man ikke lenger si at det bare er coronaviruset som holder turistene på avstand.

 

Flyktningleiren: – I ferd med å kollapse, sier kilde på innsiden

 

Folk er redde

Det har også mange nordmenn gitt uttrykk for i kommentarfeltene på sosiale medier. Mangel på informasjon, falske nyheter, rykter og fryktbasert propaganda fra personer med politiske motiver har ført til at både nordmenn og andre turistgrupper sier de ikke lenger vil til Gran Canaria på grunn av situasjonen. Pandemien har selvsagt hovedansvaret for den nåværende situasjonen, men «skammens leir» bidrar neppe til å øke reiselysten.

Et nytt Lesbos

Og mens det hele pågår som verst har fem regioner i landet sagt ja til å hjelpe, men blir nektet av Innenriksdepartementet. Budskapet er klart: Kanariøyene er ikke en rute inn i Europa. Resultatet er at mange av de 19 000 migrantene som har kommet til øyene så langt i år blir sittende fast. I praksis betyr det at Kanariøyene blir et nytt Lesbos dersom strømmen av migranter fortsetter.