140 år med tomater:
Fra prøvedyrking til millioneksport
Det hele startet i 1885, da dampbåtene begynte å ankomme Gran Canaria via det nybygde havneanlegget i La Luz. Med dem kom handel, håp – og tomater.
Siden den gang har tomatdyrking vært en hjørnestein i kanarisk økonomi og identitet.
Det som i utgangspunktet var et lite eksperiment av en britisk havnearbeider, Mr. Blisse, i Valle de los Nueve i Telde, utviklet seg raskt til en eksportnæring av dimensjoner.
Tomateventyret tar form
På slutten av 1800-tallet kom selskapene på rekke og rad. Britiske navn som Hudson & Fyffe og Elder & Dempster gikk sammen, og det ble starten på storstilt eksport.
I flere tiår var det britene som styrte showet: De sto for frakt, priser, og hvem som fikk hva.
Bøndene fikk frø, gjødsel og forskudd – men måtte selge tilbake tomatene sine til fastsatt pris.
Så tok kanarierne over
På 1930-tallet skiftet makten hender. Nå var det kanariske eksportører som styrte, med familienavn som Bonny, Naranjo, Verdugo og Quintana i spissen.
Hele 200 eksportører var registrert da krigen brøt ut i 1939 og eksporten stoppet brått.
Men etter krigen tok det seg opp igjen. Storbritannia valgte tomaten som første spanske importvare, og 50- og 60-tallet ble en ny gullalder.
Dette var «tomatboomen», med hektisk aktivitet i pakkhus, på åkrene og langs kaiområdene der båtene ventet.
Bak glansen: harde liv
Mange av dem som jobbet i tomatindustrien levde under tøffe forhold. Arbeiderne – ofte hele familier – bodde i enkle skur nær plantasjene og pakkhusene.
Kvinnene sto lange dager ved pakkebordene, og leilendingene - de som fikk lov å dyrke på en bondes grunn mot en del av avkastningen - tok hele risikoen hvis avlingen slo feil.
Først i 1970 fikk tomatarbeiderne samme rettigheter som øvrige arbeidere i Spania.
Samfunn vokste fram
Flere tettsteder på Gran Canaria – som Vecindario, El Tablero og La Aldea – vokste fram nettopp rundt tomatindustrien.
Folk kom fra innlandet for å jobbe, og mange av barna deres fikk derfor tilgang på høyere utdanning, og har i dag blitt leger, lærere og ingeniører.
Fra Covent Garden til Canary Wharf
Tomatene fra Kanariøyene satte også spor i London. På markedene i Covent Garden, og senere ved de moderne byggene i Canary Wharf, ble de lastet av skipene som bar merket “Canary Islands Produce”.
Som journalisten José Luis Jiménez forklarer, stammer navnet fra stedets rolle under andre verdenskrig, da det ble brukt som lager for landbrukseksport – først og fremst tomater, agurker og bananer – fra Kanariøyene.
På midten av 90-tallet eksporterte Kanariøyene over 350 millioner kilo tomater. Men så kom problemene: skadedyr, sykdommer og tøff konkurranse fra Marokko.
I dag er det bare rundt 350 hektar igjen med tomatdyrking – men kvaliteten er fortsatt i toppklasse.
Et tomatfolk
Det kan virke som en saga nær slutten, men mange tror fortsatt på en ny vår for kanarisk tomat.
Med riktig støtte kan tomaten igjen bli en stolt eksportvare. For dette er mer enn bare en grønnsak – det er kanarisk historie. Eller som det sto på kassene som gikk til Liverpool og Hamburg: Canary Islands Produce.
