Meninger:
Den tause generasjonen
Hva spanske 45-åringer lærte – og ikke lærte – om diktaturet.
Annonse
Spania var et fascistisk diktatur i nesten førti år. Det er lett å glemme for oss nordmenn som kjenner landet mest som feriedestinasjon.
Mange blir overrasket når de hører at general Francisco Franco styrte landet med jernhånd fra 1939 til sin død i 1975.
Enda mer overraskende er det kanskje at mange spanjoler som i dag er rundt 45 år gamle, knapt lærte om dette på skolen.
På 1980- og 1990-tallet, da dagens 45-åringer vokste opp, var Spania formelt et demokrati. Likevel bar samfunnet preg av det man kaller el pacto del olvido – en «pakt om glemsel».
Annonse
Dette var en stilltiende enighet om at man ikke skulle rippe opp i fortiden, ikke stille spørsmål, ikke kreve rettferdighet.
Det viktigste var stabilitet og en fredelig overgang. Resultatet? En hel generasjon vokste opp uten ordentlig kunnskap om de mørkeste kapitlene i Spanias moderne historie.
Skolebøkene nevnte kanskje Franco, men unngikk detaljer.
Få lærte om de politiske fangene, om sensuren, torturen, henrettelsene eller om de tusenvis av forsvunne som ligger i umerkede massegraver rundt i landet.
Annonse
Diktaturet ble presentert som et tilbakelagt stadium – ikke som et åpent sår.
Denne kollektive tausheten har hatt en pris. Mange i denne generasjonen sliter med å uttrykke egne meninger, å stå opp for seg selv, eller å ta del i samfunnsdebatt.
De er oppdratt i en kultur der man ikke snakker om det vonde, ikke utfordrer autoriteter og heller velger konsensus fremfor konflikt.
I dag, flere tiår senere, er det endelig bevegelse. Med nyere lover om historisk rettferd og demokratisk minne, forsøker Spania å rette opp i den manglende oppgjørskulturen.
Annonse
Men mange i den tause generasjonen står igjen i et slags emosjonelt vakuum – opplært til å tie, og uten ord for det de aldri fikk anledning til å forstå.
Dette bør også vi i Norge tenke over. Hva skjer når et samfunn velger glemsel fremfor sannhet? Hva skjer med barna som vokser opp i skyggen av en fortid ingen tør snakke om?
Det er først når vi våger å se tilbake med åpne øyne at vi virkelig kan gå fremover.
Har du noe på hjertet?
Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.
