Flyktningkrisen: Slik er migrantsituasjonen på Kanariøyene nå

Share on facebook
Share on twitter
Share on email
Annonse

Rundt 7000 migranter bor fremdeles på hotell sør på Gran Canaria, til tross for planen om å opprette syv flyktningleirer som skulle overta denne oppgaven innen nyttår. Så langt er bare leiren ved den gamle León-skolen i Las Palmas operativ, og her befinner det seg rundt 260 migranter.

18. desember ble de første overflyttingene av migranter fra hotellene i sør til denne leiren påbegynt. Også migranter fra et mottakssenter i Casa del Marino til denne leiren har blitt utført, ifølge avisen Canarias Ahora.

Flere plasser om få uker

Innvandringsdepartementet har forsikret om at nye fasiliteter skal stå klare innen få uker i El Matorral på Fuerteventura og i en militærleir på Gran Canaria. De to skal til sammen ha kapasitet for rundt 650 mennesker, og er stilt til disposisjon av Forsvarsdepartementet.

Nylig ble de siste migrantene flyttet fra hotellet Puerto Azul i Puerto Rico. Rundt 760 migranter har bodd på dette hotellet i løpet av krisen som har vart siden i sommer.

Annonse

Statssekretær Hana Jalloul har i et intervju med radiokanalen Cadena Ser sagt at en stor innsats har blitt gjort for å omgjøre fullstendig forlatt infrastruktur til verdige fasiliteter for å huse migranter. Disse leirene holder langt fra noen hotellstandard, men består ikke bare av teltfasiliteter. Også forlatte bygningsmasser har blitt pusset opp og tilpasset for å fungere som mottak for migrantene.

Regjeringens plan er at migrantene som kommer til øygruppen skal bo her mens asylsøknaden deres blir vurdert. Dersom asylsøknadene blir innvilget er ønsket at disse skal sendes videre til fastlandet.

Annonse:


Byggestans på Tenerife

Det er også planer om mer midlertidige fasiliteter, slik som ved Las Raíces og Las Canteras-brakkene på Tenerife. Disse skal kunne huse henholdsvis 1450  og 1800 migranter, men arbeidet med å tilpasse områdene ble avbrutt i desember da byrådet i La Laguna beordret byggestans.

Ordren fra kommunen kom etter at ordføreren hadde sendt et brev til regjeringen der han hevdet å ha fått vite om prosjektet gjennom media. Han etterlyste derfor at arbeidet ble utført på lovlig vis og innenfor de krav som settes av kommunen. Foreløpig har arbeidet blitt gjenopptatt i Las Raíces, men ikke i Las Canteras.

Les også:

Innsikt: Derfor har migrantkrisen blitt så alvorlig

 

Truer med å bøtelegge hoteller

Samtidig har Mogán kommune fortsatt å true med å bøtelegge hoteller som huser migranter. Ordfører Onalia Bueno har gitt hotellene frist til 4. januar, og sier hun vil utføre inspeksjoner og pålegge sanksjoner til de hotellene som innkvarterer migranter etter denne datoen. Hotellenes kontrakter med staten for å huse migranter gikk ut 31. desember 2020. Ifølge tv-kanalen Antena 3 kan bøtene komme opp i 150 000 euro for hotellene.

Annonse:


Kommunen lener seg på en reguleringslov fra 2017 som forbyr bruk og utvikling av områder til andre formål enn det som er gitt tillatelse til. Kommunen mener denne loven dermed gjør innkvarteringen av migranter ulovlig, selv i midlertidige krisesituasjoner og under humanitære katastrofer.

Kommunen har også vist til turist- og moderniseringsloven fra 2013, der artikkel 23 pålegger eiere av hoteller å bruke disse til turistaktiviteter.

Neppe juridisk grunnlag

Til tross for de gjentatte truslene er det lite trolig at ordføreren kommer langt med disse. Onalia Bueno har møtt sterk kritikk fra flere hold på grunn av sine uttalelser, og er i tillegg under etterforskning for valgfusk under kommunevalgene i 2015 og 2019.

Både politikere og jurister har påpekt at hotellene ikke har innført permanente endringer i typen drift, men at de midlertidig benytter fasilitetene på grunn av en krisesituasjon og humanitær katastrofe – med Spanias regjering sin velsignelse.

Et kongelig dekret ble 20. oktober utstedt, som godkjenner en direkte overføring av nesten to millioner euro til Røde Kors for å finansiere tiltak for å ivareta migrantene som ankommer. Blant utgiftene som er spesifisert er innleie av eiendom frem til 31. desember 2020.

Annonse:


 

Kan være grunnlovsstridig

Jurister har også pekt på rettspraksisen i den spanske grunnlovsretten, som har gjort det klart at tiltak som dette, når de er motivert av rase eller nasjonalitet, strider mot den spanske grunnloven.

Onalia Bueno har selv sagt i et intervju med den baskiske kringkasteren EiTB at avgjørelsen om å bøtelegge hotellene er tatt på bakgrunn av at de innkvarterer mennesker som «ikke er lovlige, som ikke er spanske». Ordføreren i Mogán har dermed gjennom sine egne uttalelser gjort truslene om bøter juridisk tvilsomme, og muligens grunnlovsstridige.

Beskytter mindreårige med lovdekret

Kanariøyenes regjering har nylig godkjent et dekret som skal beskytte nettopp hotellene mot Onalia Bueno. Dette retter seg spesielt mot de hotellene som huser mindreårige migranter, og er allerede publisert i statsbladet på Kanariøyene. Med dette dekretet gjør altså myndighetene på øygruppen det helt klart at bruk av hoteller er lovlig, og spesielt når det er snakk om mindreårige migranter.

Rundt 2400 av migrantene på Kanariøyene er enslige mindreårige, ifølge Canarias 7.

Kommer migranter fremdeles

Mens arbeidet for å sette opp egnede mottak fortsetter har ikke migrantstrømmen fra Vest-Afrika stoppet, og nesten daglig kommer det nye båter til øygruppen. Likevel er det langt fra nivået i høst, da det til tider kom over 1000 migranter på et døgn til Kanariøyene.

Den midlertidige leiren som ble satt opp i Arguineguín-havna, og som fikk tilnavnet «skammens leir», er borte. Her levde tusenvis av migranter under umennesklige forhold mens de ventet på svaret på coronaprøven. Kilder som Canariavisen snakket med i oktober fortalte om en leir på bristepunktet, og inntrykket var at den provisoriske teltleiren kunne kollapse når som helst.

Annonse:


 

Spenninger

Men selv om denne skampletten i havna nå er borte og migrantene er flyttet til andre fasiliteter, har ikke roen senket seg helt over den lille fiskelandsbyen sørvest på Gran Canaria.

I desember brøt det ut bråk etter en slåsskamp mellom migranter og en kanarisk ung mann. Det førte til protester og bråk i Arguineguín, og lokale innbyggere marsjerte mot hotellet Arguineguín Park der mange migranter nå bor. Senere skulle det vise seg at det var flere versjoner av hendelsen som førte til protestene, og en spansk statsborger ble pågrepet i saken.

Les også:

Gir 50 000 euro til Røde Kors for å bekjempe Covid-19 i Niger

 

Hat og fremmedfrykt

I perioden da dette foregikk ble det også spredd mye hat i sosiale medier, og stemningen i byen var amper blant lokalbefolkningen. Migrantene var usikre, og ble rådet til å holde seg inne frem til situasjonen roet seg.

Noen uker senere går livet videre i den lille fiskelandsbyen, for selv om turistene og de fleste overvintrende nordmenn har uteblitt i år på grunn av pandemien er byen lang fra noen spøkelsesby. Folk går på café, de går på butikken, og ungene leker i parken. Migrantene som bor på hotellene er igjen ute å trekker litt frisk luft.

Annonse:


Pisker opp stemningen

Fra tid til annen dukker det opp hendelser som pisker opp stemningen i sosiale medier. Når det har oppstått konflikter mellom migrantene eller lokalbefolkningen har personer med politiske motiver brukt sakene for å bygge opp under hat og frykt.

Faktum er at disse sakene som regel løses raskt av sikkerhetspersonell som er satt til å passe på ved hotellene. Andre ganger må politiet tilkalles, og beklagelige hendelser som denne får plutselig mye oppmerksomhet.

Les også:

Rasisme på bussen: – «La den svarte kvinnen reise seg»

 

Får ikke nok mat

Ubekreftede rykter blant personer med kjennskap til migrantenes situasjon sier nå at de ikke får nok mat. Det har ført til at de samler seg utenfor butikkene i håp om bidrag fra lokalbefolkningen som handler. Også deres egne handlevaner har endret seg, og det er ikke lenger brus og godteri de handler for de få lommepengene de har. Nå er det melk, ris og annen mat det går i når det skal handles.

Annonse:


 

Stabiliserer seg

I ukene som kommer skal flere fasiliteter åpnes. Situasjonen er langt fra normal, men den er mer stabil enn den var tidligere i høst.

Vinterværet gjør også at færre våger seg ut på den livsfarlige ferden fra Afrikas vestkyst til Kanariøyene. Under overfarten fra Vest-Afrika til Kanariøyene har 1851 migranter mistet livet fordelt på 45 havarerte båter i 2020, ifølge en ny rapport fra flyktningorganisasjonen Caminando Fronteras.

Selv om situasjonen fremdeles er meget alvorlig er det stort sett fredelig i den vakre kommunen sørvest på Gran Canaria, som vanligvis tiltrekker seg tusenvis av nordmenn på vinterstid. Vaksinen gir nytt håp om at turistene kommer tilbake snart, og at de da kan sjekke inn på hotellene som hadde vært stengt hvis det ikke var for migrantene.

Add New Playlist