Etter sju måneder er hotellene snart tømt for migranter på Kanariøyene. 4. september 2020 ble de første 160 migrantene innlosjert på et coronastengt hotell, og siden da har tusenvis fulgt etter.

De første 160 migrantene ble sendt på hotell etter å ha tilbragt fem netter på bakken i Arguineguín-havna, og tiltaket var et umiddelbart svar på en humanitær katastrofe som stadig forverret seg.

Den samme uken ble ytterligere 135 migranter sendt på hotell. Etterhvert som stadig flere ankom ble dette en utstrakt løsning, ettersom hotellene allerede var stengt på grunn av pandemien.

Før april

Innvandringsminister José Luis Escrivá har lovet at alle migrantene skal være ute fra hotellene før april. De skal sendes til en av de seks leirene som er satt opp på Gran Canaria, Fuerteventura og Tenerife.

Frem til torsdag bodde det fremdeles 1700 migranter på hotell, ifølge de siste tallene fra regjeringsdelegasjonen på Kanariøyene.

De siste dagene har flere migranter blitt sendt fra Vista Oasis-hotellet til Tenerife-leirene, men hvor mange som er flyttet er foreløpig uklart.

To busser

Fredag morgen kjørte to busser fra sørsiden på Gran Canaria til havna i Agaete, der migrantene ble satt på båten til Tenerife klokken 16, på vei til Las Canteras-leiren.

Escrivá forklarte på torsdag under en pressekonferanse at de mer enn 23 000 migrantene som ankom øygruppen i båt i fjor var «uventet».

8000 på hotell

Han fortalte også at det på det meste var over 8000 migranter på hotell på Kanariøyene. I dag er de fleste flyttet til en av leirene.

– Vi nådde over 8000 migranter på hotell i slutten av 2020. For øyeblikket er det rundt 1800 igjen, og innen slutten av måneden skal alle overføres til de nye mottakene. Hotellene vil bli ledige og migrantene skal være i mottakssentrene våre, sa Escrivá under pressekonferansen.

Dette er leirene

På Gran Canaria er det tre slike mottakssentre: Canarias 50-leiren på en militærtomt nord på øya, den nedlagte skolen León, og et lagerbygg som er stilt til disposisjon av Bankia.

På Tenerife er det to: Las Canteras og Las Raices. Sistnevnte har fått krass kritikk for sine dårlige leveforhold og gjentatte slåsskamper.

Den siste leiren er i El Matorral på Fuerteventura, ved et mottak som ble brukt som interneringssenter under båtkrisen i 2006.

5700 plasser

Disse leirene har til sammen plass til rundt 5700 migranter, i tillegg til de eksisterende mottaksplassene på Kanariøyene.

Den siste leiren som åpnet var i Bankia-lageret, der organisasjonen Cruz Blanca tar hånd om rundt 80 marokanske migranter.

I tillegg til leirene som huser migranter over lengre perioder finnes det også en leir i Barranco Seco, som tok over etter at Arguineguín-leiren ble nedlagt på grunn av umennesklige forhold og for liten kapasitet.

I denne leiren skal migrantene kun anholdes i tre døgn mens de identifiseres, coronatestes og tildeles en plass ved et av mottakene. Også denne leiren har blitt kritisert for brudd på menneskerettighetene, spesielt for å anholde migranter over de tillate 72 timene.

Frykter Las Raices-leiren

Denne fredagen skal også to hotell som har innlosjert migranter ha stengt, slik Canariavisen skrev om på torsdag. Dette har ført til at rundt 200 personer fra Senegal stilte seg i kø for å søke asyl hos politiet i Las Palmas på torsdag.

Mange av migrantene frykter at de overføres til Las Raices-leiren på Tenerife, som har blitt kritisert for matmangel, mangel på hygienetiltak og for at migrantene ikke har tilgang på varmt vann for å dusje.

Teltene i leiren er også kritisert for å være overfylte, og ved flere anledninger har det oppstått bråk i matkøene, der migranter ofte må vente i timevis.

Organisasjonen som driver leiren, Accem, har innrømt at det er for lite mat og at denne er av for lav kvalitet, skriver Canarias Ahora.

– Alle hadde reagert

Canariavisen har også snakket med migranter inne i leiren.

– Ja nesten hver gang skjer det noe, og ofte blir de som ikke er litt tøffe dyttet bak i køen. Maten ville jeg ikke gitt til mennesker, det er ikke nok. Alle hadde reagert om de fikk dette til middag, forteller en migrant til Canariavisen.

Han beskriver også et høyt konfliktnivå i leiren. Disse oppstår ifølge aktivister fordi migranter fra både Marokko og Vest-Sahara er plassert samme. Vest-Sahara er for tiden okkupert av Marokko.

– Det er under overflaten hele tiden. Det skal ingenting til og så smeller det men likevel setter de oss i samme leir. Jeg prøver å holde meg unna og jeg føler meg utrygg, forteller han til Canariavisen.

Fremmedfrykt

Siden migrantkrisen tilspisset seg i fjor høst har en rekke migranter blitt utsatt for rasistiske overfall, trusler og angrep.

Også lokale og nasjonale politikere har bidratt til å kaste bensin på bålet, der blant annet lederen for ytre høyre-partiet Vox, Santiago Abascal, har deltatt i demonstrasjoner.

Abascal og lederen for Partido Popular, Pablo Casado, har begge ytret at migrantkrisen fører til turistsvikten på øygruppen, til tross for at turistkrisen på øyene oppstod som følge av coronapandemien. Fortsatte reiserestriksjoner har gjort at denne krisen fremdeles pågår.

Andre politikere mener også at oppmerksomheten rundt migrantkrisen har ført til tap av turister.

Ana Oramas i Coalicion Canaria påpekte at bilder av 2000 personer på bakken i Arguineguín-havna på forsidene førte til at turister ikke lenger ville reise til Kanariøyene, da han snakket under et program på TV-kanalen Telecinco.

Ordfører Onalia Bueno i Mogán har også vært en ledende stemme mot innlosjering av migranter i turistkommunene.

26. november truet hun med å bøtelegge hotellene som fortsatte å innlosjere migranter, og hun har brukt sitt eget lokalpoliti for å inspisere to hotell som innlosjerte mindreårige mingranter.

Disse beskyldte hun for å bryte lokale forskrifter, fordi hotellene ble brukt til noe annet enn turisme.