Over 19 000 båtmigranter til Kanariøyene i år
Migrantkrisen er langt fra over på Kanariøyene, men problemene er mindre synlige. Bak kulissene har 2000 mennesker mistet livet i forsøket, ifølge den spanske flyktninghjelpen. «
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Så langt i 2021 har det ankommet 19 865 båtmigranter til Kanariøyene, viser den siste oppdateringen fra det spanske Innenriksdepartementet, datert 30. januar.
Migrantruta fra Vest-Afrika til øygruppen er verdens farligste og har tatt livet av rundt 2000 mennesker i år, viser tall fra både flyktningorganisasjonen Caminando Fronteras og den spanske flyktninghjelpen, CEAR.
Den internasjonale organisasjonen for migrasjon, IOM, opplyser imidlertid om 900 døde, så langt i 2021.
Migrantkrisen, som startet høsten 2020, førte til store utfordringer for mottaksapparatet i fjor.
Annonse
Mange ankomster, kombinert med coronakrise og treg respons fra myndighetene, førte til at migranter ble stuet sammen i improvisoriske teltleire.
Siden da har det blitt opprettet rundt 7000 mottaksplasser på Kanariøyene. Flere av disse i migrantleire på Tenerife, Gran Canaria og Fuerteventura.
Dette skjer når de ankommer
Migranter som ankommer Spania på irregulært vis blir testet for coronaviruset, før de plasseres i midlertidige mottak, kjent som CATE.
Annonse
Her skal de være til prøvesvar foreligger og migrantene er identifisert, noe som må skje før det har gått 72 timer.
Deretter flyttes migrantene til leirene, der de skal bo frem til saken deres er avklart. De har rett til å søke asyl i Spania – en mulighet mange benytter seg av.
På grunn av dårlige levekår i leirene velger mange å forsøke seg på reisen videre til fastlandet, der de har venner og familie. De fleste migranter ønsker ikke å bli på Kanariøyene, men vil til Europa.
Annonse
De har rett til å bevege seg fritt i Spania mens de venter på at asylsaken behandles, men reiserestriksjoner i forbindelse med pandemien gjør veien til Europa vanskelig for mange.
Plass til mange
Reiser til fastlandet har gått enklere i 2021 enn i 2020. Dette er hovedgrunnen til at mottaksapparatet ikke er like presset som i fjor.
Annonse
Det foregår også kontinuerlige hjemsendelser, men også disse er forsinket av pandemien.
Politiske spenninger mellom land som Marokko, der mange migranter setter seg i båten, og Spania, gjør ikke situasjonen enklere for spanske myndigheter.
I siste oppdatering som Canariavisen fikk fra regjeringsdelegasjonen på Kanariøyene, var det i underkant av 3000 voksne migranter i mottaksapparatet på Kanariøyene.
Disse blir tatt hånd om av staten, mens øyregjeringen må ta hånd om mindreårige.
Rundt 2500 av disse er innlosjert i fasiliteter satt opp under migrantkrisen i 2020. Belegget er på rundt 35%, ettersom kapasiteten er på 7000 personer totalt, fordelt over 6 leire.
Situasjonen var en ganske annen i 2020, da overfylte leire førte til konflikter, slåsskamper og demonstrasjoner blant migrantene.
Videoen under viser en reportasje fra februar 2021.No audio/video configured in the player.
Error loading media
REPORTASJE: Voldelige protester i migrantleir
Share this video
00:00
Live
00:00 / 00:00
Copy video url
Play / Pause
Mute / Unmute
Report a problem
Language
Back
Default
English
Español
Українська
Русский
Share
Back
Mow Player
Derfor kommer det så mange
Årsakene til at så mange migranter velger å trosse livsfarene, er sammensatte.
For mennesker fra Vest-Sahara er det mangel på økonomiske muligheter som står øverst på lista.
Områdene er i tillegg okkupert av Marokko og det foregår fra tid til annen voldelige konflikter som følge av dette.
I afrikanske land som Senegal og Mali foregår det væpnede konflikter, som er en viktig årsak til at mange velger å flykte, ifølge den spanske flyktninghjelpen CEAR.
Vestkysten i Afrika har derfor blitt en trykkventil, for migranter som søker etter et bedre og tryggere liv i Europa.
Migranter i disse landene har ingen gode muligheter for å reise på lovlig vis til Spania.
Endringer i migrantruten
Tidligere har de fleste båtene ankommet Gran Canaria – en øy som har god mottakskapasitet. Men de siste ukene har stadig flere båter kommet til Fuerteventura og Lanzarote, lengst øst på øygruppen.
Her er infrastrukturen langt svakere og øyene hadde store problemer med å håndtere de som kom i oktober og november.
30. oktober førte manglende kapasitet på Fuerteventura til at 48 menn, tre barn og 12 kvinner (inkludert tre gravide kvinner) måtte sove utendørs på havna, ifølge avisa Canarias Ahora.
Situasjonen var ikke ulik den som oppstod i Arguineguín i august 2020, da en gruppe på 70 migranter ble de første som fikk beskjed om å sove utendørs, på grunn av kapasitetsmangel. Senere skulle tusenvis av mennesker bo i den lille leiren, under meget dårlige forhold.
Setter ut lenger nord
Ifølge migrasjonspolitisk talsmann for visepresidenten på Kanariøyene, Txema Santana, skyldes ankomstene lenger nordøst på øygruppen at migranter nå reiser fra mer nordliggende områder.
– I år er det Dakhla og El Aaiún (Vest-Sahara journ.anm.) som stikker seg ut, forklarer Santana til Canarias Ahora.
Båtene som reiser fra sørlige strøk i Marokko ankommer vanligvis Lanzarote. De som drar fra El Aaiún kommer til Fuerteventura, mens båtene fra Dakhla og Mauritania ankommer Gran Canaria, skriver avisen.
Farlig at ruta endres
At rutene endres kan bety at flere vil miste livet. Strengere grensekontroll på grensene til Senegal og Mauritania gjør at folk drar lenger ut til havs for å unngå myndighetene.
– Denne kontrollen er veldig farlig, fordi folk drar lenger ut til havs for å unngå de og det resulterer i tap av båter, forklarer Santana.
Mindre rasisme i år
Til tross for at det har kommet like mange migranter i 2021 som i fjor, har det vært mindre rasistisk motivert vold og aktivitet på sosiale medier i år.
I 2020 oppstod det flere situasjoner der migranter ble truet og utsatt for vold. De ble skutt på med luftpistol, slått ned og truet med machete.
Mindre synlig
Santana tror dette beror på at migrantkrisen er mindre synlig nå – i tillegg til at situasjoner som den i Arguineguín ikke har funnet sted.
Da migrantleiren på Arguineguín-havna ble satt opp, gikk dette ut over lokale fiskere som mistet tilgangen på havna.
Migranter ble også plassert på hoteller i turistområdene sør på Gran Canaria, ettersom ingen kunne forlate øya som følge av pandemien.
– I fjor opplevde vi konsekvensene av dårlig ledelse som objektifiserte mennesker. Endringen fra 2020 har vært avgjørende. Da var livet og økonomien praktisk talt paralysert, sier Santana til Canarias Ahora.
Både falske og sannferdige nyheter om voldstilfeller og overgrep førte til demonstrasjoner og bråk flere steder, inkludert i den ellers så fredelige fiskelandsbyen Arguineguín.
Vold og kaos på migrantmottak
Senere førte også bråk, vold og kaos på hotellmottak for mindreårige i Puerto Rico til mye frustrasjon og frykt hos lokalbefolkningen.
Naboer til Puerto Bello-hotellet ble daglig utsatt for kasting av gjenstander, møbler og ubehagelig oppførsel fra ungdom som var plassert der.
Det ble senere avslørt av det skal ha foregått prostitusjon, seksuelt misbruk og narkotikasalg inne på mottaket.
Videoen under viser en av hendelsene ved hotellmottak i Puerto Rico, i februar 2021.No audio/video configured in the player.
Error loading media
Flere hendelser på migrantmottak denne uken
Share this video
00:00
Live
00:00 / 00:00
Copy video url
Play / Pause
Mute / Unmute
Report a problem
Language
Back
Default
English
Español
Українська
Русский
Share
Back
Mow Player
Voksne migranter som utga seg for å være mindreårige skal, ifølge en anonym rapport, ha voldtatt yngre gutter inne på mottaket.
Flere skal også ha prostituert seg for penger, ifølge rapporten, som også hevder at ledelsen ved mottaket visste om det som skjedde, uten å gripe inn.
Puerto Bello ble stengt i juli i år og saken etterforskes fremdeles.
Protester
Også voksne migranter ble plassert på coronastengte hoteller, noe mange mente ville ødelegge for oppstarten av turismen igjen.
Disse situasjonene førte til organiserte protestaksjoner flere ganger i Puerto Rico, sørvest på Gran Canaria.
I dag bor det ikke lenger migranter på hotellene sør på Gran Canaria.
