En ny lov som avkriminaliserer aktiv dødshjelp ble godkjent i kongressen på torsdag. Loven tar sikte på å gi et juridisk rammeverk til noe som av mange regnes som et sosialt rettighet.

Flertallet i kongressen stemte for forslaget, og resultatet etter avstemningen ble 198 stemmer for, 138 mot, og to som valgte å avstå fra å stemme.

Lovforslaget går nå til senatet, der det sannsynligvis får sin endelige godkjenning til neste år. I så fall blir Spania det sjette landet i verden som gjør aktiv dødshjelp lovlig.

Nederland, Belgia, Luxembourg, Canada og Colombia har allerede legalisert praksisen, og det samme har flere stater i USA – selv om det fremdeles er straffbart på et føderalt nivå i landet.

Dette er aktiv dødshjelp

Aktiv dødshjelp innebærer at en person får aktiv og direkte hjelp til å dø. For at aktiv dødshjelp skal regnes som lovlig må den som vil dø ta et informert og aktivt valg om dette gjentatte ganger. Kun personer som lider på grunn av en uhelbredelig sykdom eller tilstand som de selv anser som uholdbar, og som ikke har blitt bedre ved hjelp av andre metoder, kan få tilgang på aktiv dødshjelp på lovlig vis.

Aktiv dødshjelp innebærer som regel at en lege er direkte involvert i handlingen som avslutter livet til den som mottar aktiv dødshjelp.

Dette skiller seg fra assistert selvmord hvor personen må ta sitt eget liv, men får assistanse i prosessen, for eksempel ved at legemiddelet de skal ta skrives ut av en lege og gjøres klar til bruk av en hjelpearbeider. Dette er praksisen som er lovlig i Sveits, dit flere nordmenn har dratt for å avslutte sitt eget liv.

Slik gjøres det

Hvis pasienten er ved bevissthet må vedkommende informere sin lege om hvordan de ønsker å avslutte livet. Det er to metoder tilgjengelige: en består at at legemiddelet gis direkte til pasienten av en lege eller sykepleier. Den andre er som beskrevet over, der personen selv tar den dødelige dosen i sitt eget hjem eller på et sykehus.

I det nye lovforslaget kan enhver person over 18 år av spansk nasjonalitet, eller som er registrert innbygger i Spania, og som har kapasiteten til å ta et informert valg selv, motta aktiv dødshjelp. De må gjøre dette av egen fri vilje, og demonstrere at de er godt informert. Kun de som har en uhelbredelig eller kronisk alvorlig sykdom som medfører en utålelig fysisk eller mental lidelse kan søke om aktiv dødshjelp, ifølge lovforslaget.

Dette er prosessen

Prosessen for å få innvilget aktiv dødshjelp krever at man søker om dette i to separate søknader som skal leveres med femten dagers mellomrom. Hvis pasientens lege anser at døden er nært forestående kan en kortere periode aksepteres.

Dersom personen er fysisk handikappet kan en annen person over 18 år som er ved sin fulle kapasitet signere søknaden i nærvær av pasienten. Det må da påpekes at den som søker ikke er i stand til å signere selv.

Dokumentet må formaliseres med helsepersonell tilstede, som skal signere dette. Prosessen skal loggføres i pasientens journal.

Kontrollmekanismer

Loven krever også at en kommisjon skal bekrefte om kravene er oppfylt og sikre at prosessen følges som den skal. Alle regioner må ha en slik kommisjon, som skal informere legen så raskt som mulig om sin avgjørelse. Denne kommisjonen skal også gå inn i saker der legen har avvist søknaden om aktiv dødshjelp.

Kan helsepersonell protestere?

Ja, helsepersonell er i sin fulle rett til å nekte utførelsen av aktiv dødshjelp og handlinger som strider mot deres egne overbevisninger. Et register over leger som nekter å tilby aktiv dødshjelp skal opprettes.

Kan mindreårige motta aktiv dødshjelp?

Nei. Loven er klar på dette punktet: mindreårige kan ikke søke om aktiv dødshjelp.

Kan man nektes tilgang på aktiv dødshjelp?

Ja. Avvises søknaden skal dette gjøres skriftelig av den ansvarlige legen, med mindre årsaken er at legen nekter på samvittighetsgrunnlag. Pasienten kan klage til kontrollkommisjonen innen fem virkedager hvis søknaden blir avvist, og legen som avviser søknaden er pliktig til å informere pasienten om denne muligheten.

Hvem betaler?

Tilbudet om aktiv dødshjelp finansieres gjennom det offentlige helsevesenet.

Hva mener helsepersonell?

Den kollegiale medisinske organisasjonen har kategorisk nektet å akseptere lovforslaget, og peker på at en lege aldri med vilje skal påføre en pasient skade eller død, selv om det er pasientens ønske. Den spanske bioetiske kommite er også mot forslaget. Til tross for dette viser fire undersøkelser utført blant leger i Vizcaya, Madrid, Tarragona og Las Palmas at 67 prosent av de spurte var for en regulering av aktiv dødshjelp.

Hva mener spanjolene?

85% av spanjoler er for aktiv dødshjelp, ifølge en undersøkelse utført av Metroscopia i 2018.