På en diskret havnetomt i Arinaga på Gran Canaria ligger det båter på rekke og rad. Dette er ikke vanlige båter, men migrantbåter som bærer vitne om hvor omfattende migrantkrisen i 2020 var på Kanariøyene, og spesielt på Gran Canaria.
Her ligger båtene som kom inn til Arguineguín-havna i fjor, der mange tusen migranter tilbragte dager og uker i en leir som fikk tilnavnet skammens leir på grunn av de dårlige forholdene og menneskerettighetsbruddene som foregikk der.
De over 20 000 migantene som har satt livet på spill i jakten på en bedre fremtid tok en stor sjanse når de satt seg i båten. Ikke alle kom frem på den andre siden.
Historier som da en 12 år gammel jente ble vitne til at hennes ni år gamle bror døde og ble kastet på havet gjør inntrykk.
En av 16 dør
Ifølge flyktningorganisasjonen Caminando Fronteras døde 1851 personer fordelt på 45 forlis i 2020. Migrantruta fra Afrika til Kanariøyene er ansett som den farligste i verden, og en av 16 migranter kommer aldri frem i live, ifølge Infomigrants.net.
Caminando Fronteras mener mye av ansvaret ligger på redningstjenestene sin trege respons.
– De har ikke handlet som de skulle. De har kommet for sent til redningsaksjoner på den kanariske ruta hvor man visste hvor båtene var, og de har kommet 6 til 7 timer for sent. Det er tragedier som kunne vært unngått, sa talskvinne for organisasjonen Helena Maleno i desember.
ARKIVFOTO: Slik så det ut i Arguineguín-havna høsten og vinteren 2020, i leiren som fikk navnet «Skammens leir» av politikere og media. Foto: Bård Ove Myhr
Pandemien påvirker
Hva som ligger bak avgjørelsen om å sette livet på spill i en slik båt for å krysse havet varierer. Men at pandemien har spilt en stor rolle i krisen er det liten tvil om.
– De sosiale og økonomiske konsekvensene øker menneskers ønske og behov for å migrere, men samtidig begrenser de folks ressurser. De har mindre penger til å migrere, eller mulighet til å gjøre det på grunn av alle begrensningene for mobilitet. Dette er to motstridende krefter, og det er litt uklart for øyeblikket hvordan disse dynamikkene spiller seg ut, forklarer Bram Frouws fra forskningsinstituttet Mixed Migration Center i Geneva til den tyske kringkasteren DW News.
Offer for egen suksess
Men pandemien er ikke den eneste faktoren som spiller inn på migrantenes valg av rute.
Gode avtaler mellom Europa og transitt-land har gjort de mindre farlige rutene uaktuelle for mange. Avtaler med land som Niger og Libya gjør at disse landene gjør alt de kan for å stoppe migrantene før de kommer til kysten. Til gjengjeld får de mer økonomisk støtte fra Europa.
Strengere kontroll ved landegrensene og de tryggere rutene som ble brukt mye før har også gjort sitt for å påvirke valget av rute for migrantene, og Spania har på mange måter blitt offer for sin egen suksess.
– Du så det skjedde i Marokko og Spania året før. Du kunne se økningen fra Marokko til fastlandsspania og nesten en uke senere kom en ny pakke på 15 millioner euro i støtte til Marokko som en del av migrasjonssamarbeidet, som de kaller det, forklarer Frouws til DW News.
Marokko holdt sin del av avtalen og stoppet migrantene fra å forlate kysten. Antallet ankomster til Spania falt med over 4000 i første halvdel av 2020. Resultatet ble at migrantene satt seg i båter lenger sør, med destinasjon Kanariøyene.
Ut på anbud
I Arinaga-havna på Gran Canaria ligger restene av krisen i 2020.
Når været bedrer seg på havet mot sommeren vil ankomstene trolig begynne å øke igjen, og det eneste som er sikkert er at flere migranter vil miste livet på verdens farligste migrantrute.
I mellomtiden skal vrakingen av båtene i Arinaga ut på anbud.