Siste
Tegning: DALL-E
Kommentar:

–⁠ Det er rom for alle på menyen

Vi nordmenn er flinke til å påpeke andres feil på sosiale medier.


Dette er en intern kommentar. Den gir uttrykk for journalistens egen mening.

Dette synes spesielt å gjelde to ting her på Kanariøyene: folk som er så til de grader harry at de kaller øya for «Granca», og nordmenn som drister seg til litt norsk mat mens de ferierer eller bor på øya.

At mange av de som får mentale spasmer av «Granca», tror navnet på øya er «Grand Canari» er paradoksalt. Og litt komisk.

Men nå som vi (foreløpig) har lagt debatten om «Granca» bak oss, etter at vi påpekte hvordan navnet også brukes av lokale i diverse sammenhenger på God morgen Norge 23. februar, må nordmenn finne noe nytt å krangle om.

At vi ikke unner hverandre å spise det vi selv har lyst på, ser ut til å være den nye trenden. 

Nylig har en nemlig den debatten blusset opp – igjen. Det gjør den hver gang noen så mye som nevner norsk mat i en av de mange Facebook-gruppene for nordmenn på Gran Canaria.

Og som vanlig synes enkelte at det er passende å moralisere over andres valg av norsk mat fremfor lokal kanarisk cuisine. Selv er de meget bereist, må du forstå. 

Ironien er tykk når nordmenn, som hygger seg med italiensk spaghetti eller tysk schnitzel, kritiserer andre for ikke å spise «lokalt nok».

De fleste som kommer med slike kommentarer har neppe spist en eneste kanarisk rett i sitt liv. Og nei, biff med overkokte grønnsaker og Knorr bearnaise blir ikke kanarisk av at kokken tror en appelsinskive og drinkparaply hører hjemme på tallerkenen.

Å reise til utlandet betyr heller ikke nødvendigvis at man må forlate alle sine kulturelle vaner ved grensen. I likhet med folkeskikk, er det fint å ikke legge igjen alt på Gardermoen.

Så hvorfor denne tilsynelatende indignasjonen over at noen velger fiskeboller over Ropa Vieja? Over at nordmenn som bor i utlandet noen ganger savner maten de vokste opp med?

Hvis vi virkelig ønsker å omfavne lokale matkulturer, er det masse spennende du kan prøve fra det kanariske kjøkken. Etter å ha prøvd det meste, laget det meste selv, og spist Gofio med den største selvfølge i en årrekke, er det likevel noe tiltalende ved å la smaksløkene besøke gamlelandet fra tid til annen.

Så neste gang du er på Kanariøyene, eller sliter litt over gjennomsnittet med å scrolle videre når noen nevner norsk mat – husk at heller ikke kanariere spiser utelukkende kanarisk mat. Det er rom for alle på menyen.

Enten det er tapas eller torsk, la oss feire mangfoldet på tallerkenen vår uten å moralisere andres valg. 

Og hvis du har lyst til å prøve noen av våre egne oppskrifter på kanarisk mat, har jeg samlet et lite utvalg her: