Fremtiden til Anfi står på spill når Lopesan og Cazorla møtes i retten

Det Lopesan-eide selskapet Isla Marina S.L krever milliongjeld fra Cazorla og vil slå selskapet konkurs. Cazorla hevder Lopesan driver med skittent spill. Denne tirsdagen er partene i retten. «


Nye rettskonflikter er nå på gang mellom Cazorla og Lopesan – de to deleierne i Anfi-gruppen, som opprinnelig ble startet av nordmannen Bjørn Lyng.

Arvtagerne til Lyng solgte sin 50% eierandel i Anfi til Lopesan for 41,2 millioner euro, bare to år etter at den spanske høyesteretten dømte Anfi for ulovlige timesharekontrakter 15. januar 2015.

Retten dømte for øvrig også Anfi for brudd på lover som forbyr hastesalg og salgsteknikker som er designet for å lure eller presse kjøpere til å signere de ulovlige kontraktene.

Dommen førte til et ras av rettsaker mot Anfi-gruppen, fra misfornøyde kunder som så sitt snitt til å komme seg ut av kontraktene.

Salget førte til at Lopez-familien, som eier Lopesan, måtte samarbeide med erkerivalen sin i Cazorla-gruppen, skriver The Canary News.

De to partene har møtt hverandre i retten før, og Cazorla står også bak det kontroversielle Tauro-prosjektet. Kort fortalt mistet Anfi Tauro konsesjonen for drift av stranda etter grove avtalebrudd, og stranda er i dag tilbake på offentlige hender og gjenåpnet.

Denne tirsdagen var det igjen tid for rettskonflikt. Lopesan krever at Cazorla blir slått konkurs. Flere underselskaper eid av familien har allerede blitt nettopp det, slik Canariavisen skrev om mars.

– Fremtiden til de to selskapene i gruppen, Anfi Sales og Anfi Resorts, står på spill, skriver Canarias Ahora.

30 millioner euro i gjeld

Konflikten som har foregått i kulissene har altså havnet i retten, der et underselskap av Lopesan, Isla Marina S.L krever 30 millioner euro fra Cazorla. Retten må ta stilling til om Santana Cazorla kan betjene gjelden.

Cazorla-gruppens advokater hevder på sin side at Lopesan driver med skittent spill, fordi selskapet lenge har ønsket å overta hele ansvaret for Anfi-gruppen.

Selv om de to gruppene eier 50% andel hver, har Cazorla en såkalt «gylden aksje» som gir de en dobbeltstemme i visse saker som omhandler regnskap og valg av ledere.

Den utestående gjelden kommer fra et lån på 95 millioner euro som Anfi fikk i 2004. Disse pengene skulle gå til å refinansiere gjeld og investere i nye hoteller.

De siste tre avdragene ble aldri betalt, inkludert en stor nedbetaling på 23 millioner euro. Gjelden ble kjøpt opp av et annet Lopesan-selskap, Isla Marina SL, som en del av kjøpsavtalen med Lyng-familien. Derfor skylder Cazorla nå Lopesan penger.

Til tross for at Lopesan for eksempel kan hente inn gjelden via eiendommer som stod som pant i det opprinnelige lånet, og som i dag har en verdi på nesten fire ganger så mye – over 116 millioner euro – men Lopesan peker på at disse eiendommene kommer med egen gjeld.

Må sette av penger til tidligere kunder

Lopesan har også stilt seg i veien for at noen av disse eiendommene blir solgt for å dekke gjelden. Men regnskapet som ble presentert i forrige uke viste et tap på 54 millioner euro, noe Anfi har forklart med å peke på kunderettsakene mot de.

Anfi har blant annet blitt rådet til å dekke det de blir dømt til å betale i retten til sine tidligere kunder, for å unngå at retten beslaglegger midler fra selskapet.

Det er blant annet tilfellet i sakene mot selskapet Canarian Legal Alliance (CLA), som har vunnet en rekke saker mot Anfi i retten, til verdier på rundt 40 millioner euro. Anfi hevder å ha betalt rundt ti millioner av dette kravet, mens Canarian Legal Alliance hevder de skylder nærmere 54 millioner euro.

Skal ha skjult flere millioner

Anfi-gruppen er for tiden under etterforskning av retten i San Bartolomé de Tirajana for å skjule penger, med mål om å unngå å betale gjelden sin til tidligere kunder.

Selskapet skal ha skjult flere millioner euro på utenlandske kontoer, for å unngå utbetaling av erstatningskrav til sine tidligere kunder.

I juli 2020 kunne Canariavisen melde at vi hadde identifisert et kontonummer som tilhørte selskapet i Norge, spesifikt hos Nordea.

Nordea ønsket bare å kommentere dette på generelt grunnlag, da vi stilte spørsmål ved kundeforholdet og den påståtte ulovlige praksisen fra Anfi sin side.

– Vi har ikke anledning til å kommentere på forhold knyttet til enkeltkunder. Generelt er det å bekjempe økonomisk kriminalitet en del av vår daglige virksomhet, hvor vi kontinuerlig gransker kundeaktiviteter. Dersom vi oppdager uregelmessigheter rapporterer vi dette til relevante myndigheter. Nordea aksepterer ikke å bli misbrukt i forbindelse med økonomisk kriminalitet, skrev kommunikasjonsdirektør i Nordea, Christian Steffensen, på e-post til Canariavisen.

Vi snakket også med kunder som signerte kontrakt i 2015 og som bekrefter at de betalte inn depositum på den norske kontoen, bare måneder etter at Anfi tapte sin første sak i høyesterett. Det var på den samme tiden at store pengesummer begynte å forsvinne fra Anfi-gruppens spanske kontoer.

De første som omtalte at utenlandske kontoer ble brukt for innbetaling for å unndra innkreving var magasinet Inside Timeshare.