Dette er en leder. Den gir uttrykk for denne avisens mening.

Arguineguín har blitt en versting når det gjelder boligpriser. De sosiale forskjellene mellom bemidlede nordmenn og helt normale, kanariske familier, knuser boligdrømmen for mange.

Når nordmenn og andre bemidlede nordeuropeere flytter inn, må den kanariske lokalbefolkningen flytte ut.

I lokale Facebook-grupper skriver flere om sitt ønske: å bo i byen de vokste opp i. Det er bare ett problem:

De har rett og slett ikke råd til å bo i sin egen by, og på sosiale medier gir de uttrykk for sin harme over prisene – med nordmenn som eksempel.

– Jeg skulle ønske vi kunne bo her for alltid, men det er høye husleier og tanken på å kjøpe et hus er en drøm. De går alt for langt med prisene. Til slutt er det bare nordmenn som blir, og de som ankommer utenfra med mye penger, skriver en ung kanarisk kvinne i kommentarfeltet.

Den unge kvinnen er langt fra alene.

– Arguineguin blir en by av og for utlendinger. Det som var og det som er, sier en annen.

Misnøyen er til å ta og føle på.

Må flytte

Stadig flere kanariske familier blir nå tvunget til å flytte lenger nord på øya. Mye av årsaken ligger i hvilke krav nordmenn har til boligene sine.

Vi skal ha sol, stor balkong, åpne flater og flotte, store vinduer med havutsikt. Aircondition er nærmest en selvfølge for mange, og vi skal selvsagt ha veldig god plass. Fiber og norsk TV må være innlagt.

Alt dette har ført til en byggeboom de siste tiårene – og det er ikke lokalbefolkningen det bygges for.

De siste årene har det vært konstante utbygginger av både parkeringshus, blokker og boligbygg med navn som «Sydenbygg 1» og «Sydenbygg 2».

– Arguineguín på 80-tallet var en kjent og hyggelig kystby. Nå er det konstruksjon og støy overalt, påpeker en annen kanarier.

Det skal godt gjøres å finne en leilighet til under tusen euro i måneden i Arguineguín. Har du en familie som trenger flere rom er det tilnærmet umulig.

Og er den kanariske familien heldig, finner de en leilighet med lavere standard som de kanskje har råd til – i alle fall frem til eieren bestemmer seg for å pusse opp, for å ta inn norske pensjonister med fete lommebøker.

Lønna holder ikke

Med en årlig gjennomsnittslønn på 20,763 euro brutto i 2019, lå Kanariøyene nest nederst på lønnskalaen i Spania. Det er ingen grunn til å tro at pandemien har gjort dette noe bedre.

Trekker vi fra skatt sitter ikke mange igjen med over 15.000 euro i snitt.

Skylder på politikerne

Selv om vi nordmenn brukes som eksempel gjentatte ganger i kommentarfeltene, er det myndighetene som får skylda:

– Hvis ikke kommunen ordner opp vil folketallet fortsette å gå ned, slik det har gjort i årevis. En skandale og en urettferdighet for oss som hadde hjemmet vårt i denne byen, tordner et gruppemedlem.

Ruller man litt lenger ned, ser man igjen «noruegos» i kommentarfeltet. Denne gangen fra en mann i 30-årene.

– Jeg kommer ikke til å klare det. Langt mindre å betale 800 euro i måneden, som en nordmann ville betale, skriver han.

Mangel på reguleringer

Flere påpeker samtidig at det ikke er nordmenn de har noe imot. Det er mangel på reguleringer og en elendig boligpolitikk i kommunen de vil til livs.

– Det er virkelig en skam at vi som vokste opp her og har jobbet der i så mange år, ikke har råd til husleie i dag. Dette har blitt ren galskap. De ba meg om nesten 1000 euro for en ettromsleilighet. Det er klart at et par norske pensjonister som tjener 3000 euro har råd, men jeg kan ikke, sier en ung kvinne, og legger til:

– Byen har blitt et unikt sted, utelukkende for utlendinger. Noe jeg ikke kritiserer, men jeg mener at myndighetene må regulere det og ha rimelige boliger for de som jobber der.

Innlegget er bare ett av mange. Det startet da noen delte et bilde av byen, slik den så ut på 90-tallet.

Mange som vokste opp i byen har i dag flyttet til byer som Vecindario, der boligene er billigere. Der vil ikke nordmenn bo. Det blåser for mye.

Vondt

Det er vondt å lese om hvordan kanariske familier føler seg presset ut av egen by. Av oss. Av boligene våre.

Enda mer vondt er det å vite at myndighetene har gjort minst mulig for å stoppe utviklingen.

Gigantiske prosjekter fra utenlandske selskaper på sørsiden av Gran Canaria resulterer i mange flotte hoteller og nybygg.

Skader ikke å bremse litt

Løsningen er ikke å slutte med dette, men det skader ikke å bremse litt - hvis man samtidig bygger ut flere boliger som lokalbefolkningen har råd til.

Da må det reguleringer som fungerer etter hensikten på plass. Det tror ikke denne avisen at det nåværende kommunestyret evner å gjennomføre.

De velger heller å låne kommunen, og dens innbyggere, til langt opp etter ørene. Mogán kommune har ubalanse i regnskapet, men låner samtidig millioner av euro for å ekspropriere eiendommer.

Samtidig står fattige kanariere i kø for sosialhjelp i en flere uker lang kø, og mens de venter er det er opp til frivillige å hjelpe. Frivillige som kommunen kastet ut fra sine lokaler og som flere hundre familier er avhengige av for å dekke det mest grunnleggende.

Hvis matsituasjonen i Mogán er et eksempel på hvordan kommunen behandler sine egne, er det naivt å tro at boligproblemet blir løst med det første.