Bak båtene som smugler migranter fra Afrika til Kanariøyene er det som regel alltid en gruppe menneskesmuglere. I en reportasje i avisen La Vanguardia står smugleren «Akram» (ikke hans virkelige navn) frem i det som mest av alt ser ut som et forsøk på utpressing.

Akram har bidratt til å tjene 70 000 euro på migranter som reiser til øygruppen, og det var bare i oktober og november 2020.

Akram har nok å gjøre. På to måneder har han sendt seks båter til Kanariøyene.

– Hvis du drar over havner du i fengsel. Noen har sendt 27 båter og politiet har tatt de. Da må du bare tilbringe fire eller fem måneder i fengsel, fordi du betaler og forlater fengselet, men du må kontrollere deg selv, forteller han til avisen.

Økt etterspørsel

Han forteller om stor etterspørsel blant de som søker etter et bedre liv på den andre siden.

– Nå er det stor etterspørsel, folk kommer fra hele Marokko, og prisene stiger.

Ifølge han selv har prisene på en billett steget fra 1500 til 2000 euro per person. Akram kan tjene rundt 5000 euro per tur.

Smuglerne har sine papirer i orden

Han forteller også at kapteinen på disse båtene alltid har sine egne, spanske papirer i orden. De kamuflerer seg godt blant migrantene som ankommer, men få dager senere er han på vei tilbake til Marokko.

Billettprisen skal ikke bare dekke kapteinens andel. Rundt 20 000 euro går til å anskaffe selve båten, og drivstoffet som trengs for den lange og farlige reisen. 10 000 går til bestikkelser hvis politiet velger å se en annen vei, ifølge Akram.

Drar om natten

Når nattens mørke kommer inn over kysten i Vest-Sahara og Marokko begynner menneskesmuglernes arbeidstid. De drar helst om natten, for da er det enklest å unnslippe den marokkanske kystvakten og politiet.

Området disse smuglerne jobber fra er relativt stort. Avganger skjer som oftest 10 - 110 kilometer utenfor Dakhla, i marrokansk-okkuperte Vest-Sahara.

Slutter hvis EU og Spania betaler

Akram er ikke i tvil om hva som vil få han til å slutte som menneskesmugler:

– Hvis Spania og EU betaler meg så slutter jeg å sende migranter til Kanariøyene i morgen.

– Gode kontakter

Han er ikke redd for å bli tatt.

– Politiet og smuglerne er interessert i migrering. Vi tjener penger sammen. Hver andre eller tredje måned arresterer de en smugler for å vise at de gjør jobben sin, men jeg er ikke redd. Jeg har gode kontakter, forteller Akram.

Han sier han fokuserer utelukkende på marokkanske kunder, og at han tilbyr sine passasjerer en garanti:

– Hvis kundene mine blir innhentet og returnert til kysten, garanterer jeg at de blir sendt tilbake uten ekstra kostnad. Bare marokkanere, jeg sender ikke afrikanere lenger. De har ikke penger og er ikke til å stole på. Hvis politiet tar de avslører de deg, sier han.

– Frykten i ansiktene deres

Men også Akram forteller at han sliter med samvittigheten når han sender mennesker ut på den livsfarlige ferden.

– Det minuttet når de går ombord i båten er litt vanskelig. Du ser frykten i ansiktene deres, de redde blikkene, og du innser risikoen. Det øyeblikket er vanskelig, men så glemmer jeg det. Jeg sover ikke på 48 timer. Jeg er nervøs for at noe skal skje. Senere, når de ankommer og sender meg videoer, føler jeg meg glad, og sover i 24 timer i strekk, sier han.

Internasjonalt samarbeid

I et forsøk på å begrense den kyniske menneskesmuglingen som foregår har det nasjonale politiet, Guardia Civil og de marokkanske sikkerhetsstyrkene samarbeidet. Agenter derfra er utstasjonert på begge sider, og det jobbes for å avsløre hvordan disse nettverkene opererer, og hvem som står bak.

Men når båtene ankommer er det som regel stille blant migrantene. Ingen vil si hvem som hjalp de over. Ingen vil utpeke kapteinen ombord. Det kan føre til hevnaksjoner mot både de selv og familiene deres i hjemlandet.