Gran Canaria har knapt nok økt antallet turister siden 2015, til tross for at turistsektoren på verdensbasis har skutt i været. 

De siste årene har økningen vært på knappe tre prosent for Gran Canaria, mens andre øyer har lokket til seg stadig flere turister. 

Lanzarote har fått 400 000 flere besøkende i den samme perioden. Det er opp 14,2%. Tenerife har økt med 16% og tiltrakk seg 700 000 flere årlige turister i 2022 enn i 2015. 

Etter pandemien er det helt klart Gran Canaria som har gjort det verst. 10% færre turister reiste til øya i 2022, med 3,2 millioner turister. Tenerife tiltrakk seg 4,9 millioner. 

Henger bakpå

Hotelleiere og andre bransjefolk frykter nå at Gran Canaria blir hengende bakpå, mens de andre øyene tar over, og de mener synkende standard på reisemålet må ta mye av skylda. 

Sjefen for turisteierforeningen FEHT i Las Palmas sier det er manko på gode nok hotellplasser med fire og fem stjerner. 

– De siste hotellene som åpnet var Baobab og Radisson. To stykker på femten år. Det er ingenting, sier Mañaricua.

På Tenerife har det derimot blitt innført flere byggestopper for å hindre turismen i å vokse ut av kontroll. Før dette ble det gitt flere lisenser til nye luksushoteller, og øya har i dag 129 fire- og femstjerners hoteller med til sammen 71 727 sengeplasser. 

På Gran Canaria er det bare 87 slike hoteller, med 45 367 sengeplasser, viser tall fra regjeringen på Kanariøyene. 

Synkende standard

Men hotellene er ikke den eneste bekymringen til FEHT-sjefen. Også den synkende standarden på kjøpesentre og i turistbyene er alarmerende, mener han. 

De fleste kjøpesentrene er over 40 år gamle. Mange er nedslitte, og i visse tilfeller så falleferdige at kommunene vil tvangsrive de. 

– Dagens turister vil ikke ha disse utslitte kjøpesentrene. Hvis de blir renovert forandrer man hele området til det bedre, mener han. 

Klager på strandtjenestene

Også strandtjenestene har fått gjennomgå sør på Gran Canaria. Slik Canariavisen har skrevet om tidligere, er det både mangel på solsenger, gammelt utstyr, søppel og ikke minst uryddige strandtjenester som preger turistområdene. 

I Puerto Rico tok kommunen nylig over driften fra det private selskapet Puerto Rico S.A., som mistet sin konsesjon etter å ha vært der siden 70-tallet. 

– Vi har vært her en uke nå. I den tiden har de ansatte et par ganger glemt å ta betaling, og de har spurt gjester om de kan betale for andre gjester som tilfeldigvis ikke har kort. Det virker veldig amatørmessig. Må bare si at selskapet som mistet konsesjonen var mange hakk over i ryddighet og struktur, skriver leseren Svein Erik Stene på e-post til Canariavisen. 

Han er en av mange som har tatt kontakt med Canariavisen etter at kommunen tok over. 

– Kun senger på ca en tredjedel av stranda, tross av hovedvekten av badegjester er godt voksne og eldre folk. Man må jo opp før hanen galer for å få seg en seng, skriver et medlem av Facebook-gruppen Nordmenn i Puerto Rico. 

– Helt enig. Alt for få senger. Vi har vært der 09:30 og det er jaggu ikke ei seng å oppdrive. Synes det er rart hele greia, skriver en annen. 

Noen beskylder også de strandansatte for å ta betalt for å holde av solsenger. 

– Hva er det egentlig som foregår? Kan en «reservere» spesifikke senger for en dag eller ønsket periode? Er dette mot ekstrabetaling eller er de strandansatte korrupte, spør et medlem i kommentarfeltet. 

Andre har kritisert manglende renhold og overfylte søppeldunker på strendene. 

Canariavisen tok kontakt med turistkontoret i Mogán kommune for å få svar på hvorfor det er så få solsenger. Vi stilte også spørsmål om ansatte holder av solsenger mot betaling, og om søppelet. 

Disse spørsmålene rettet vi til turistråd Alba Medina Alamo i november.

– Antallet solsenger er det som er autorisert av Kystverket. Dette med arbeiderne og renholdet av stranda skal vi se nærmere på, og om nødvendig skal vi ta grep for å rette opp i dette, sier turistråd Alba Medina Alamo i Mogán kommune til Canariavisen. 

Også FEHT-presidenten anerkjenner problemene på strendene. 

– Strandtjenestene og opplevelsen gjestene har på stranda er også et problem vi må takle. Solsengene, strandbarene og promenadene er eldgamle.

Han mener også at det må på plass flere gode vannparker og fritidshavner for luksusbåter, for å tiltrekke seg et rikere publikum. 

– Vi trenger at den politiske ledelsen tar grep, sier han.