Mens det norske Utdanningsforbundet sier at Norge mangler 27 500 lærere, står de i kø for å søke drømmejobben på den populære ferieøya. 

For tiden har Den norske skole – eller Colegio Noruego som den også kalles – lyst ut stillinger for både avdelingsleder ved videregående og flere lærerstillinger. 

Rektor Kjartan Paulsen er selv relativt fersk i jobben, etter at han måtte ta over for Benedikte Grongstad da hun gikk bort.

Vi slår av en prat med han i lunsjpausen på kontoret hans. I en travel hverdag som rektor for rundt 200 norske elever, må intervju og mat kombineres. 

– Det kommer søknader hele tiden. Vi hadde en stilling i regnskap ute i en bare en uke, og det kom mange godt kvalifiserte folk. Det er nok mange som har lyst til å oppleve dette, og som ser på det som et eventyr. Så er det jo en del som er her nede allerede,  som kanskje har jobbet på hjemmekontor og ser mulighetene, forteller Paulsen. 

Heller ikke lærere er vanskelig å få tak i, forteller han. 

– Når det gjelder lærerstillinger så er det veldig mange som søker på de. Det er ikke et problem å få tak i folk. Der jeg kommer fra, i Brønnøysund, er det en utfordring å få tak i kvalifiserte lærere. Det er det ikke her. Mange synes det kan være ok å prøve et år, andre har lyst til å være lenger når de først har fått prøvd det, forteller rektoren. 

 

God lønn, men dyr leie

For lærerne ved skolen er det flere trekkplaster. Klimaet på Gran Canaria sies å være verdens beste. Skolen ligger sør på øya og har rundt 300 soldager i året, med en gjennomsnittstemperatur som minner om en god norsk sommer hele vinteren.

Skolen tilbyr rundt 90% av lønnsnivået i Norge. Med langt lavere levekostnader på Gran Canaria kan man leve godt på det. 

– Men leieprisene kan godt sammenlignes med mange steder i Norge, sier rektoren, og peker spesielt på den «norske stripa» fra Arguineguín til Puerto Rico. 

Selv synes rektoren det har vært spennende å få jobbe på Gran Canaria til nå. 

– Det er veldig spennende. Det er forsåvidt noe jeg kunne tenkt meg til å gjøre i flere år. Det var en tilfeldighet at det ble Gran Canaria for meg da. Men klimaet er jo noe for seg selv. Man må jo bare sende hjem noen bilder for å gni det litt inn, ler han. 

Utfordringer i utlandet

Det å være lærer i nordmenns ferieparadis byr riktignok på egne utfordringer. Å måle utviklingen til barna er vanskelig, når mange bare er her i seks måneder eller et år. 

–  Det er en utfordring for det sosiale og for oss som skole, for å se om det vi gjør virker, forklarer Paulsen.

Det er også et mindre nettverk av helse- og veiledningstjenester for både elever og voksne. Skolen har egen sosiallærer som jobber med ungdommen. For ungdom som sliter psykisk betyr det et mindre støtteapparat. Det informerer skolen om når man har lyst til å starte opp.

– Vi er jo ikke en norsk kommune med støtteapparat. Vi er en institusjon for oss selv. Vi har jo et samarbeid med Sjømannskirka, hos deres familieveiviser, og med PPT Utland, men i Norge har man kanskje psykiatri, ungdomstjeneste, BUP og norsk barnevern. Vi har jo barnevern her også, men det fungerer annerledes enn hjemme, forklarer han. 

Andre regler

Det finnes også andre ting som er helt ulikt fra en skole i Norge. I Spania er det blant annet strenge sikkerhetsregler, som innebærer høye gjerder og lukkede porter rundt skolen. 

– Det er noen regler vi må forholde oss til, som vi ikke er vant til i Norge. I Norge kan elevene også gå hjem alene. Det er ikke gitt at det er greit her. Her må de hentes eller ha samtykke, helt opp til 10. klasse, forklarer rektoren. 

Elever og lærere må også forholde seg til en ganske snodig kuriositet: solregelen. 

– På vår, sommer og høst kan ikke barna være ute i sola etter klokka 12. Det er det Statens Strålevern og Utdanningsdirektoratet som har bestemt. Det gjelder kun her på Gran Canaria. Og så gjelder jo ikke den regelen for de som er på helsereiser, for de skal jo være ute i sola. Det er andre tider og vi må passe på sola litt, men vi har jo patio med skyggeområder, så det går greit, sier Paulsen. 

De ansatte er også underlagt spanske lover og regler, for eksempel rundt fridager, sykefravær og lønnsutvikling. 

Praksisplass i syden

For unge lærerstudenter som fryser på vei til jobb og skole i Norge, høres det kanskje ut som en drøm å få praksisplass på Gran Canaria, der solen skinner året rundt og klimaet beskrives som verdens beste. 

For lærerstudenten Maria Louise Brynjelsen ble den drømmen til virkelighet, da hun fikk praksisplass på Den norske skole. På kort varsel kastet hun seg rundt, fant en leilighet på Facebook og satt seg på flyet. 

Vi møter henne i skolens kjøkken, der hun og lærerne planlegger matlaging for elevene. 

– Det er jo veldig spennende. Det er litt utenom det vanlige og jeg får oppleve noe nytt og variert. Jeg jobber litt hjemme mens jeg tar utdannelsen også, så nå får jeg virkelig sett forskjellen på den norske skolen her og hjemme, sier hun. 

Noe av det mest unike er de små klassene, mener hun. 

– Det er jo mindre klasser og noen er slått sammen. Så det blir litt annerledes og man må tilpasse seg mer.

Men det har også sine fordeler, ifølge Brynjelsen:

– Man kommer tettere på elevene, og det er ganske kjekt. Det er uvant å komme fra en stor klasse til så små. Det er kjekt at man får den kontakten med elevene på den måten. I store klasser er det vanskelig å hjelpe alle, forteller hun. 

Mer handlekraft enn i Norge

Iris Aagesen har vært kontaktlærer på barnetrinnet i fem år. Hun reiste til Gran Canaria med mann og barn, og har ikke sett seg tilbake. I dag studerer hun sosialpedagogikk og karriereveiledning, er kontaktlærer og har ansvaret som rådgiver. 

Hun må jevnlig til Norge på grunn av utdanningen. Der er det mye snakk om etater og samarbeid, men hun opplever at Den norske skole på Gran Canaria er mer handlekraftig når noe først skjer. 

– På denne skolen får du lov til å være lærer. Måten skolen er organisert på gjør at det er mye mindre tid som går vekk til vas. Det er jo sikkert ikke vas, men vi har besøk av PPT to ganger i året. I Norge har du det hver uke. Jeg følte at det var veldig mye møter for å møtes i Norge, og mye dokumentasjon, forteller Aagesen.

– Her er det mer handlekraft hvis noe skjer, så jeg opplevde at ting ble tatt tak i raskere og slått ned på raskere. 

Aagesen tror utskiftningen av elevene bidrar til at negative miljøer og trender ikke setter seg like godt på skolen som hjemme i Norge.

– Utskiftningen gjør at spesielt de negative miljøene ikke setter seg, og elevene her er kjempeflinke til å ta i mot nye mennesker og bli kjent med nye folk, sier hun. 

En annen ting som skiller skolen fra andre hun har jobbet på, er oppfølgingen av elever som trenger ekstra hjelp. Skolen har blitt kjent for sitt arbeid med dysleksivennlig undervisning. 

– Jeg var spesialpedagogikk-koordinator i Norge. Å komme ned på denne skolen, sånn som spes-ped-avdelingen er organisert, er helt fantastisk. Jeg synes elevene her får veldig god oppfølging. I Norge følte jeg vi skulle sjonglere mange baller i lufta, men her er fokuset på elevene veldig bra, avslutter hun.